Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Bearfest/2023 - Bank-krise etc. 4

På tide med et bull run neste 10 år, eller et bear marked?

EDIT, hvis man er litt pessimistisk, og har tror på teknisk analyse:

1 Like

Hvis veldig mange går av med pensjon, og få kommer inn i arbeidsmarkedet er det vanskelig å tror at vi skal få et bull run.

Siste leg up var masse innvandring av billig arbeidskraft, mens de før har vært god tilgang på store fødselskull. Ingen av de faktoren er tilstede nå i USA.

Og det er selvsagt mye verre andre steder. Tyskland er kanskje et av de verste.

2 Likes

Dette kan jo bli interessant.

1 Like

Dette må da være ildvarselende ?

Frankrike er i trøbbel – og ESB kan ikke redde det,» konkluderer sjefstrateg Dhaval Joshi i BCA Research.

Ifølge Joshi har landet en samlet gjeldsgrad på 325 prosent av BNP, det største primærunderskuddet i G10 og full politisk stillstand.

Bond vigilantes , investorer i obligasjonsmarkedet som straffer uansvarlig penge- eller finanspolitikk, sirkler nå rundt både Storbritannia, Japan og Frankrike. Men «Frankrike er mest utsatt», skriver Joshi.

2 Likes

Det er en interessant utvikling, og noe jeg tror det ikke er så stor fokus på; nemlig at det er ikke bare statlig gjeld som legger sten til byrden. Og som folk i Norge, du og jeg, og så bør bekymre oss for å min og din privat-økonomi.

Var ikke så lett å finne en god figur på nett, som er var helt up to date, men poenget med figuren under er å vise fordeling, og generelt nivå av gjeld i forskjellige land, dvs statlig, privat og i bedriftene.

image

Land som vi ofte hører om med høy gjeldsgrad, som Japan, Hellas og Italia, så er det snakk om statlig gjeld, og da både på nivå, og som andel av type gjeld (stalig, privat, bedrift)

Land med høy gjeld i bedriftene er Irland, Kina og Tyrkia, typisk produksjonsland.

Mens land med høy privat gjeld er skandinaviske land, Sveits og Autralia.

Merk at figuren under er “net of disposable income”, altså netto ikke brutto, men poenget blir det samme, mtp reltaivt nivå (gitt at skattetrykket er nogen lunde likt)


At Frankrike ligger dårlig an er fordi det er ganske høy gjeld i staten og for bedriftene, mens husholdningene ligger litt bedre an.

Det jeg leser mellom linjene her:

Er at bøndene i Storbritannia og Frankrike ligger tynt an:

Så når

Har gjort sitt, og satt britiske og franske bønder ut av spill så kan store internasjonale selskaper som State Street, Vanguard og Black Rock komme å scope opp restene.

Da er det betryggende at den nye lederen for de som skal lede oss på de riktige veien har god falglig tyngde:

For egen del er jeg bekymret for den høye boliggjelden i Norge:

“Heldigvis” for de som har høy bolig gjeld i Norge, og heldigvis for meg som har lav boliggjeld så har vi hatt høy innvandring som har gjort boligen min verdifull.

De uheldige i Norge er de som skal etablere seg nå, og ikke har skikkelig rike foreldre, eller arver en svær leilighet på Frogner, de må låne veldig mye penger, som de neppe vil klare å betale tilbake, slik at de må løpe i hamster-hjulet til de stuper.

8 Likes

Verst tenkelig tidspunkt å etablere seg er når prisene er høye fordi renta når bunnen.
Best tid å etablere seg er når prisene er lave fordi renta når toppen.

https://www.macrotrends.net/2016/10-year-treasury-bond-rate-yield-chart

6 Likes

Tja, ofte så er rentene høye fordi inflasjonen er høy, og når inflasjonen er høy så får lønnstakerne ofte en lønnsvekst som tilsvarer inflasjonen.

Og siden bolig ofte er en “gearet” investering, eksemplvis så har man 750 000 kroner i egenkapital, og låner 4 250 000 kroner til et kjøp av en 5 mill bolig.

Hvis det er sånn ca at inflasjon = rente = lønnsvekst så får man følgende reduksjon av gjeldsbelastning, gitt kun betaling av renter:

1% inflasjon, rente og lønnsvekst over 10 år:

Bolig har økt i verdi til 5 523 000 mill NOK, og med 4 250 000 i gjeld så eier du 23% av huset ditt, opp 8 prosentpoeng fra opprinnelige 15%.

