Det er ikke sikkert det er helt så enkelt.
La oss ta det steg for steg.
Inflasjon (CPI) måles year over year (YoY), og kan er en avlesning fra index. Ser vi litt nærmere på rapporten så ser vi en viktig grunn til at CPI kom inn relativt lavt er at energipriser falt fra september 2022 til september 2023.
Ser vi på forandring i energi-indexen for Europa år over år så har vi en ide.
Den rød streken på ca 154 er hvor vi er per sept 2023 ned fra 162 i september 2022.
Zoomer vi litt ut ser det omtrent slik ut:
Og det er ikke utenkelig at vi får en videre nedgang i inflasjonen siden Europas index på energi toppet i oktober 2022 på 172 poeng før den bikket litt nedover til 168 poeng i november og deiset ned til 157 i desember 2022.
Og det er der problemene starter. har tidligere vist hvordan inflasjon lagger i forandring i oljeprisen
Og ser vi på energi-indeksen fra Eurostat, som har en index-topp på 172 i oktober 2022 ser vi at den lagger oljeprisentoppen fra juni-juli 2022 med 3-4 måneder.
Problemet nå er at inflasjons-dataene ikke er lavere enn 4,3% i september med all den “drahjelpen” vi får fra en super-høy energi index fra høsten 2022 YoY til høsten 2023.
Så selv uten at oljeprisen hadde steget en tøddel fra 70$ nivået så hadde vi fått en drahjelp nedover i inflasjonen fra høye energipriser i 2022, september, oktober og november 2023.
Men hva skjer når man skal måle mot index 157 desember 2023? Og oljeprisen er noe i nærheten av det den er nå? Jepp det blir økt inflasjon igjen, med mindre man får drahjelp nedover fra andre komponeneter i indexen.
Kanskje inflasjonen på mat faller fra 9% til (minus) -4,3% i desember feks? I do not think so.
Selvsagt skjønner sentralbankene dette. Og det “subtile” skiftet fra rente-topp til rente-platå, som kom overraskende på de fleste økonomer i Norge, er virkelig ikke trivielt.