Hmm
https://x.com/barchart/status/1753582058553667879?s=46&t=Qh-u4KTtHedLZYsTNVHE_w
Ekstrem fallhøyde her for buy and hold gjengen
1 Like
Interessant hva man definerer som ekstrem risiko og fallhøyde.
I følge min lære og erfaring er den største risikoen å IKKE være investert og kanskje enda verre satse penger på at markedene skal falle over tid.
Er man ikke inne går man glipp av markedsavkastningen, men resultatet blir aldri verre enn bankrenta. For de som går short indeks kan det definitivt bli langt vondere enn null.
Er det egentlig ekstrem fallhøyde å være investert i gode fond og bransjer?
Jeg mener siste fem år, inkludert Covid, krig, drøy inflasjon med mer har vært ekstremt bra og lønnsomt. Har ikke engang vært nødvendig å være en god stockpicker.
8 Likes
Vi er i en ekstrem markedssituasjon. Bankene ble bailed out for 11 måneder siden. Nye banker gikk mot kollaps forrige uke.
Det tok 14 måneder fra bank- kollapsene i 07 til Bern Sterns i 2008.
Det printes gjeld uten like for å opprettholde fiscal spenning. Myndigheter bomber land 30 sekunder etter børsens stengetid. Store fond som Oljefondet er tidenes største passiv kjøpere i global sammenheng. Det er normale sykluser, men denne er ekstrem. AI demand er maksimert.
Ja, du kan miste enormt ved å ikke ta ned risk.
10 Likes
Dumt spørsmål; men er det idiotisk å bruke en sum(forsikringskost) på å kjøpe lange out of the money puts om markeder fremstår som dyre? Da som reelle opsjoner man faktisk kan løse inn, hvor det ligger en reell motpartsrisiko hos utsteder. Om man aksepterer kost og følger multipler i forbindelse med makro og earnings kan man vel begrense nedsiden betydelig?
1 Like
Da må du sette opp kompliserte spreads, hvor ekvis utstedelse funder otm løpende. Mao du må trikse med durasjonen
2 Likes
Ikke helt enig med deg her Havana, dette var ikke bail out, det var andre som tok over. Myndighetene var ikke 100 % løsningen denne gangen, men kan gå med på at det var en bail out light 
Forbes deler synet, men jeg har ikke søkt over alt for å ha backing på min take her.
Teksten under er fra september 2023:
Have There Been Any Bank Bailouts in 2023?
There have not been any bank bailouts in 2023 as of the time of this writing. However, the banking industry has experienced significant bank failures, including the collapse of Silicon Valley Bank SVB)
The SVB debacle was so big, in fact, that it required the FDIC to step in to protect customer deposits. But technically, this wasn’t a bank bailout. Rather, the government stepped in to ensure customers didn’t lose deposits. Then, the bank was absorbed by First Citizens Bank.
Trenger ikke Google bailouts for å huske at fed åpnet 500 milliarder i kriselån valued pålydende(!) som endte i 1300 milliarder nå.
sveitsiske nasjonalbanken bailet ut top 50 verdens største bank (c. Suisse) direkte, og dekket urealisterte tap. eller at fed ønsket å gi unntak for opplysning av urealiserte tap. Finnes mange finansielle triks gjennom systemet som totalt sett gjør at økonomien ikke stopper opp. Credit expansion er alt i boom cycles
4 Likes
«Ai demand er maksimert», sier hvem?
Nvidia CEO Sees ‘Huge Year’ for AI. Biggest Challenge Is Chip Supply, Not Demand.
“We’ve moved from talking about AI to applying AI at scale,” said Satya Nadella, chairman and CEO of Microsoft.
Alphabet CEO Sundar Pichai believes that AI might be “bigger than the internet itself.”
SMCI conference call:
«AI boom will continue for many quarters if not years, and they will see years and decades of demand. Their backlog is growing and demand exceeds supply.»
Forøvrig. «Trade the market you have, not the market you want».
Det finnes egen tracker for hvor mange ganger tech selskapene nevner AI i meldinger…
Hvis alle selskaper legger om, og samtidig prøver seg på AI, blir demand dratt frem eller ikke? Det er akkurat slik boom bust sykluser blir skapt…
Når folk begynner å skrive decades of demands bør man ta seg en runde. Ingen industrier har boomet(cagr 20% ++ xx år) i så lange perioder uten store drawdowns underveis.
2 Likes
Synes dette er interessante observasjoner angående jobbdataene fra US på solide 335 000 mye jobber
Basically er det massering/manipulasjon av data, og antall timer som blir jobbet forteller ikke samme historie som antall nye jobber.
Trenden i frandring er nedover i antall timer jobbet
Og man ser at revisjonene trimmer tallene slik at det ser ut som man er på trend.
CES Establishment Survey Payrolls er historisk en veldig smooth kurve, så avvik fra denne viser hvor det går hen. Men manipulerer man noen data ned og noen opp får man kurven man ønsker.
Hvorfor man velger å gjøre det slik kan man jo lure på, og oppsummert (mine tanker fra det jeg vet)
- Det kommer flere i arbeid, men all økningen er fra mennesker som nylig har kommet til landet.
