Er vel tilbakelevering av short.
Noen har lånt 100.000 aksjer og solgt de når kursen stod i ca 130. Nå har de kjøpt tilbake og leverer tilbake short.
Hm, er det en handel? Da må jo selve lånet også være en handel?
Er det ikke bare å gjøre en deal med noen av aksjonærene om kjøp av en liten blokk?
100k er omtrent 6-8 p. av dags volumet.
Det kan være oppgjør av en opsjon/delta hedge muligens? (Kan ikke det tekniske)
Men feks to aktører som inngikk et veddemål tidligere, om at dato 16.02.2024 kjøper jeg 100k aksjer av deg til 130kr
Det er mulig, men en opsjon trenger man ikke å løse inn… En salgsopsjon da? Får det ikke helt til å stemme, da får vel vedkommende bare cash?
Kan det være noen som så enkelt som flyttet aksjer fra en konto til en annen? Børsen er faen meg en pyramide. Det har gått merkelig ting i TGS og PGS de siste mnd…
Disse etter close bevegelsene har skjedd veldig hypping når jeg tenker meg om. Enten etter close eller i budrunden. Se på grafen med 1-5 min intervall og følg med på 1625 ca. Tror dette avtok for en månedstid siden…
Når det gjelder stor volumhandel utenfor børsen som ikke er så uvanlig i forhold til dagens totale omsetning, og hvor kursen for transaksjonen ligger betydelig over dagens sluttkurs, kan det være flere faktorer og konsekvenser å vurdere:
- Prisforskjell : Den betydelige prisforskjellen mellom transaksjonskursen på ca 130 og dagens sluttkurs på ca 106 kan indikere spesifikke forventninger eller avtaler mellom partene involvert i OTC-handelen. Dette kan omfatte forventninger til fremtidig verdi, strategiske plasseringer, eller en premie betalt for diskresjon og direkte forhandling.
- Markedsreaksjon : Selv om OTC-handelen ikke umiddelbart påvirker markedsprisen siden den foregår utenfor det åpne markedet, kan kunngjøringen eller lekkasjen av slik informasjon påvirke markedets oppfatning av aksjen. Dette kan føre til spekulasjoner om selskapets fremtidsutsikter, potensielle oppkjøp, fusjoner, eller andre strategiske bevegelser.
- Likviditet og tilgjengelighet : Storhandelen indikerer at det finnes betydelig interesse og likviditet for aksjen, selv til en pris godt over gjeldende markedskurs. Dette kan tiltrekke seg ytterligere interesse fra både institusjonelle og private investorer som analyserer den potensielle årsaken bak en slik prisforskjell.
- Strategiske hensyn : Transaksjonen kan være del av en større strategisk beslutning eller avtale som ikke er fullt synlig for markedet enda. Dette kan inkludere avtaler om eksklusivitet, første kjøpsrett, eller andre strategiske partnerskap som vurderes som verdifulle av kjøpende part.
- Regulatoriske og rapporteringskrav : Avhengig av jurisdiksjon og marked, kan det være spesifikke regulatoriske eller rapporteringskrav knyttet til OTC-handel, spesielt når det gjelder store transaksjoner. Dette kan påvirke både timingen for offentliggjøring av handelen og hvordan den blir mottatt av markedet.
- Analyse og vurdering : Investorer og analytikere vil trolig vurdere denne transaksjonen nøye for å forstå de underliggende motivene, spesielt gitt prisforskjellen og volumet i forhold til normal omsetning. Dette kan inkludere analyse av selskapets finansielle helse, bransjeutsikter, og potensielle nyheter eller hendelser som kan rettferdiggjøre en slik pris.
Skjer hele tiden i TGS, men mer fremtredene i TGS enn andre selskap jeg følger. Bankene styrer også noe voldsomt.
I allefall en bank som sitter på begge sider av bordet
Selvsagt er det en handel, aksjene man låner blir jo solgt i markedet det er det som drar kursen ned.
Shorterene er ikke «passive».
Først prater du om tilbakelevering, nå prater du om det å shorte?
?
Aktør 1 eier 100.000 aksjer og er langsiktig.
