Det er en perfekt storm og tidenes stresstest for Europa. Ekstrem kulde og ekstrem hete gir høyere forbruk, tørke gjør at vannkraftproduksjon er på all time low-nivåer, hete og tørke fører også til nedstengning av kjernekraftverk, Hormuz fører til bortfall av store mengder gass i markedet. Det blir rift om gassen fremover.
1 Like
Vi er blitt løyet til…
1 Like
Europa trenger et stresstest på sine systemer og politiske valg, bedre før enn senere.
1 Like
Sikkert mye de kunne ha gjort bedre, men nå er det altså de landene som velger nokså traust som har de laveste prisene, justert for kjøpekraft. F.eks. nordiske og baltiske land har de laveste prisene, mens land som Tsjekkia, Polen, Romania, drevet i stor grad av kjernekraft, kull og gass, har de høyeste prisene. Og dette var i 2025, Hormuz kommer på toppen av dette igjen, og rammer land som Italia, basert på gass og litt “alternative” politikere på ytre-høyre fløy, ekstra hardt.
1 Like
Godt mulig at UAE har sett seg nødt til å betale regimet eller personer i regimet i Iran for å se andre veien når tankere til/fra UAE passerer. Og selv om USA er kategorisk imot “beskyttelsespenger” så er det jo også i deres interesse at det kommer olje ut i markedet.
Seyed Mohammad Marandi forklarer at Iran ønsker en lang krig.
De ønsker å kaste verdensøkonomien ut i en depresjon for å bevise et poeng.
Hormuzstredet er verktøyet deres 
2 Likes
Litt som OPEC på 70-tallet? 
Det hadde interessante konsekvenser. Frankrike f.eks. gikk for atomkraft, mens Iran sine handlinger nå har gjort investeringer i sol/vind/batterier vesentlig mer aktuelle. Det er ingen land som ønsker å være avhengige av fred i Midt-Østen for å unngå økonomisk krakk.
2 Likes
Verden har behov for en skikkelig krise slik at man kan få ryddet litt opp. Slik som det ser ut nå, men tanke på olje, renter, valutta og uroligheter så spørs det ikke om den krisen snart kommer.
Olje og oljeprodukter vil verden ha behov for i uoerskuelig fremtid. Men vi bør nok utnytten den bedre enn å bare brenne den på sikt 
5 Likes
kinamannen knuser all IQ innen energipolitikk… 
4 Likes
Er mange spennende teknologier som kan bli aktuelle i fremtiden så det gjelder å kunne ha mer enn en tanke i hode 
2 Likes
Kina, Indonesia og S Afrika kjører ganske hardt på reservene sine, i følge den oversikten. Men kullet må ikke nødvendigvis gjennom Hormuz. Mindre geopolitisk risiko å være nettoimportør av kull enn av LNG for de aller fleste.
1 Like
Sitter og venter på dippen som kommer ved midlertidig åpning av stredet.
Tenker å kjøpe den dippen da jeg tror åpningen og freden vil bli kortvarig.
Er ikke avtalen i boks snart? Hva er det som drøyer?
1 Like
Usikkert hva som drøyer. Trump sa det skulle åpne på Mandag, Bessent sa det skulle åpne Tirsdag eller Onsdag.
Kan no umulig være at de to kom med løgn vel? 
3 Likes
Heh, under Ww2, så gjorde Tyskland noe lignende for å få bensin etter hva jeg husker.
1 Like
Kanskje på tide å tørke støvet av knottbilene? Under okkupasjonen i 1940-45 ble bensin nesten umulig å oppdrive for sivile. Løsningen ble vedgassgeneratorer, hvor en ovn montert på bilen forgasset ved eller trekull, og motoren gikk på gassen. Brenselet var små og tørkede trekubber som het knott. Derav kom folkeordet knottbil.
1 Like
Hørt om elektriske biler?
2 Likes
Ja, posten min var mer å regne som et svar på spørsmålet ditt om hva de gjorde under 2. verdenskrig.
Claude Opus 5 har mer info:
Syntetisk drivstoff var selve forutsetningen for at Nazi-Tyskland kunne føre en mekanisert og luftbåren krig. Landet hadde nesten ingen egen råolje – innenlandsk produksjon lå på rundt 0,5–1 million tonn i året (feltene ved Nienhagen, Reitbrook og senere Zistersdorf i Østerrike) – mot et forbruk som i krigsårene nærmet seg 10 millioner tonn. Derimot hadde Tyskland enorme kullforekomster: brunkull i Mellom-Tyskland og steinkull i Ruhr og Øvre Schlesien. Hele den økonomiske krigsforberedelsen bygde derfor på å gjøre kull om til flytende brensel.
De to hovedprosessene
Bergius-prosessen (direkte hydrogenering)
Friedrich Bergius patenterte i 1913 en metode der kullstøv blandet med tungolje ble utsatt for hydrogen ved 300–700 bar og 400–500 °C, med katalysatorer basert på jern, molybden eller wolframsulfid. Prosessen bryter ned kullets makromolekyler og metter dem med hydrogen.
IG Farben kjøpte rettighetene og satte i 1927 i drift verket i Leuna ved Merseburg – «Leunabenzin». Produktet var forgrenede hydrokarboner med høyt oktantall, ideelt til flybensin. Bergius og Carl Bosch delte nobelprisen i kjemi i 1931 for høytrykkskjemi.
Fischer–Tropsch-syntesen (indirekte)
Franz Fischer og Hans Tropsch ved Kaiser-Wilhelm-Institut für Kohlenforschung i Mülheim utviklet fra 1925 en metode der kull først forgasses til syntesegass, som deretter bygges opp til kjeder over kobolt- eller jernkatalysator ved 180–250 °C og lavt til moderat trykk.
Produktet var overveiende rettkjedet: utmerket dieselolje, parafin og voks, men bensin med lavt oktantall. Prosessen var teknisk enklere og billigere i investering, men mindre verdifull militært.
Samme innlegg som i Iran tråden
Iran’s Supreme National Security Council says the U.S. must fundamentally change course:
— Stop threats and regional wars
— End the blockade around Iran
— Compensate Iran for war damages
— Lift sanctions
— Release Iran’s frozen assets
Until then, it says there will be no negotiations.
4 Likes