- Det blir flere jobber, men ikke flere timer, mao mer deltidsjobber.
- Det er god lønnsvekst (4,5% mot ventet 4,1%), men som alle skjønner er ikke det lønnsmassen, men det er snittet av enkeltpersoner i måling.
For å forklare pkt 3 litt nøyere. Hvis en bedrift med 10 ansatte avtaler 5% lønnsøkning, og denne bedriften er en fyr med 9 ansatte som plukker poteter til 50 kroner timen kan 9 ha 10% lønnsøkning og sjefen ha 1% lønnsøkning hvis sjefen tjener 450 kroner timen ,men øker lønnen sin med 0%. Men er det en spørreundersøkelse på disse på landsbasis representer de 9% økning i lønn. For da kan man gjøre antagelser som at “over tid”, “i store populasjoner” etc.
Faktisk jobbes det antall timer nå nede på lockdown-nivå
6 Likes
Og participation rate er fortsatt lavere enn før pandemien: Labor Force Participation Rate (CIVPART) | FRED | St. Louis Fed
Det er vel bullish. Er vel når den er for høy det pleier å smelle?
Synes det er interessant parameter å følge; hvor mange jobber, eller kunne tenke seg å jobbe.
"The Labor Force Participation Rate is defined by the Current Population Survey (CPS) as “the number of people in the labor force as a percentage of the civilian noninstitutional population […] the participation rate is the percentage of the population that is either working or actively looking for work.”
Mao forholdet mellom hvem som produserer varer og tjenester, eller kunne tenke seg å produsere varer og tjenester i forhold til det som mottar ytelser.
Alt annet likt bør det være slik at summen av de som har jobb, eller kunne tenke seg å jobbem, bør være høyere når det er lav arbeidsledighet, sammenlignet med høy arbeidsledighet, fordi i skikkelig dårlig tider er det flere som bare gir opp; uten jobb, men ikke arbeidssøkende.
Det er derfor intet godt tegn (mtp på total verdiskapningen i et samfunn) om “Labour force participate rate” synker i et godt arbeidsmarked…
Det er en liten stund siden jeg har sett på denne parameteren, men selv om det er kanskje vel tidlig å trekke noen konklusjoner ser det da vitterlig ut som den har flatet ut, og nå kanskje trender nedover siden august 2023, etter pandemi recovery.
Ligger nå på 62,5%, og bortsett fra en “low” i 2015, på 62,4%; skulle vi ved neste avlesning i februar eller mars få en reading på 62,3% så må vi tilbake til oktober 1977 for å finne like lav deltagelse.
Relative størrelser er viktig; selv om det stadig flere som jobber, så er ikke det bra om det er stadig enda flere som ikke jobber.
Så kan det kanskje være at den lille rød pilen jeg har satt på bare er “støy”, og langtidstrenden likevel er oppover.
Problemet med det er at det kunne vært en god analyse, om arbeidsledigheten var middels høy eller høy, ikke svært lave 3,7% som den nå er i US.
Skal “Labour Force Participation rate” stige når arbeidsledigheten er på 3,7% så må arbeidsledigheten fortsett ned mot 3,0%, og da får vi ikke bare en rentehveving i USA fremover, men flere.
2 Likes
"– Det er veldig sannsynlig at det ligger flere tapsbomber innen eiendom, og det er garantert det området sentralbanker og tilsynsmyndigheter er mest bekymret for akkurat nå. Det er det absolutt største uromomentet, sier mangeårig forvalter og bankanalytiker Sigmund Håland.
Det er drøye 11 måneder siden Silicon Valley Bank og flere andre banker kollapset."
Fantastisk tilnærming:
– “Dette er sentralbanken veldig klar over, så de vil den bare innføre et annet program som kan fikse ting. Jeg tror nok dette går bra, men det kan bli veldig mye skrik og hyl på veien, sier Eitzen.”
Bare lag noe som kan fikse ting.
– “Det store spørsmålet er fortsatt: Er det tenkelig at sentralbanken kan sette ned renten igjen når arbeidsmarkedet er så stramt som det er, eller vil man da bare få en ny runde med inflasjon? Jeg har ikke noe endelig svar, men over tid er lønnsvekst den viktigste driveren for inflasjon. At rentene ikke kommer ned igjen er et undervurdert scenario.”
6 Likes
1 Like
1 Like
Ingen fare, han skal bare pusse opp badet
9 Likes
Yields opp 30 basispunkter på 3 dager. Det blinker rødt. Inverte kurver er fortsatt i spill. Resesjoner kommer hardt etter at kuttene kommer, når kurven uninverter, som de aller fleste er klar over.
1 Like
Høy prisvekst og mindre kjøpekraft har samtidig bidratt til tyngre tider for møbelbransjen generelt, etter gode år under pandemien. Ikea Norge økte likevel resultatet med 150 millioner kroner i regnskapsåret 2022/2023.
De kutter ikke fordi ting går strålende for å si det sånn.
Standarden er jo at på et tidspunkt, så blir inflasjon til deflasjon og da blir rentene kuttet kraftig. Typisk har de fjernet hele rentehevingen på rundt 9 mnd.
5 Likes