Dollarindeksen er betydelig opp i samme periode, råvarer er dyrere i veldig mange andre valutaer.
3 Likes
Må vel justere råvarer også for inflasjon. Gassprisen er vel på samme nivå i usd som for 20 år siden.
Olje og råvarer er en ting, jeg synes nå det blir mer og mer som peker mot at det roer seg der, Et innspill til den analogien med 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var at her ble den globale økonomien utsatt for oljesjokk. I dag er økonomien langt mindre oljeavhengig.
“In 1973, for example, when oil intensity was at its zenith, the world used a little less than one barrel of oil to produce $1,000 worth of GDP (2015 prices). By 2019 (the last data set before Covid) global oil intensity was 0.43 barrel per $1,000 of global GDP—a 56% decline. Oil has become a lot less important and humanity has become more efficient in making use of it.”
Fokus for FED fremover er like mye “rebalancing the labor market”, mao. lønnsspiralen og arbeidsledigheten. Arbeidsmarkedet er for stramt. Er det mulig å få arbeidsledigheten opp uten at det eskalerer? Det er en ytterst vanskelig balansegang. Nå kom det tall i dag, kanskje derfor markedet reagerer svakt positivt, som viser at lønnstrykket kanskje er i ferd med å roe seg litt. Det er ikke lenger like mye å hente på å skifte jobb som før i USA.
“Easing wage pressures would likely be a welcome sign in the Fed’s fight against inflation. Federal Reserve Chair Jerome Powell has repeatedly said a rebalancing of the labor market, including a better balance of job supply and worker demand, is needed to keep inflation on its downward path. Part of that better balance includes more normal wage gains.”
4 Likes
Denne diskusjonen med å sammenlikne råvarepress på økonomien nå vs tidligere er bortkastet tid etter min mening. Det er ikke mulig å sammenstille dagens økonomi mot 20 år siden å komme med noe fornuftig annet enn at hver situasjon bør behandles som unik.
Hva var skattenivået på bedrifter og privatpersoner? Hvor var dollarkursen? Hvor store var mva avgiftene? Kost arbeidsinnsats? Produktiviteten? Raffinerimarginer? Geopolitisk risikopåslag? Hva var renten på?
Det man kan følge med på er prisbevegelser sett opp mot hverandre som skjer akkurat nå mot 1m, 6m og 2 år siden ettersom økonomiene er relativt sammenliknbare, og basert på taktiske danne scenarioer fremover for total press på de ulike stedene i finansmarkedet. Må tenke strategisk basert på konstant ny input.
Jeg eksempelvis tror på svakere dollar, 10y treasuries stabilt/ lavere fremover(månedsbasis) ned mot 4% - noe som kan lette på det økonomiske presset på råvarer. Olje står for noe sånt som 3T dollar i likviditet som presser økonomien i den ene eller andre retningen. Faller dollar er det plass for råvarer, faller rentene så er det plass for råvare. Geopolitisk uro er kommet for å bli, klimakrisen blir verre så svakere pris kan også skyldes skvis av konsumentene.
Dvs feks kan det kjøpes færre varer, men det produseres også færre. En helt egen inflasjonstype. Aka smalere middelklasse. Er så mange faktorer man må se på. Avsporing: Etterspørsel bpd i olje øker fortsatt og er estimert til å foetsette å øke i volum frem til 2030. vi er ikke i nærheten av pivot i svakere demand. 103bdp opp mot 108 i 2030. Det beste som kan skje er at oljeprisen går i 150 og knuser etterspørsel og fordrer til innovasjon/alternativ energi. Man ønsker ikke oljepris på 50$ hvis man vil bli kvitt den. Med b/e på Sverdrup på 30$ fatet så kan man jo lure på hvem som har planer om å slutte å utvinne/produsere dette? Så volumet kan øke i bpd men allikevel ha mindre press på økonomien, det er det totale bildet som forteller oss noe. Det saudi driver med er ikke long-term plan. Hvis det ikke var pga politikk kunne us brukt ett år og koble på shale brønner så ser vi 30$ innen 2024.
14 Likes
Når man diskuterer daglig den elleville inflasjonen i denne tråden så er det jo klart det er interessant å zoome ut å se om råvareprisene har steget noe de siste 20 årene.
Selvfølgelig er det mye annet enn råvarepriser som spiller inn på økonomien.
8 Likes
Når smellen kommer så rakner vel olja også? Så spørs det hvor lenge det er til?
Går det an å tenke seg at det kan være motsatt; at det trengs politikk til for å få i gang shale oil?
At grunnen til at “rig count” i US shale oil industry går ned er at produsentene tenker at de heller vil konsentrere seg å få igjen på sin investering heller å sette i gang prosjekter som aldri vil, eller kan tjene penger?
Tankerekken og forutsetningene er som følger:
Det er rimelig å anta at produsentene av shale oil vil ønske å utforske, og produsere, feltene med potensielt størst fortjeneste først, og produsere mindre og mindre attraktive felt etterhvert, inntil det ikke finnes lønnsomme felt lenger.
Dernest tenker jeg at det er en tett sammenheng mellom lønnsomhet på prosjektet, og EROI (energy returned on energy investet).
For å si det litt enkelt, så finnes det ingen lønnsomhet hvis man bruker 1 fat olje på å produsere 1 fat olje.
Og shale oil har en EROI som er et stykke fra konvensjonell olje.
Shale oil ligger i snitt på 5:1, det er ganske magert.
Global oljeproduksjon ligger på 35:1, og med kostnaden på Johan Sverdrup ligger det feltet i verdenstoppen, trolig godt over 50:1, dvs mindre enn 2 fat olje for å produsere 100 fat olje.
Mao, selv om produksjonen av shale oil sikkert kan øke ganske betydelig, kan det godt tenkes at det som er igjen er ikke er langt unna et “null-sum-spill”.
Mao det er økonomien, og ikke politikk som styrer det faktum at det pt ikke blir investert så mye i shale oil for tida, og at det er politikk som skal til for å få i gang produksjonen.
2 Likes
Prisen på innsatsfaktorer for 10 år siden vil jeg mene ikke spiller noen rolle. i dagens økonomi, og andre kostnader har økt uavhengig av råvarer.
Lønnsomhet rundt dagens produksjon har ikke lengre referansers bak i tid enn kanskje maks 1-2 år for enkelte som avtalte priser frem i tid den gangen, mens de fleste vil jeg tro baserer seg mest på spotpriser så lenge de kan skyve prisøkninger videre til kjøper.
Greit nok at Yellen ikke har så stor troverdighet når hun sier at det bare er velferd så langt øye kan se i amerikansk økonomi, men når Citi går ut på denne måten vil jeg anta at den verste frykten legger seg.
Eller?
Til nå har Fed anslått at denne ekstrasparingen var brukt opp i august. Nå tyder tallene på at det fortsatt er 500 milliarder dollar igjen i ubrukt ekstra pandemisparing.
«Disse revisjonene øker sannsynligheten for en myk landing», konkluderer sjeføkonom Nathan Sheets og hans kolleger i Citi.
2 Likes
Daglig leder Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon tror gjelden stiger fordi folk sliter med å betale ulike utgifter.
– Økningen i rentebærende kredittkortgjeld kan skyldes at en del velger å nedbetale over tid, slik at de også kan betale andre regninger. Dette sammen med den markante økningen i forbrukslån tyder på at en del ikke lenger har noe sparepenger å trekke på og dermed må ta opp lån for å dekke ulike utgifter, sier Karstensen.
Sunn mat er nå for dyrt for britene
Det har det alltid vært 
2 Likes
Fisk er vel sunt? (Fish n chips) 
1 Like
2 Likes
Kan begynne å lure på om tallene tukles med? 
2 Likes
Spurte Bard om hva han tror
Ja, det er mulig at disse tallene kan bli tuklet med av personer. Det er flere måter dette kan gjøres på, for eksempel:
Falsifisering av data: Dataene som brukes til å beregne arbeidsledigheten kan bli falsifisert. Dette kan gjøres ved å endre dataene som samles inn fra arbeidsgivere, arbeidsledige eller andre kilder.
Falske rapporteringer: Arbeidsgivere eller arbeidsledige kan rapportere feil informasjon til myndighetene. Dette kan gjøres for å få jobbtallene til å se bedre ut enn de faktisk er.
Underrapportering av arbeidsledigheten: Arbeidsledige kan velge å ikke registrere seg som arbeidsledige hos myndighetene. Dette kan gjøres fordi de er redde for å miste ytelser eller fordi de ikke tror de vil få hjelp.
Det er imidlertid flere tiltak som er tatt for å forhindre at disse tallene blir tuklet med. For eksempel er dataene som brukes til å beregne arbeidsledigheten samlet inn fra en rekke kilder, noe som gjør det vanskeligere å falsifisere dataene. I tillegg er det strenge straffer for personer som falsifiserer data eller forfalsker rapporter.
Det er også viktig å merke seg at disse tallene er basert på en rekke antagelser og anslag. Dette betyr at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til tallene.
I det spesifikke tilfellet av de amerikanske jobbtallene som ble publisert i dag, er det ingen tegn på at tallene har blitt tuklet med. Tallene er basert på data fra Bureau of Labor Statistics, som har en rekke tiltak for å sikre at tallene er nøyaktige.
Imidlertid er det alltid viktig å være kritisk til data, og det er viktig å være klar over at det er mulig at tallene kan bli tuklet med.
2 Likes
Må vel være definisjonen på en ekte pessimist, når man tror amerikanske myndigheter tukler med tallene
10 Likes
Tel-Aviv børsen ned over 6%, og andre børser i Midt-Østen ned 1-2%.
EDIT: Tel-Aviv ned 6,4%, Egypt ned 6,6%.
1 Like