Aktør 2 ønsker å shorte, da kjøper aktør 100.000 aksjer med aktør 1 til kurs 130. Aktør 1 forplikter seg til å kjøpe disse tilbake om 6 måneder til kurs 130 - 6% rente.
Aktør 2 selger aksjene han har kjøpt i markedet. ( da ønsker han høyest pris ved salg men at kursen etter salg skal synke, så siste rest av salget blir gjerne i forsøk på å dumpe kursen ned)
….Tiden nærmer seg tilbakelevering og og nå må aktør 2 kjøpe tilbake 100.000 aksjer i markedet for å kunne selge disse tilbake til aktør 1 som har forpliktet seg til å kjøpe disse til kurs 130 uavhengig av hva markedskursen måtte være.
Slik vil det fungere ved aktive shortere, er de passive så kan de bare skrive noen veddemålsavtaler uten å kjøpe/selge i markedet. ( når de er aktive så påvirker handelen kursen, er de passive så påvirker ikke veddemålene handelen direkte)
Aktør 2 kjøper ikke aksjene før de er solgt, han låner aksjene? Aktør 1 forplikter seg ikke til noe, han låner ut aksjene og får renter? Jeg er åpen for at du har rett, men forstår ikke dette helt. Dette er noe annen enn tradisjonell shorting…
Begynner å bli feil tråd for diskusjonen forøvrig…
GPT:
Din beskrivelse av hvordan shorting av aksjer fungerer blander sammen flere elementer fra ulike finansielle strategier og konsepter. La oss klargjøre og korrigere noen av punktene:
- Short-salg: Når aktør 2 ønsker å shorte aksjer, låner han aksjene fra en annen part (for eksempel aktør 1) for å selge dem i markedet med håp om at kursen vil falle. I din beskrivelse, kjøper aktør 2 aksjer direkte fra aktør 1, men i virkeligheten ville aktør 2 låne aksjene, ikke kjøpe dem.
- Avtale om tilbakekjøp med rente: Det er uvanlig å inngå en avtale om tilbakekjøp med en forhåndsbestemt rente i en short-salgssituasjon. Istedet ville aktør 2 måtte betale en leiepris eller lånepris for aksjene han låner, som kan variere over tid. Det er ikke vanlig å avtale en fast tilbakekjøpspris (i dette tilfellet 130 - 6% rente) på forhånd.
- Salg og tilbakekjøp i markedet: Aktør 2 selger de lånte aksjene i markedet og håper å kunne kjøpe dem tilbake senere til en lavere pris. Hvis prisene faller som forventet, kan aktør 2 kjøpe tilbake aksjene til en lavere pris, returnere dem til långiveren (aktør 1), og beholde differansen som profitt. Hvis kursen øker, vil aktør 2 tape penger da han må kjøpe tilbake aksjene til en høyere pris enn han solgte dem for.
- Markedspåvirkning: Ja, aktive shortere kan påvirke kursen ved å selge aksjer i markedet. Dette kan skape et nedadgående press på aksjekursen, spesielt hvis short-salget er stort nok i forhold til den daglige handelsvolumet. Passive short-strategier, som du nevner, kan involvere bruk av derivater som opsjoner for å plassere veddemål mot en aksje uten å handle den underliggende aksjen direkte.
- Tilbakelevering av aksjer: Når tiden kommer for å lukke short-posisjonen, må aktør 2 kjøpe tilbake de samme aksjene i markedet for å returnere dem til den opprinnelige eieren (aktør 1). Prisen han kjøper dem tilbake til, er markedsprisen på det tidspunktet, som kan være høyere eller lavere enn salgsprisen.
Så, mens det grunnleggende konseptet med short-salg er riktig – låne aksjer, selge dem, og deretter kjøpe dem tilbake for å returnere dem – er det spesifikke detaljer i din beskrivelse som ikke er helt korrekte eller typiske for hvordan short-salg vanligvis fungerer.
OK å ha feil, men litt ydmykhet er på sin plass når man ikke har satt seg inn i temaet i det hele tatt.
Prøvde å forklare hvordan handelen med å låne aksjer fungerer praksis, men det ble vist for vanskelig😩🫣
Å låne er det samme som å kjøpe med salgsavtale.
