Artikkelen sier de skal produsere mellom 1.5-2m smolt mellom 250g og 1 kg.
Så en plass mellom 225t og 2000t er anlegget sin kapasitet. Ikke så mye større enn biofish sitt, altså.
Dobbelt så stort… 5600 tonn
Har ikke biof lisens på 2500 eller der omkring?
Hva de har lisens for og hva de har kapasitet til er to forskjellige ting. Står i artikkelen antall smolt og vekt de blir å produsere, som da ender opp mellom 225t og 2000t. Så anlegget for å produsere opptil 2000t blir å koste 1mrd nok. Sånn jeg leser artikkelen iværtfall 
Nå har du blingset, de sier 15-20 millioner fisk, 150gram til 1 kilo størrelse. Kapasitet på 5676 tonn. Da får du fisk på gjennomsnitt 284 gram ved 20 millioner fisk, og 378 gram ved 15 millioner fisk.
Det ser da ut som de skal ha noen kar for større smolt og de fleste for settefisk (mindre smolt). Større kar som Biofish har er mye dyrere å bygge enn de mindre smoltene. På større post smolt så trenger man større kar, høyere vannvolum, høyere krav til partikkelseparasjon, mer robust materiale,. Postsmolt produserer mer ammoniakk, CO2 og partikler derfor må du ha større og mer avanserte biofiltre, bedre oksygenering, kraftigere resirkulering og pumpesystemer per kar. Backup-systemer, automasjon, overvåking og nødprosedyrer må opp i takt med biomassen. Tap av 1 tonn 800g fisk = mye høyere økonomisk konsekvens enn tap av 1 tonn 100g smolt → du bygger inn mer redundans og sikkerhet.
Det koster også mer å bygge 2200 tonn postsmoltanlegg enn det koster å bygge 5676 tonn sette/postsmolt anlegg, om man regner per tonn.
De første tonnene er de dyreste, da du må ha med prosjektering, tomt, infrastruktur som vanninntak, strømtilkobling, RAS-systemer og prosesskontroll må dimensjoneres fra start.
Når rør, strømnett, filtreringsanlegg og tomt er på plass, kan du: øke antall kar, legge til en hall til, øke volum i eksisterende kar. Det betyr at kost per tonn kan halveres når du går fra f.eks. 2200 til 4400 tonn.
Det er også risiko når man bygger, det er ofte man feiler på teknologi på første forsøk, får mye død og sykdom. Alt må kjøres inn og testes. Mange budsjetter sprekkes. Så man skal ha en ganske kraftig premium på et produserende, fungerende anlegg.
Så gitt at dette er stort sett små smolt kar, budsjettet holder og teknologien fungere og de bygger dette for 1 mrd. Så er fort kostnad på å bygge 2200 tonn post smolt anlegg rundt 700 millioner om man sammenligner med dette. For å bygge nytt.
Så har man alle fordelene med å kjøpe et allerede produserende anlegg som går i pluss da.
Umiddelbar kontantstrøm, slipper å vente i 2-4 år på byggeprosess, søknader etc. Du kjøper noe som fungerer: biologisk, teknisk, økonomisk og regulatorisk. Lisenser og utslippstillatelser er allerede på plass - dette kan ta år å få ved nybygg. Du kan se overlevelse, tilvekst, sykdomshistorikk - ikke gjette. Du slipper store byggeforsinkelser og oppstartstap. Du kjøper ofte med et erfarent driftsteam og innkjørte rutiner. Du har allerede en leverandørposisjon i verdikjeden. Langsiktige kontrakter.
Å kjøpe et eksisterende, lønnsomt anlegg er ofte finansielt smartere:
Du betaler mer per tonn enn ved nybygg, men får lavere risiko, rask inntjening og umiddelbar produksjon.
Vil nesten påstå med alle fordelene med å kjøpe produserende anlegg som går i pluss med langsiktig kontrakter, at salgsverdien overstiger 1mrd på biofish om man sammenligner med dette.
Av og til skulle man ikke tro jeg jobbet med tall 
leste 1.5-2mill fisk! My bad
Skjer den beste😊
Kan svært lite om dette, men her er fokuset settefisk (altså smolt). Altså steget før postsmolt og en god del mindre. Jeg antar de skriver opptil 1kg fordi det kan skje på spesialbestilling eller at noen fisk vokser fortere enn andre, men målgruppen er smolt som er 3-400gr?
Så kommer poenget her, det vil vel ta vesentlig kortere tid å produsere smolt som så sendes videre, og dermed vil kapasiteten naturlig bli større? Altså, i teorien kunne kanskje biofish hatt tilsvarende kapasitet hvis de også fokuserte på bare smolt? Bare å korrigere feil i resonnementet.
Du har helt rett. Settefisk/smolt er typisk 100-400 gram og er et tidligere steg i produksjonskjeden. Bruker mindre tid i anlegget før den sendes til sjø. Produseres raskere i rullerende batcher, derfor en god del lavere pris. Du kan produsere flere kilo per år per kar fordi du har kortere produksjonssyklus og kan kjøre flere batcher årlig. Du kan få 2-3 batcher i året, lavere krav til karvolum, RAS-system og biosikkerhet per batch. Så det ser helt klart ut som at dette er kar og anlegg for settefisk og at de har noen få kar til post smolt ved spesial ordre. Så til sammenligning med biofish som har bygd for kun post smolt (mye dyrere anlegg)
Trenger større kar og mer avanserte tekniske løsninger per kg fisk.
