De 3 U’ene funker stadig for value-picking:
Underanalyzed
Underpriced
Unpopular (tror jeg det var? )
Når det er sagt, tror jeg de fleste potensielle “100baggers” ikke eksisterer på børsen, men heller er på A-stage funding som startups. Det er viktig å identifisere hvorfor de 2 growth-maskinene fungerer så godt for slike selskap; de tilbyr en unik og “ny” tjeneste for konsumer (altså, hovedsakelig nesten ren B2C business modell), og sikrer seg omtrent monopol innen den ny-opprettede nisjèn. Og da er spørsmålet, hvilke nye teknologier, konsumvarer eller tjenester finnes det som nylig er under utvikling og som er i en masse-adopsjonsfase av den globale saueflokken?
Og det er her det det egentlig begynner å bli vanskelig. For hver idè en gründer kommer på nå til dags, finnes det minst 10 andre startups verden om som forsøker det samme. Da vokser de vanligvis ut ifra et lokalt marked, og ut i andre land som en del av vekstfasen. Får vi noen fremtidige “100 baggers” som kan sikre seg globalt herredøme innen sin nisjè, eller får vi 10-15 ulike regionale giganter?
Eksempel: FinTech og P2P lending. Alle land har nå diverse bedrifter som tilbyr P2P lån-investeringer, med lovnader om ca 5% ROI per år osv. Dette var en veldig suksessrik idè, som raskt lot seg kopiere. Innen FinTech generelt, slik som Krypto, er markedet ekstremt utvannet allerede. Så har man transport apps osv. med utallige Uber kopier og varianter, som alle klarer å fylle forespørselen hos sine lokale markeder.
Er vi i en eliminasjonsfase på 5-10år for å se hvem som klarer å svelge hvem, eller vil de potensielle “100 baggers”/unicorns bare klare et lokalt monopol, og dermed egentlig bare ende opp som en 5 bagger max?
Alternativt ligger de egentlige vinnerne skjult blant alle shitcoins og andre ubrukelige app-startups. Selskaper som klarer enten noe high-tech, som skal vanskelig la seg kopiere og klarer å fange et stort marked globalt på ekstremt kort tid (les, fokus på global vekst fremfor lokal), eller selskaper som klarer å bygge en merkevare ut ifra varer som tillater høy omsetning og en lojal fanbase som kan passivt spre sitt image. Og alt dette tatt i betraktning om hvor verden generelt beveger seg … Litt kontra videoen, som påstår at “100 baggers” burde indentifiseres uten hensyn til makro og politikk, men samtidig kan et argument lages for at morgendagens behov er høyest avhengig av hvor verden beveger seg, spesielt med alle potensielle faktorer vi står ovenfor nå; klimaendringer og grønt skifte, teknologiske nyvinninger som AI og nye materialer, geopolitisk risiko mellom NATO, Kina og Russland, osv.
Tatt det i betraktning har jeg laget en liten liste over potensielle tjenester/konsumvarer/teknologier (samt ekskludert en del for å ha i hobby-prosjekt portfolioen ):
Blockchain-basert kryptologi og sikkerhet: i en verden med stadig større digitale trusler, og med en enorm verdi innen data, vil kryptering og sikring av private data og spesielt transporten av denne dataen på en ny og sikker måte ha enorm potensiale. Her tenker jeg både innen militær kommunikasjon for å hindre jamming osv. , men også for private med tanke på kryptering av kommunikasjon og identitet osv. Vanskelig å vite hvordan løsningen vil se ut, men de som finner ut noe som kan adopteres av både statlige enheter samt folk flest, vil gjøre rimelig bra butikk.
“Grønne”-merkevarer: Allerede nå er det et skifte i folkemassen om å basere forbruket sitt bærekraftig. De som klarer å bli trendy og vokse fort innen f.eks. økologisk fast-food er noe jeg er på utkikk etter, både fordi det simpelthen ikke finnes, og fordi folk allerede klikker for økologisk mat i butikkene.
Delingsøkonomien re-visited: Mange selskap vokste frem under den forrige resesjonen, og gjorde det såpass bra nettopp på grunn av resesjonen! Folk flest fikk det mer trangt om budsjettet, og måtte omprioritere kostnader og finne alternativ. Selskap som AirBnB klarte å fylle et behov som oppstod plutselig, og som ikke hadde en eksisterende løsning. Når vi nå går inn i en ny resesjon kan det være mulig å gjøre penger på nettopp slike “upopulære” selskaper som folk ikke bruker penger på nå som de har råd til bedre alternativ.