Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Boligmarkedet

Spørsmål. Har “Norway bond 10 year / 5 year” noe påvirkning på styringsrenten ? Så den gikk opp 10% en dag for litt siden, nå 17% iløpet av 1 mnd.

Det er statens opplåning, og omtales gjerne som risikofri siden det er svært lav sannsynlighet for at (den norske) staten skal stille inn betalingene. At rentene på denne går opp betyr at markedet priser inn en noe høyere rentebane enn tidligere.

3 Likes

Du mener “prisen på denne” og ikke “rentene på denne” vel?

Uansett så trodde jeg at det var et inverst forhold mellom pris på bond og rentenivå i samfunnet. Dvs om rentenivået synker så øker prisen på bond, og omvendt. Det svinger sammen med om pengemengden i samfunnet er i likevekt eller ikke. Er rentene lavere eller høyere enn likevekten så øker og minsker det etterspørsel etter penger. De som depositer til bankene for utlån flytter dermed pengene mellom bankene og bond avhengig av om rentene er en bedre deal enn bond for øyeblikket. Dermed oppstår dette inverse forholdet. Så hvis prisene på bond øker så ville jeg trodd det betydde at rentene i samfunnet generelt er blitt lavere (evt forventninger om at de blir lavere).

Det er nettopp et slikt forhold mellom pris og renter som du påpeker på alle obligasjoner og derfor var jeg nøye med å skrive at det er rentene som går opp slik at det ikke kunne feiltolkes.

Siden denne renten er nærmest risikofri så svinger den selvsagt i takt med styringsrenten. Men det er en fast rente så det betyr at det er markedets prognose på snittet av styringsrenten over perioden.

Når rentene på statsobligasjonene med lang løpetid går opp (og prisen ned) som vi har sett nå, priser markedet altså inn en noe høyere rentebane enn tidligere.

1 Like

Janno skriver " Så den gikk opp 10% en dag for litt siden, nå 17% iløpet av 1 mnd."

Når han snakker om prosenter på 10 og 17 så er det vel selve prisen på bond han mener har økt? Det kan jo ikke stemme at rentene man får på bondene er 10-17 prosent, de vil jo vanligivs være bare være 2-3 prosent eller circa noe sånn.

2 Likes

Det er prosentvis forandring av rentene, så om renten går fra 1% til 2% så har den steget med 100%

2 Likes

Prisene stiger, gjelden øker, men inntektene står stille

4 Likes

http://forum.hegnar.no/thread.asp?id=2328257

Property hits levels of unaffordability not seen since before the financial crisis as house prices rise by almost £3k in June

1 Like
3 Likes

Økende nedskrivninger på kredittkortgjeld hos Bank Norwegian.

Ser man i rapporten så er over 6% av brutto utlån misligholdt ved utgangen av Q2.

https://www.banknorwegian.no/Documents/NO/InvestorRelations/Reports/Bank%20Norwegian%20delårsrapport%202%20kv%202016.pdf

2 Likes

Med 20% rente er vel 6% avskrivninger til å leve med…

1 Like

Det er ikke en analyse av selskapet, men det kan fungere som en indikator på utviklingen blant lånetakerne. Vil denne trenden med økende mislighold fortsette?

Netto rentemargin er forøvrig 10%

3 Likes

[quote]Økonomieksperter har i lang tid ropt varsku. Nordmenn har aldri vært mer belånt. Særlig bekymringsfullt er det at forbruksgjelden øker. Samlet utgjør forbrukslån 90 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv denne uken. Det er en 25 prosent økning på to år. Også misligholdte forbrukslån øker kraftig, viser tall fra inkassoselskapet Lindorff. For mange er det det minste, men dyreste lånet som blir tuen som velter lasset.

I 2014 gjorde VG en granskning av inkassoskrisen. Den gang hadde 235 000 nordmenn betalingsanmerkninger. Til sammen skyldte de over 34 milliarder i svartelistet gjeld. 18 000 av disse var unge mellom 18 og 24 år. I enkelte kommuner i Norge var så mange som en av fem svartelistede unge under 25 år.

To år etter viser tall at den urovekkende utviklingen fortsetter. Særlig er økning stor hos de yngste. Og naturlig nok er det verst i fylker som er rammet av arbeidsledighet i kjølvannet av nedskjæringer i oljesektoren.[/quote]

3 Likes

Justerer de tallene for befolkningsøkning og importert lavinntekts demografi?

Syntes denne artikkelen var interessant, det kan hevdes at vi har fått en ny “normal” hvor man kalkulerer med et budsjett som ligger X kroner over utropsprisen.
Når man så regner på hvor mye ekstra 500 000kr i lån koster pr mnd (Ca 1800kr) , så er det ganske lett å forstå hvorfor nordmenn er villig til å legge såpass mye ekstra på bordet for å få den boligen de vil ha.
For å gjenta meg selv, dette går bra nå, men hvis vi får en renteoppgang om 2-5år så vil de 500k merkes…

Legg dette sammen med veksten i forbrukskreditt…

7 Likes

Det hadde vært interessant å finne ut om forbrukskreditt noengang har gått ned? Så lenge vi har en kraftig befolkningsvekst så vil jeg tro at vekst i forbrukskreditt er normalen. Tipper det er få år med kredittnedgang.

2 Likes

Femdobling av forbrukslån de siste årene er vel ikke bærekraftig? Og ja kreditt går opp og ned, USA etter finanskrisen f.eks kom ned ganske greit*, men er nå på vei opp mot gamle høyder. Hvis du måler gjeld mot disponibel inntekt eller BNP vil det nå et kritisk punkt da dette forholdet ikke lenger kan vokse.

*blant husholdningene, statens gjeld har steget kraftig i USA under hele perioden

3 Likes

Noe på gang? :relaxed: Regjeringens gjeld mot BNP.

Her er grafen Holmes er inne på:

6 Likes

Fytti. Vi har altså ett år på å spare i aksjer nå, så må mesteparten selges unna for å rekke å ta gevinst før alt smelter vekk?

5 Likes