Har lengre produksjonssyklus per batch, og derfor færre batcher per år.
Har lavere årlig volumkapasitet i kg sammenlignet med smoltanlegg av tilsvarende fysisk størrelse.
Så ja: Hvis Biofish drev med små smolt (f.eks. 100–250g), kunne de nok oppgitt tilsvarende – eller høyere – tonnkapasitet på papiret.
Og da er konklusjonen hvis det var sånn som vi teoretisk beskriver, at verdien på biofish sitt anlegg trolig er betydelig høyere enn …det man kanskje skulle tro. Mange prispunkter som taler for en solid underprising av bio nå?
Se posten min over her, til sammenligning, ekstremt underpriset.
Dette her er jo ett fantastisk innlegg.
I en av kvartals rapportene hadde de fått en verdi vurdering av anlegget på 630 millioner kroner…
Det var i 2023. Så kan man tenke at det kanskje nå koster mer nå.
Driften overskuddet bør være verdt dagens verdi om de hadde prestert like godt hvert kvartal. Men at salgs sum burde ligge rundt 700 mill- 1 milliarder er vel ikke urealistisk. 3-4x dagens verdi?
Her har du et godt eksempel: Ballangen Sjøfarm et steg nærmere å bli selvforsynt med smolt | iLaks
Kapasitet på dette anlegget var planlagt til 1100tonn, mindre enn biofish sin kapasitet i dag. Nå har cermaq blitt hovedaksjonær og de planlegger å bygge større. Men det gir et bildet av hva det koster å bygge nytt og det er stor forskjell fra anlegg til anlegg og lokasjon til lokasjon. (Biofish har en attraktiv lokasjon).
500mill for settefisk anlegg på 1100tonn kapasitet og prisen var estimert i 2019. Helt annen pris i 2025.
Enda har de ikke kommet i gang med bygging og vi er i 2025. Det jobbes med å fremskaffe nødvendig datagrunnlag før søknad om konsesjon kan sendes.
Så det er dyrt og det tar tid.
Ser på einnsyn at Biofish har søkt om kapasitetsøkning fra 1500 tonn til 2200 tonn biomasse. Mattilsynet har gjennomført nødvendig tilsyn, og utvidelsen ble formelt godkjent 19. mai.
Denne økningen er viktig å ha godkjent på papiret og har positiv innvirkning på selskapets verdi, som har særlig betydning i forbindelse med et potensielt salg eller strukturering.
https://sikker.fiskeridir.no/akvakulturregisteret/web/licenses/H-KM-0012
Noen tanker rundt dette?
Selskapet opplyser at de har kapasitet på 5m, det tilsvarer cirka 2500tonn biomasse for 0,5kg smolt. Klarer ikke helt å se noen vesentlig endring ifht hva du skriver?
Med kapasitet mener jeg eksisterende lisens
Nå skal det sies at det pr def ikke er underkapasitet på smolt i Norge. Ser oftere nå i oppdrettsavisene ilaks, kyst og intrafish at det er smolt til salgs for eksterne kjøpere, også i nord. For ikke mindre enn to år siden var det knapt nok mulig å gå kjøpt smolt på kortere varsel.
Det er en viss underkapasitet på stor postsmolt i nord-norge, mens dette ikke er et problem i vest- og sør-norge.
En ting man må huske på er at det er mye større biologisk risiko forbundet med prod. av stor postsmolt i RAS. Ikke minst fordi mye av denne produksjonen skjer i brakkvann med lav salinitet, noe som har vist seg å gi fisken større utfordringer i fullt sjøvann sammenlignet med prestasjonen for standard smolt prod. i ferskvann.
Regulatorisk klarering reduserer risiko og løfter verdien. Når alle nødvendige tillatelser og kapasitetsrammer er på plass, fjernes vesentlige regulatoriske usikkerhetsmomenter, noe som i seg selv er en betydelig verdidriver for anlegget. Dette har også vært en tydelig strategi fra dagens eiere: å maksimere den underliggende verdien gjennom kapasitetsøkning og strukturell klargjøring for et mulig salg.
Timingmessig er det vanskelig å se for seg et mer gunstig tidspunkt for et salg. Markedets fokus på større post-smolt har aldri vært sterkere. Statens “white paper” om havbruk, økt miljøregulering og skjerpet beskatning har bidratt til at stadig flere oppdrettsselskaper ønsker å sikre seg kontroll over hele verdikjeden – særlig smoltleddet. Større og mellomstore aktører planlegger nå egne anlegg, eller vurderer strategiske oppkjøp for å unngå flaskehalser og redusere biologisk risiko.
For mange vil det derfor være mer rasjonelt å kjøpe et etablert og teknologisk verifisert anlegg, selv til en moderat premium, enn å ta risikoen og tidsperspektivet ved nybygg. Et ferdig utbygd anlegg med dokumentert drift, godkjent kapasitet og etablert biologisk ytelse gir langt større forutsigbarhet og umiddelbar produksjonsverdi.
Hvilken plan har selskapet for å øke produksjonen? Er det lån eller å hente penger I markedet?