Å betale gebyr for leie eller å kalke det rente på lån er potato/poteito.
Poenget er at ved aktiv short foregår det fysiske handler og en påvirker markedskursen.
Passiv short er bare veddemål mellom. To parter hvor en ikke foretar fysiske handler og følgelig ikke direkte påvirker kursen.
Fordelen for shorter ved å være aktiv er at de kan dra ned kursen med salg, bakdelen er at de gjerne må dra kursen opp når de skal dekke inn.
Er man passiv short er det markedskursen må bestemt dato som avgjør gevinst fordelingen.
Fearnley Securities nedjusterer sine kursmål på TGS og PGS til henholdsvis 140 kroner og 9 kroner, fra tidligere 160 kroner og 13,5 kroner. Kjøpsanbefaling gjentas på begge aksjene.
Det fremgår av oppdateringer mandag.
“Selv om det fortsatt forblir noen risikoer, forventer vi at inntjeningen vil hente seg inn i 2024”, skriver meglerhuset.
35 % opp det
Fra FA forum:
Her er mitt spørsmål og svar fra Finanstilsynet. Denne er spesielt til dere som sitter short og at diskusjonen rundt inndekning eller ikke legges død. Her vil komme en inndekning på over 15 millioner aksjer før fusjonering. Se for dere shortskvisen.
Hei,
Jeg har ett spørsmål angående shortposisjonene som ligger hos TGS og PGS. Selskapene er i en prosess hvor de venter svar fra konkurransetilsynene i Norge og Storbritannia før de kan fusjoneres.Da dannes ett nytt selskap hvor aksjene i TGS/PGS overføres til det nye selskap. Hva skjer med short posisjonene? Må de dekkes inn før en fusjonering eller fortsetter de inn i det nye selskapet TGS NewCo?
Svar Finanstilsynet:
Hei,
Viser til din henvendelse nedenfor datert 19. Februar 15:10.
Shortsalgforordningen inneholder et generelt forbud mot udekkede shortposisjoner. Det betyr at selger må ha sikret tilgang slik at levering kan finne sted på oppgjørsdagen. Altså må aksjene dekkes inn før fusjonering.
The question asked here is technically incorrect. This merger is triangular in nature; TGS shares will not be transferred to TGSNewco, but TGS will own TGSNewco 100%, and TGSNewco will be merged with PGS. In return, PGS shareholders will receive shares in the parent company, TGS. Therefore, existing TGS shares will remain unchanged, only new shares will be inssued in TGS.
The full merger plan is as follows:
(a) PGS is dissolved;
(b) PGS’ assets, rights, and obligations are transferred to TGS NewCo;
(c) TGS NewCo issues the Merger Receivable to TGS;
(d) the share capital of TGS is increased, and the Merger Shares are issued to the shareholders of PGS;
(e) the dividend compensation pursuant to Clause 6.1 is paid to the shareholders of PGS; and
(f) the merger is completed with continuity for tax purposes pursuant to Chapter 11 of the Tax Act.
Regarding the response from Finanstilsynet, it is correct that in Norway, naked short selling is not allowed, and therefore, all shorts we currently observe are lent by someone.
They will be covered at some point in the future, and it is not mandatory to cover them before the merger, specifically not for short in TGS.
For shorts in PGS, they must be covered before the merger, as the lender will ask the borrower to deliver back the PGS shares.
Just Look at the question here first,
the person who has asked the question is stating that the TGS/PGS shares will be transferred to TGSNewco. And with this, Finanstilsynet is right, TGS short must be covered before the merger is completed because all borrowed shares must be returned (this is because Naked short selling is illegal in Norway).
But that statement in the question itself is not correct, look at the merger plan document.
“Jeg har ett spørsmål angående shortposisjonene som ligger hos TGS og PGS. Selskapene er i en prosess hvor de venter svar fra konkurransetilsynene i Norge og Storbritannia før de kan fusjoneres. Da dannes ett nytt selskap hvor aksjene i TGS/PGS overføres til det nye selskap. Hva skjer med short posisjonene? Må de dekkes inn før en fusjonering eller fortsetter de inn i det nye selskapet TGS NewCo?”