Andre har svart på det meste her allerede, og som bl a Martin S skriver så vil det med din tankegang bli flere stemmeberettigede aksjer enn det som faktisk er utstedt.
Hvis du leser en standard lånekontrakt for verdipapirer vil du se følgende hovedpunkter:
- Rettighetene som aksjonær overføres til den som låner aksjene (du kan faktisk låne aksjer med tanke på å stemme, men da bør du altså låne fra andre enn FTF)
- Låntakeren står fritt til å selge aksjene videre, noe den vanlige låntaker gjør for å gå short aksjen.
- Utbetales det utbytte i låneperioden skal långiver kompenseres for dette
- Splittes aksjen i X, skal X-ganger aksjer leveres tilbake
- Utstedes det tegningsretter, skal långiver kompenseres for det
- I tillegg skal selvsagt låntaker betale en rente for aksjene som lånes og det skal stilles en sikkerhet som overstiger markedsverdien med X-antall %
Så hovedpoenget er altså at långiver overfører eierskapet til aksjene, og som motytelse får renter og kompensasjon som dekker det han/henne ville fått om de ikke hadde lånt ut aksjene.
Også kan vi gå tilbake til å diskutere aksjen og registrere at 1,2 mill aksjer var en major issue når aksjen stod i 120-140 kroner og omsetningen var på 10 % av verdien. Nå er dette ti mill NOK og omsetning i antall aksjer er noe helt annet.