Hvis du tenker med tanke på norsk forbruksgjeld, så har både AXA og B2H relativt lite virksomhet i Norge.
Den viser kun usikret gjeld.
er 3 registre. de løser faktisk oppgaven ulikt. Men alle skal vise det samme.
Er det ikke stikk motsatt av hva du sier. Sakset fra gjeldsregisteret.com :
“Gjeldsregisteret inneholder kun informasjon om usikret forbrukskreditt, eksempelvis kredittkort og forbrukslån.”
Bolig, billån og andre lån med pant dukker ikke opp der.
Jeg ble overrasket over hvor mange det er som er totalt ute og kjører på forbrukslån. Er ikke noe for tidlig at de har innført gjeldsregister tydeligvis. Sier vel noe om hvor slepphent bransjen har vært også. Sliter veldig med å skjønne at så mange kan være så korka at de drar på seg så enormt mye gjeld med så høy rente. Tydeligvis mange som burde vært med på Luksusfellen.
Burde nesten innført obligatorisk økonomikurs når forbruksgjeld overstiger et visst nivå
Får nesten håpe at en del av disse med mest gjeld har brukt det som egenkapital på bolig og at det ikke bare er rent forbruk.
Har to kompiser som har slitt med forbruksgjeld. Han ene kom ut på glatta i det han mistet jobben, da ble helt normal forbruksgjeld til et gjeldsmareritt. Han andre brukte litt mer enn det bittelille han hadde. Han kom seg ut av det på egenhånd, men var smalhans i et par år for han.
Jeg nedbetalte et kort her om dagen, Coop byggekreditt, ba om å få slettet kontoen og fikk isteden nytt kort tilsendt i posten.
Har fortsatt Mastercard og kontokreditt i Skandiabanken. Liker å bruke Mastercard på netthandel fremfor Visa som knyttes opp til konto.
Heeeelt sykt hvor mye forbrukslån folk har. Men det som er enda mye sykere er selskapene som ukritisk har gitt dem lån.
At forbrukslån tas opp for å låne til EK ved boligkjøp sier en del om hvor idiotisk boliglånsforskriften er. Det er nå min mening. Det er altså slik at det er enklere å få forbrukslån på kr 500.000 enn å øke lånet på bolig med kr 500.000. Eller er det ikke det lenger?
Med gjeldsregisteret, så tror jeg ikke det er så lett lenger nei, men først må alle forbrukslånbankene inn der.
Var knapt en eneste butikkjede og /eller medlemsorganisasjon som ikke hadde sitt eget kredittkort inntil nylig.
Hadde selv en haug kredittkort som jeg har tegnet i forbindelse med diverse tilbud (type tegn kredittkort - få 20 % rabatt). Måtte gjøre en liten slettejobb da registeret kom - så ikke pent ut!
Alle er pålagte å være der. Dersom du ikke er der. Har du som bank et problem
Var det ikke en overgangsperiode?
Den skal være ferdig nå
Hvem er de store i Norge ?
Jeg f.eks, har to ubenytttede kort med til sammen 80k i ramme, og jeg står altså oppført med gjeld på 80k i registeret. Synes dette er tullete, de burde bare medregne faktisk rentebærende gjeld. Så disse tallene må nok tas med en klype salt.
I registeret er kredittramme og benyttet kreditt oppgitt.
Jeg bruker kredittkort fast, alltid, betaler også alltid ved forfall, altså en kunde kredittkortselskapene ikke tjener så mye på, men de tjener fortsatt da de tar gebyr av brukstedet/butikken…
Nei du står oppført med en kredittgrense/ramme på 80k. Du står oppført med null i gjeld på de. Poenget er bare at utlåneren må ta hensyn til total kredittramme når de vurderer lån.
Ok, takk. Men denne rapporten da, er det kun rentebærende gjeld som er tatt med der, eller total kreditramme? (Synes tallene er oppsiktsvekkende høye…)
Helt enig i at tallene er oppsiktsvekkende høye men formuleringen tilsier at det er faktisk gjeld og ikke er kredittramme.
Det skrives om gjeld og hvor mye folk skylder. Så det bør være faktisk gjeld det er snakk om.
Penger er historisk billige. Likevel bruker nordmenn større andel av inntekten til å betale på lån nå enn på slutten av 80-tallet!!!
Something has to give
https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/50obgE/hvor-mye-gjeld-taaler-nordmenn
https://www.nettavisen.no/okonomi/kraftig-okning-av-inkassosaker-etter-stromsjokket/3423694849.html
Det er mye gjeld i husholdningene generelt, men den ekstreme konsentrasjonen i forbrukslån er relativt stor i en veldig liten del.
Spørsmålet man kan stille seg er hvor mye av dette er priset inn i markedet, og de forskjellige sektorene.
Det som er merkelig er den divergensen har oppstått i enkelte banker som f. eks Pareto Bank (P/B 0.8x og ROE på 13-14%) og prisingen på enkelte utbyggere som f. eks Solon eller Selvaag. At egenkapitalen til PARB blir priset med 20% når de genererer 13-14% avkastning årlig er forunderlig. Det er åpenbart at noe av dette allerede er priset inn hos Parb, gitt rabatten på boka.
Så lenge inflasjonen er lav / ubetydelig så er det faktisk ikke et problem. Det er også slik at forbruksbankene nå kan forbedre sine modeller og ikke stole på informasjonen de får fra kundene som ikke behøver å stemme.
I tillegg får renteendringer fra sentralbanken mye større effekt nå enn det gjorde tidligere.