5% inflasjon, rente og lønnsvekst over 10 år:

Bolig har økt i verdi til 8 144 000 mill NOK, og med 4 250 000 i gjeld så eier du 48% av huset ditt, opp 33 prosentpoeng fra opprinnelige 15%.

Så kan man kanskje si at man kan betale mer avdrag på huset med lavere rente. Men enkel logikk tilsier at om vekten av lån i forhold til lønn synker fort så mer enn oppveier det at det svir med i starten.

Så lenge man klarer å holde ut i starten, og ikke blir syk eller mister jobben, eller på annen måte gaper over for mye så er høy rente gunstig for de fleste boligkjøpere, selv om det svir mest i starten.

Men hva om rentene faller?

Jeg er ikke overbevist om at det er gunstig heller, for da for man mindre “vektreduksjoner” i gjeldsgraden fremtiden.

Det er en grunn til at å kutte renter for sent ikke hjelper så mye som man tror, og at ting bare blir verre.

1 Like

Jeg kjenner godt til Erling Rød Larsen og har fått mye læring fra han om samfunnsendringer og hvordan dette henger sammen med eiendomsverdier. Erling er en av grunnleggerne bak tjenesten Eiendomsverdi og de legger til grunn mange interessante faktorer når boligverdier skal beregnes. Eksempelvis i Oslo hvor mye mer er en bolig verdt hvis reisetiden kortes ned med 5 eller 10 min :sweat_smile:

Hans enkle formel i forhold til renter, isolert sett , er at 1 % rentenedgang = + 10 % boliggprisøkning.

Grunnen er enkel; de fleste gearer sine boliger med 60 - 90 % gjeld og det øker håndteringgsevnen betraktelig når 300 000 kroner i husbudsjettet kan håndtere lån på 7 mnok versus 5 mnok. Så alt annet likt er rentenedgang positiv stimuli for boligpriser, men det er selvsagt avhengig av hvor du får din lønn fra. En ansatt i stat eller kommune som kun lever fra lønnsmidler merket ikke Finanskrisen, det gjør en ansatt i privat bedrift og/eller en med sine verdier investert i egenkapitalsplasseringer.

Legger til en liten funfact om hvorfor buutvikling går så tregt de aller fleste steder og som er en morsom liten greie å «gjøre seg smart på» i sosiale lag.

Grunnen er BANANA…

Build
Absolutely
Nothing
Anything
Near
Anyone

5 Likes

Noen viktige poenger fra denne videoen, som viser situasjonen i USA sitt boligmarked.

  1. Allerede nå er det solid nedgang i priser fra toppen, særlig i sør, men det sprer seg nordover:

  2. Men det er ikke hele sannheten. De som ikke får den prisen de håpte trekker i stadig større grad son bolig fra markedet

  3. Så tenker man seg litt om så innser man fort at prisen på det som blir solgt er det som er attraktivt og lettsolgt. Veldig enkelt illustrert i figuren under:

  1. Der mange likheter med det forrige kræsjet forrige gang, og ser det på etterspørselsiden; kombinasjon av stadig flere som trekker salgene siden, og færre som etterspør bolig, altfor mange selgere som gir opp, og alt for få kjøpere som trer inn.

Samtidig ser man sprekker i arbeidsmarkedet, med stadig revisjoner ned av jobber skapt.

Jerome Powell er skikkelig bakpå, og burde klinke til med et dobbelt rentekutt 17. september.

5 Likes

I juni som kom man frem til at det var ingen grunn til å kutte renta på neste rentemøte i juli:

Men begravet i nyhetene fra 5. september, for her får man jo inntrykk av at jobb markedet, først nå viser sprekker (med bare 22 000 jobber added i august):

så er det en liten “fotnotis”:

image

Fra “147 000 jobber skapt i juni” til “13 000 jobber mistet i juni”, tallene er en vits.

Rentenedsettelsen i USA skulle fortsatt med kvartinger på hvert møte siden desember 2024, da de kom en kvarting, lovet av Powell siden september 2024 etter det solide kuttet på 0,5% for et år siden.

2 Likes