Følgende nyhet er det en virkelig merkelig timing på, borimot vill-ledende fokus og tilsvarende forunderlige konklusjoner.
Først timingen, i dag er det 6. april, vi er nå i uke 14 som går fra 4. til 10. april.
Hver onsdag klokken 13 bli fyllingsgraden i norske magasiner fra foregående uke offentliggjort på NVE sine sider, så om noen timer får vi vite hvordan fyllingsgraden endte etter uke 13, 28. mars til 3. april.
I VG-artikkelen så er altså nyheten at fyllingsgraden er 13,37%, i N01, men siden tallene enda ikke er offentliggjort så må jo dette være nyheter og VG som et av landets viktigste nyhetsmedier gjør som nyhetsmedier kan gjøre; intervju med seksjons-sjefen i NVE som noen timer før tallene offentliggjør ukas tall, og hvor det står verst til?
Nope.
Sjekker vi sist tilgjengelige rapport, for uke 12, så ser vi at fyllingsgraden i N01 var på 13,4%
Sjekk tabell øverst på side 3.
Og hvorfor fokuset på N01? Og som de ingressen sier "Fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge er nede i 13,37 prosent. "
Hvis man leser denne nyheten, så kan det jo hende at noen faktisk tar seg tida selv, og fakta-sjekker denne nyheten, og går inn i dataene for N01 og ser hvordan ståa for N01 er med egne øyne.
Og hva vil man finne da? Jo at område N01 tømmes bortimot tomt hvert eneste år !
Laveste registrerte verdi for N01 noen gang er fyllingsgrad 5,5%, så vi nærmer oss faretruende, men høyeste minimum er på 24,0%. Mao N01, som tømmes hvert år har sin årsak i at N01 ikke er Sør-Norge, men Aust-Norge etter NVEs egen terminologi ikke har noen store magasiner, N01 har 6,0 Twh av totalt 87,2 Twh kapsistet ved 100% fyllingsgrad.
Mao, selv ved høyeste minimumsnivå er vannreserven i N01 på 1,5 Twh, og den var etter uke 12 i 2022 på 0,8 Twh, og man har tømt den til 0,3 Twh historisk uten at det betyr noe.
N01 sin fyllingsgrad er med andre ord totalt uviktig for Norges kraftsituasjon, og strømprisen.
Det som er viktig for kraftsituasjonen i Norge er N02, sørvest-Norge, N05 vest Norge og N04 NordNorge, for der er de store magasinene.
F.eks er laveste fyllingsgrad noensinne i N02 på 15,2%, noe som er 3 ganger høyere enn laveste fyllingsgrad i N01, regner man i Twh, som jo er det som betyr noe siden forbruk av strøm er i watt og ikke prosent) så er laveste fyllingsgrad i N02 på 5,2 Twh, som er 17 ganger så mange Twh timer som det som er fokus i denne artikkelen.
Og det er også slik at at høyeste minimum i N02 er på 51% noen som tilsvarer 17,3 Twh, eller nesten 12 ganger så mye som høyeste minimum i N01. Det er N02 ikke N01 som er viktig for Norges kraftsituasjon.
Jeg mener at denne VG-artikkelen kan sende ut folk som gjør litt ekstra research på kraft-situasjonen i “Sør-Norge” og N01 på en “wild goose chase”. (jepp jeg ser at de skriver Sør-øst-Norge i artikkel, men vanlig folk leser overskriften, så det er bare de som går litt dypere i materien som blir sendt på wild goose chase)
Med det bakteppet er innholdet i artikkelen interessant.
“VG har utfordret en av landets fremste krafteksperter, seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om lite snø i fjellet kan gjøre at strømregningen forblir høy selv om vi går inn i vårmåneder hvor prisene tradisjonelt går ned.”
"– Risikerer vi så lite tilsig på grunn av lite snø at de allerede høye strømprisene vedvarer eller blir høyere?
– Det er et godt spørsmål. Vi snakker i NVE ikke om konkrete priser fremover fordi det kan påvirke strømmarkedet og det ønsker vi ikke."
Ingen grunn til å bekymre folk hvis det er grunn til bekymring med andre ord…
" Østenby understreker at situasjonen ikke er så farlig at vi risikerer rasjonering av strøm i Sør-Norge.
– Det er ingen grunn til å bekymre seg over at vi ikke får strøm i stikkontakten; altså det er ingen grunn til å tro at strømsituasjonen er så kritisk at vi står foran rasjonering av strøm.
Kall meg konspiratorisk, men jeg tenker at det kanskje er god mulighet for akkurat det til vinteren. Vi må ha en unormalt våt sommer for å fortsatt ha de høye prisene vi har, får vi en normal sommer blir prisene enda høyere enn de har vært i vinter, og får vi en litt tørr høst, og/eller kald vinter blir det rasjoneringer i en eller annen form, alternativt må noe kraftkrevende industri vike.
"Hun sier at import kan motvirke mulig økt strømpris som følge av lite snø.
– Sør-Norge har muligheter for import hvis det skulle bli lite vann i magasinene eller lite snøsmelting, blant annet fra Sverige som for tiden har lavere kraftpris enn i Sør-Norge.
Hun sier også at import fra Tyskland er aktuelt."
Jepp, vi skal importere fra Tyskland om Ola Nordmann ikke har nok strøm til hytta si, det har sikkert Olaf Scholz stor forståelse for, han som nylig har sagt at det tyske samfunnet kan gå opp i liminga om de ikke kan fortsette å importere russisk gass.
“Østenby sier det ikke er unaturlig at Norge har bidratt med kraft til Europa når kraftprisene har vært rekordhøye.”
Høres nesten ut som en selvmotsigelse fra forrige utsagn, men måten det må henge sammen er kanskje følgende analyse.
Hva betyr de nye kablene til Tyskland og England for strømprisen?
Statnetts to nye kabler er ventet å øke strømprisen i Norge med 3-5 øre per kilowattime i gjennomsnitt over flere år. Normalt vil de bidra til jevnere priser gjennom året – altså noe lavere om vinteren og noe høyere om sommeren. Priseffekten er moderat og vil ikke føre til kontinentale strømpriser i Norge. NVEs analyser viser at uten mellomlandskabler kunne strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren.