2000 til 2003 var 2.5 år. 2007 til 2009 var 1.5 år. Pandemien var 1.5 måned. Vi er nå ca 9 måneder på vei. Jeg tror ting tar tid når man ikke har panikk.
6 Likes
Dette innlegget ble rapportert og er midlertidig skjult.
1 Like
Selv i nedgangstider vil det være selskap som gjør det bra? Hørte en podcast i går hvor de anbefalte ting som er helt nødvendig: selskap som produserer mat, energi, forbruksvarer som dopapir og tannkrem osv. Virker logisk?
Ellers er det flere som nevner gull og andre råvarer som potensielle sektorer man bør kikke på,
men chartet til Gull og Sølv m.fl. ser ikke riktig kjøpbart ut enda (for langsiktig eksponering).
1 Like
Absolutt, men det er ikke enklere å finne selskaper som gjør det godt i nedgangstider enn i oppgangstider. Jeg vil tro det er vanskeligere.
Det virker logisk å kjøpe energi og forbruksvarer. Men de har allerede steget. Derfor er jeg ikke like overbevist nå. Kan det være for sent ?
Jeg kan ikke svare. Derfor handler jeg bare indekser. Mange vil hevde at det er kjedelig men for meg gir det best avkastning på lang sikt. Ære være de som finner enkeltselskapene som stiger mer enn markedet. Jeg har ikke lenger annen inntekt enn børs så jeg har sluttet å gamble.
2 Likes
Har du ikke masse leiligheter også?
Har solgt nesten alle
1 Like
Bør vel bli noen kroner da😉 Har du tjent mest på eiendom eller indeks handel opp igjennom?
Startet med eiendom i slutten av 1991 og børs fra 1998. Startet å selge eiendom i 2017 for å flytte kapitalen over til børs. Derfor ikke så lett å sammenligne.
8 Likes
Hvis inntekten utelukkende er basert på inntekt fra børs skjønner jeg risikoaversjonen 
Personlig håper jeg volatiliteten vedvarer men skulle gjerne hatt litt mer bærekraftighet ifht. retning da timingen er helt essensiell etter min mening. Blir det for mye jukking opp og ned daglig blir man frustrert.
Har man lang nok horisont blir enhver drop i markedet som en maurtue å regne ifht. stigningen i etterkant 
“Of the last 92 years of market history, bear markets have comprised only about 20.6 of those years. Put another way, stocks have been on the rise 78% of the time”.
6 Likes
Det faller vel fortere enn det stiger? Trappene opp og heisen ned osv.
Tulipaner steg sikkert 80% av tiden under tulipan mania perioden. Krypto steg 80% av tiden. Men hvor mye faller det de siste 20%?
Er så klart enig i at indeks stiger over tid, men prosentvis opp og ned perioder er ikke den beste måten å måle det på.
3 Likes
Men det viser jo at man burde være investert rundt 80% av tida og ute eller bear 20%
2 Likes
Det interessante er om man kan finne statistikk på hvor mye børsen stiger når sentralbanker strammer inn på pengepolitikken.
Restrictive Monetary Policy
The opposite tends to hold true when the central bank is conducting restrictive, or tight monetary policy. This will be put to use when economic growth is robust and there is a real risk of runaway inflation. Raising rates makes borrowing more expensive, put a damper on rapid growth to keep it in check. Let’s take a look at how various assets perform in this type of environment:
Equities underperform during tight monetary policy periods, as higher interest rates restrict risk appetite and make it relatively expensive to buy securities on margin. However, there is typically a substantial lag between the time when a central bank commences tightening monetary policy and when equities peak. As an example, while the Federal Reserve began raising short-term interest rates in June 2003, U.S. equities only peaked in October 2007, almost 3½ years later. This lag effect is attributed to investor confidence that the economy was growing strongly enough for corporate earnings to absorb the impact of higher interest rates in the early stages of tightening.
Higher short-term interest rates are a big negative for bonds, as investor demand for higher yields sends their prices lower. Bonds suffered one of their worst bear markets in 1994, as the Federal Reserve raised its key federal funds rate from 3% at the beginning of the year to 5.5% by year-end.
Cash tends to do well during tight monetary policy periods, since higher deposit rates induce consumers to save rather than spend. Short-term deposits are generally favored during such periods to take advantage of rising rates.
As is to be expected, real estate slumps when interest rates are rising since it costs more to service mortgage debt, leading to a decline in demand among homeowners and investors. The classic example of the sometimes disastrous impact of rising rates on housing is, of course, the bursting of the U.S. housing bubble from 2006 onward. This was largely precipitated by a steep rise in variable mortgage interest rates, tracking the federal funds rate, which rose from 2.25% at the beginning of 2005 to 5.25% by the end of 2006. The Federal Reserve ratcheted up the federal funds rate no less than 12 times over this two-year period, in increments of 25 basis points.
Commodities trade in a manner similar to equities during periods of tight policy, maintaining their upward momentum in the initial phase of tightening and declining sharply later on as higher interest rates succeed in slowing the economy.
Higher interest rates, or even the prospect of higher rates, generally tend to boost the national currency. The Canadian dollar, for example, traded at or above parity with the U.S. dollar for much of the time between 2010 and 2012, as Canada remained the only G-7 nation to maintain a tightening bias to its monetary policy over this period. However, the currency fell against the greenback in 2013 once it became apparent that the Canadian economy was headed for a period of slower growth than the U.S., leading to expectations that the Bank of Canada would be forced to drop its tightening bias.
2 Likes
Man ønsker selvfølgelig ikke å være tungt investert som bull hvis man får en resesjon; og kjøper man f.eks indeks på «topp», så tar det noen år før man er tilbake til 0.
Men poenget er likevel at med lang nok horisont, så vil enhver av disse korreksjonene se ut som en «blipp» i en megatrend. De store unntakene er 1929 og 2008. De stikker seg litt ut 
Så kan vi sammenligne draw-downs i et bjørnemarked vs. gains i et bullmarked:
Du har rett i «trappene opp, heisen ned» - men som bildet over viser så varer bullmarkedene lengre enn bearmarkedene, og er man investert hele tiden, så kommer man likevel ut betraktelig mye mer i pluss enn i minus, gitt lang nok horisont.
• The average Bull Market period lasted 9.1 years with an average cumulative total return of 480%.
• The average Bear Market period lasted 1.4 years with an average cumulative loss of -41%.
Jeg tror som deg at man må vite når man skal være bull og bear; og jeg tror også vi skal lenger ned med tiden, men for folk flest som er passive investorer er det jo betryggende å vite at verden (mest sannsynlig) også overlever dette bjørnemarkedet
5 Likes
Det som har vært veldig spesielt for sparing i 2022 er at rentepapirer og aksjemarkedet har gått ned samtidig, under er en oversikt på US 10-year treasury, S&P 500, og den berømmelig 60/40 porteføljen, siden pengemarked og aksjemarked er en hedge mot nedgangstider og mulighet for oppgangstider.
Kun 4 ganger siste 95 år har hatt negativt på alle 3 , og ingen ganger har den minst dårlige vært under 5%. Hittil i 2022 har den minst dårlige vært solide 17%…
Sånn sett kan vel dette tolkes som et bull innlegg, men hvem vet hva fremtiden bringer med de-globalisering, svak demografi og mindre tilgang på energi.
Jeg tror det er et stykke igjen til det snur, og kanskje aller mest fordi rentene vil fortsette opp litt til. Uansett viser også data at man i det litt store bildet har råd til å ikke treffe planken (bunnen) perfekt for at det skal bli bra.
Kanskje pengemarkedet, lange renter er det som snart er best risk reward? Nedgangen vi har sett der er historisk høy, og over 20% siste par år. Har vel aldri vært i nærheten?
EDIT: Blir selvsagt annerledes i Norge dette da, siden vi har så høye energipriser.
5 Likes
Fra 2009 har boligmarkedet og aksjemarkedet steget pga stimulanser som har senket rentene.
Nå stiger rentene og markedene faller. Hvis rentene igjen skulle begynne å falle er det fordi den økonomiske situasjonen har blitt enda mørkere.
Either way is down, foreløpig 
Men teknologiutviklingen går fortere og fortere. Produktiviteten vil øke. Aksjemarkedene vil stige til nye høyder. Krigen vil ebbe ut.
Når kommer bunnen?
4 Likes
Begynner å se ut som en foreløpig bunn her, men det er nok ikke BUNNEN. Bouncene kan gi mange prosent avkastning underveis.
5 Likes
Med fare for å høres ut som en broken record, jeg mener også dette er en midlertidig bunn, og ser ikke for meg noe umiddelbart krakk her med mindre noe i systemet gir etter slik det holdt på å gjøre med pensjonsfondene i England…
Det er muligheter i sektorer som er oversolgte, selskap som har pricing power, og ikke minst sektorer som vil ha high demand på tross av en resesjon. Alternativet er shorte selskap uten inntjening med nærliggende kapitalbehov. Over 25% av selskap i S&P500 faller inn under denne kategorien, så de bør ikke være vanskelige å finne.
Det er fint man strammer inn. Festen med kunstig stimuli har pågått for lenge, avstanden mellom fattig og rik er på historisk høye nivåer. Håper denne stormen som er på vei vil lede oss inn i en ny alder av edruelighet, men faren for at man åpner slusene på ny er desverre høyst reell. Takler verden renter på over 5% over lengre tid? Jeg har mine tvil…
2 Likes
Renten minus inflasjon = realrenter = under null, ikke 5% 
5 Likes
Tenker det vi ser i det store og det hele nå er en stor nedturstemning som har med et samlet bilde å gjøre. Frykt om storkrig, trusler om atomvåpen, bunnskrapt og ekstremt hissig stemning mellom stormaktene går ikke upåaktet hen. I tillegg til økte renter og inflasjon…Med lange briller på er det sikkert gode kjøp å gjøre, men tror det blir feil å håpe på bonanza i aksjer med det første. De som er trykket ned forblir nok her nede en stund nå