Nei har ikke fått verdivurdering fra megler, jeg reiser/pendler mye så jeg har ikke hatt tid. Tror jeg kommer til å vente til våren med å selge huset. Ser ikke ut som rentene vil snu med det første ihvertfall.
En link som viser noe av den andre siden av gjeldsbildet.
Og her er en som viser at folk har mye å gå på.
Hvor mye blir det i snitt per person?
183 milliarder delt på hver nordmann da eller? Skal vi regne med eller uten asylsøkerne da? Nei det enkleste er bare å konkludere med at det er rekordmye. Akkurat som vi gjør med gjelden.
Gjelden måler vi mot BNP eller disponibel inntekt. Tallet i seg selv i nominelt beløp er lite interessant.
Husholdningenes gjeld økte med 100 milliarder og kapitalen i fond økte med 2.3 milliarder i denne perioden.
1 Like
Fy faen så flinke vi er til å spare! 
1 Like
Vel lykke til med å måle det. Tommel opp om du kan vise meg hva som er disponibel inntekt til Ola Dunk.
Vel det er bare to av mange artikler som viser den siden som jeg snakker om. Altså at
- folk har mye å gå på i privatøkonomien. Vi kan alle kutte litt både her og der om renta skulle gå såpass høyt som 6-7% over de neste årene (noe ingen tror på).
- Det er ikke bare gjeldsveksten, som mange har pekt på, som har økt. Alt øker. Antall innbyggere øker, BNP øker, snittlønnen øker, gjelden øker, formuen øker, pengemengden som norske privatpersoner disponerer på børs/VPS øker. Derfor kan vi ikke bare fremheve at gjeldsveksten er rekordstor uten å ta med at fattigdommen går ned eller at folk aldri har hatt mer penger før. Aldri før har det heller stått så mye på dødsbokontoene som nå. Og det før eiendommene er oppgjort. Det skal arves rekordmye penger de neste 10 årene.
Samtidig vil en fortsettelse av boligprisveksten kanskje føre til en fremtidig boble. Da må vi gjøre noe med problemet. Altså bygge boliger folk vil ha der folk vil bo til en pris de har råd til.
Boligboble i Oslo? Monaco over en halv million kroner per kvadratmeter. Er det en boble det også?
Hvis vi bare tar et eksempel da. Jeg har jo tidligere skrevet om andre forhold som har gjort at prisene har økt. Som investering i boligen og tomtens standard. En annen ting som har spilt inn her er jo f.eks. de nye trendene med at mange vil bo i leiligheter. Det er jo også mest leiligheter som blir bygget i Oslo. Økt salg av leiligheter i forhold til eneboliger øker den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen. Eneboliger har hatt en mye mindre prisvekst enn leiligheter. Slik sett så er det nå kamp om leiligheter i sentrale strøk over hele landet. Disse selges nå til svært gode priser fra byggefirmaene bl.a. fordi de får lokke med husbanklån og andre gode finansieringstilbud og bl.a. fordi de kan. Er disse nye leilighetene verdt så mye? Både ja og nei. De som vil være pupulære selv i nedgangstider er absolutt verdt det. De som ingen vil ha i nedgangstider kan fort bli en dårlig investering.
3 Likes
Har du tenkt på hvor lite 100 milliarder er? Altså sier du at husholdningenes totale gjeld per person kun har økt med 20 tusen kroner i denne perioden? Jeg hadde inntrykk av at det var en stor økning. Phu! Nå ble jeg lettet. Ser ut som om det skal være rom for å øke like mye den neste perioden uten at det vil ha noe særlig å si. Spesielt om inflasjonen kommer opp og renta holder seg lav… 
2 Likes
Må ikke glemme barna, pensjonistene og andre som er gjeldsfrie. Det er kun 2,3 millioner privathusholdninger i Norge, som gir 43000 pr husholdning.
3 Likes
“Den disponible inntekten falt med 20 milliarder kroner fra 4.kvartal 2015 til 1.kvartal 2016 og er foreløpig beregnet til 653 milliarder kroner. Det utgjør om lag 125 100 kroner per innbygger.”
