Det har vært en vanvittig investerings-boom i USA i 2022 og 2023 på produksjonskapasitet.
Og den har gått parallelt med de-industrialiseringen av Europa, her ved siste eksempel på investeringer fra tyske Siemens:
" Factory construction announcements continue . For example, just this week, German industrial giant Siemens announced that it will invest $510 million in the US to build factories: $150 million for a factory in Texas to manufacture electrical equipment for data centers; $220 million for a factory in North Carolina to manufacture passenger rail cars and offer overhauls of railcars and locomotives (Siemens diesel-electric locomotives are used by Amtrak, Brightline, and other passenger railroads); and $140 million for factories in Texas and California to manufacture electrical products."
Synes det er en interessant utvikling, for det virker logisk at nå som investering i ny produksjonskapasitet i USA ligger skyhøyt over nivå i perioden frem til 2021 (merk at pandemien ikke synes / påvirker denne grafen):
“The rate of spending over the past five months exceeds $200 billion annualized (not seasonally adjusted).”
Virker det sannsynlig at nivåene vil falle tilbake til langsiktig trend.
Når USA teller “job holders” så teller de en person med tre jobber som tre “job holders”. Er ikke det litt merkelig? Bare nevner det siden det var nytt for meg. Det er 8,3 millioner amerikanere med 2 jobber eller mer.
Covid og medfølgende logistikkproblemer gav “home-shoring”, som har fått ytterligere medfart på grunn av Ukraina-invasjonen og ikke minst spenninger rundt Taiwan. Det er mange som har skjønt at just-in-time på tvers av landegrenser har svakheter i kriser og justerer deretter. Samtidig har USA subsidiering i form av IRA, som vil gi fortsatt investeringsvekst i industriene det dekker. Jeg vil tippe investeringsnivå over det vanlige over tid, ikke en rask retur til normal.
anntal “X” på giringen av et shortprodukt kan alltids diskuteres…men ikke å innføre total ekskludering!
Prisveksten i Norge endte på 4,0 prosent i oktober, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
På forhånd hadde økonomene i en Bloomberg-undersøkelse ventet en økning til 3,5 prosent, fra 3,3 prosent i september.
– Dette er veldig klart i favør av et rentehopp i desember, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets etter fasiten.
Hun mener det er «veldig lite sannsynlig» at renten ikke blir hevet i desember.
– Renteforventningene i markedet kommer nok til å øke kraftig nå, sier Haugland.
Selvfølgelig mener skurkebanken at renten skal videre opp,
hvor mye tjente de på økte renter nå igjen?
Videre fra første artikkel:
Til sammenligning var kjerneinflasjonen i september på 5,7 prosent.
Prisveksten er fortsatt noe under det Norges Bank forventet i sin pengepolitiske rapport i september, som var 4,4 prosent for oktober.
Så prisveksten var egentlig 0,4% under det som var forventet av Norges Bank, men likevel mener altså DNB at renten skal opp?