DOVACC-studien er vedlikeholdsbehandling i pasienter med BRCA-negativ eggstokkreft som først har vært igjennom førstelinjebehandling med chemo etter kirurgi, samt minimum en runde til med chemo etter tilbakefall. I DOVACC er håpet at kombinasjonen av sjekkpunkthemmeren durvalumab sammen med PARP-hemmeren olaparib og UV1 skal holde pasienten kreftfri bedre enn olaparib alene (som er SoC i dag kun i BRCA-positive), eller kombinasjonen olaparib og durvalumab (som ikke er SoC i dag). Det er et eksklusjonskriterie i DOVACC at pasienten har fått tidligere behandling med durvalumab, men ikke olaparib.
DUO-O studien viste altså at durvalumab og olaparib i førstelinje gir signifikant bedre resultat enn chemo alene, og dette vil da bli innført som standard verden over. Når begge to allerede er godkjente legemidler, så vil man også med en gang kunne bruke dette i indikasjonen off-label. Jeg var derfor bekymret for at dette skulle få negative følger for rekrutteringen til DOVACC, og spurte selskapet om de trodde dette var tilfellet. Og om de evt. så andre positive eller negative konsekvenser av DUO-O resultatene for DOVACC og de fremtidige mulighetene for UV1 i eggstokkreft.
Svaret jeg fikk var både beroligende og positivt. Hovedutprøver Mansoor R. Mirza er ikke bekymret for at den kommende endringen i SoC vil rekke å påvirke DOVACC før den er ferdig rekruttert. Tvert i mot mener han og selskapet at resultatene fra DUO-O viser at designet av DOVACC var et godt valg, og at dersom UV1 nå viser enda bedre effekt, så vil markedet nå være (mye) større.
Når 75% av pasientene som inkluderes i DOVACC vil få den doble kombinasjonen som ennå ikke har blitt SoC i førstelinje, men som nå har bevist effekt, og uansett vil få olaparib som heller ikke er godkjent for BRCA-negative, men som også har vist en viss effekt alene i denne gruppen, så er det nærliggende å tenke at dette tvert i mot vil kunne tiltrekke seg flere pasienter heller enn færre.