NB per kvartal
3 Likes
Så på linken din og ser at du fremhever et merkelig tall. Overskriften til linken din er jo
Det var en sesongjustert oppgang i disponibel inntekt i 1. kvartal 2016 på om lag 2,6 milliarder kroner, eller 0,8 prosent.
Oppgangen kom i all hovedsak fra økte lønnsinntekter. Lønnsinntektene er husholdningenes viktigste inntektskilde. Regnet per innbygger var den disponible inntekten 67 900 kroner, mot 67 500 kroner i 4. kvartal 2015.
Uansett så er dette en statistisk greie som ikke forteller noe om hva den disponible inntekten til Ola Dunk er i vanlig forstand. Det er linket opp mot bruttonasjonalproduktet og bruttoinntekten. Dessuten er ikke tallene sesongjusterte.
Ikke-sesongjusterte tall for nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalinntekten for Norge falt med 31 milliarder kroner fra 4. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016. Bruttonasjonalinntekten er foreløpig beregnet til 801 milliarder kroner, noe som er lavere enn gjennomsnittet for året 2015. Formuesinntekter og lønn fra utlandet er høyere enn det som betales ut av landet slik at bruttonasjonalinntekten er høyere enn Norges bruttonasjonalprodukt. Bruttonasjonalproduktet falt med 39 milliarder kroner og forklarer dermed nedgangen i bruttonasjonalinntekten i 1.kvartal 2016.
Tar man hensyn til overføringer og stønader til og fra utlandet, og korrigerer for kapitalslit, får man disponibel inntekt for Norge. De løpende overføringene til utlandet er høyere enn det som mottas fra utlandet, slik at disponibel inntekt er lavere enn nasjonalinntekten. Den disponible inntekten falt med 20 milliarder kroner fra 4.kvartal 2015 til 1.kvartal 2016 og er foreløpig beregnet til 653 milliarder kroner. Det utgjør om lag 125 100 kroner per innbygger.
Hvorfor sesongjustere?
Har du en annen definisjon enn SSB, eller mener du at de har regnet feil?
“Disponibel inntekt: Er lik differansen mellom lønn, blandet inntekt, formuesinntekter, offentlige stønader og andre inntekter på den ene siden, og skatter, formuesutgifter og andre utgifter på den andre.”
Ja jeg har helt klart en annen definisjon enn SSB. Når jeg tenker på disponible inntekter til nordmenn i diskusjonen rundt boligmarkedet så tenker jeg ikke på ideelle organisasjoners kontobalanse i hvertfall. Og det er inkludert i de tallene til SSB.
Nasjonalregnskapet bygger på statistikk samlet inn og bearbeidet av andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå.
Husholdninger og ideelle organisasjoner
For husholdningene og ideelle organisasjoner finnes på kvartal ikke en enkelt kilde som gir en samlet oversikt over inntekter og utgifter.
Her har du min definisjon av disponible inntekter:
Inntekt inn - alle faste utgifter = diponibel inntekt
Det forteller jo noe om det går opp eller ned med diponible midler. Et tall som egentlig er mye mer interessant om vi skal snakke macroøkonomi. Men disponibel inntekt er jo viktigst når en er ung og skal søke lån.
Liker ikke dette…
4 Likes
Og dette
3 Likes
“Disse vurderingene gjør imidlertid at alle som for eksempel har boliglån for unge, i praksis får rentehopp, etter det E24 forstår.”
Hvorfor “stikke kjepper i hjulene” for de unge først, som sliter nok fra før?
1 Like
Nei det har ikke jeg et godt svar på.
Det som blir spennende nå er jo å se hvem som følger etter, og hvorvidt kundene nå bytter bank som en reaksjon.
Dette skjer samtidig som kronen styrker seg mot “all” utenlandsk valuta…
Eksportindustrien har stått for mye vekst i en vanskelig periode for norsk økonomi, en effekt som vi burde forsøke å forlenge ikke bremse
2 Likes