For omtrent 20 år siden startet de første forsøkene på å lage en universell kreftvaksine. Professor Gustav Gaudernack og flere andre startet verdens første kliniske studier på området. Flere metoder ble testet i ulike krefttyper. For alle vaksinene ble det observert at enkeltpasienter fikk svært gode effekter og levde mye lenger enn forventet. Noen av disse pasientene er fortsatt i live og har overlevd lungekreft med spredning og kreft i bukspyttkjertelen. Det var for få pasienter som ble friske, og det var lite kunnskap om hvorfor noen fikk effekt og andre ikke. Under leting etter svaret på hvorfor noen fikkk denne gode effekten, mens andre ikke fikk noen effekt, ble det funnet at alle som levde uvanlig lenge hadde immunceller som kjente igjen deler av (“epitoper”) telomerase. Pasientene hadde føflekkreft, kreft i bukspyttkjertelene eller ikke-småcellet lungekreft. Det er egentlig ikke så viktig, telomerase er helt lik uansett krefttype. Det var et helt tydelig mønster; alle som levde lenge hadde immunceller som kjente igjen disse tre epitopen mens ingen av de som døde raskt hadde slike immunceller. Disse tre epitopene er nå UV1 . Vår vaksine prøver å skape den samme immunresponsen som er dokumentert assossiert med å leve lenge med alvorlig kreft. Franske forskerer publiserte i mars i år en artikkel hvor de har sett på hvilke typer immunceller som dannes spontant hos pasienter med lungekreft. De fant at noen av disse pasientene (ca 10%) dannet T-celler som kjenner igjen telomerase - og at dise pasientene levde mye lenger enn andre pasienter. Vi har sett dette i våre studier: ca 10% av pasientene har T-celler som kjenner igjen våre epitoper før de har fått vaksine.
Normalt tar det ett år fra en studie blir bestemt til første pasient blir inkludert. I den studien vi nå skal gjøre sammen med OUS og BMS gjorde vi studien klar til start før vi signerte avtalene oss i mellom. Vi synes ikke det er riktig å forplikte oss til et samarbeid før vi vet helt sikkert at det blir noe av.