A measure known as Europe’s fear gauge has hit its highest level since the coronavirus outbreak, in what could spell out further economic pain for Italy in particular.
The difference in Italian and German bond yields is seen as a measure of stress in European markets and is closely watched by investors. The spread widened Monday to levels not seen since May 2020, indicating — among other things — that markets are becoming increasingly worried about the ability of Italy to repay its debt.
Italy’s 10-year bond yield rose to 4% — a level not seen since 2014.
Ja det må enhver vurdere hva de ønsker å kalle det. Liten tvil om at risikoen er stor. Men i 2021 så var det få andre aktivaklasser som var i nærheten av krypto. Mange gikk flere hundre gangern og volumet var formidabelt. Ikke noe problem å få ut større summer.
De som kjøpte på topp og selger idag hater selvsagt krypto som pesten, men sånn er gamet.
2 Likes
Føler dagens situasjon er disaster waiting to happen.
Så lenge målet er å få ned inflasjonen og det eneste verktøyet man har for å få det til er økte renter, da er jo bare snakk om kort tid før ballongen sprekker.
De kunne jo bare punktert markedet med 5% rente over natten, alt krasjer, også kjører vi runde med nullrente osv… Denne seigpiningen med 0,25%, 0,5% er meningsløs
1 Like
Følger litt med på klokkemarkedet. Ser Rolex holder seg fremdeles bra.
1 Like
Det har vel noe med produksjon å gjøre også, er ikke slik at de gjør så veldig mye for å temme etterspørselen 
Jeg har fortsatt tro på xact bear - min beste investering i år. Diamond hands osv
1 Like
Vi får en resesjon “light” i følge Mølsæter 
Også Mølsæter tar høyde for at det kan bli resesjon.
– Men hvis det blir en resesjon, tror jeg den blir lite dramatisk. Konsumentene er mindre forgjeldet nå enn under finanskrisen. I tillegg er arbeidsledigheten veldig lav. Jeg tror ikke på noe svært børsras videre fremover, sier forvalteren
1 Like
Stemmer bra for USA.
Levedyktige «ting» bør klare 5%.
Poenget er at dette umulig kan gå bra så lenge renten skal dilte etter inflasjonen. Jeg er overbevist om myk landing er klin umulig, dette kan bare ende i tårer. Gitt at renten skal kjøres i taket.
2 Likes
Ja, ETH i 4100 var bare å kjøpe før raketten tok av for alvor…
1 Like
Nasdaq ned -4,4%, S&P ned -3,7%
Siste 4 børsdager -10,5% på nasdaq.
Vekstfrykt over i resesjonsfrykt. Hva skjer da med trading av råvarer? Wops, alt blir snudd opp/ned.
For de som lurer hva som skjer med råvarer når de største markedene går i ordentlig bear marked på en dag slik som i dag:
Derfor lagger Oslo Børs.
Og det er det som også kommer til å kødde med hodet for mange investorer, når de tror peak inflasjon faller fordi markedet priser inn resesjon og vekstreduksjon. Er det bull, eller er det bear?
3 Likes
Dette er for meg logiske tanker hvis vi får en stygg resesjon. Dvs, at vi står foran 18-33 måneder med nedtur på børs regnet fra januar 2022. Vi har enda ikke begynt å få arbeidsledighet av betydning, og har fortsatt svært lav rente. Med andre ord - de reelle økonomiske problemene har ikke begynt en gang. Og de kan ikke prises inn på forhånd i finansmarkedene, fordi det store fallet kommer hvis folk begynner å frykte for pensjonen sin og tar sparepenger vekk fra børs i stor skala.
Arbeidsledigheten bunner ut litt før resesjon i 2001, 2008. Og det er der folk lurer på om vi er nå - at arbeidsledigheten bunner ut omtrent her, og så øker - og så om noen måneder går vi over i resesjon - og så har vi X kvartaler med resesjon …
Dette er en prosess som tar tid hvis det skjer. Og du får ikke priset det inn på forhånd, du må faktisk få resesjonen og de økonomiske problemene før det skjer.
3 Likes
Er ikke litt av grunnen til at tekaksjer og krypto har falt over 50% at det er fare for resesjon da? Eller tror du det bare er økt rentebane som er årsaken til fallene?
Derfor synes jeg argumentet til Mølsæther (og andre) er håpløst ubrukelig for se litt inn i fremtiden. At arbeidsledigheten er rekordlav er et tegn på at vi er på eller farlig nær toppen.
7 Likes
Tradere i gjeldsmarkedet tester aksjemarkedet og treasury til det maksimale i dag.
Kommer til å spre seg som ild i tørt gress til high yield, corp yield og resten av gjeldsmarkedet.
Dette er store, store bevegelser fra et allerede høyt nivå.
Jeg vil si markedet klarer det ganske greit foreløpig, stor dag nedover men ikke noe dramatisk, og ikke noe unknowns enda som har knekt markedet.
2 Likes
Det er nok nedsiden igjen, men det kommer helt an på hva feks fed gjør. De kommer ikke til å øke renten noe særlig mye høyere etter de neste 3 som er planlagt, det er for mye gjeld
Angående inflasjon, så var det for noen uker siden en kronikk i Dagens Næringsliv tittulert “Ulv! Inflasjon! Ulv!” Jeg kan for lite til å mene så mye om innholdet, men det hadde vært veldig kjekt om noen som har peiling kunne gitt sitt blikk på kronikken. For å respektere forumets regler unngår jeg å dele hele artikkelen, men har laget min egen oppsummering som følger under:
Realøkonomiske omveltninger de siste par år. Logistikk- og arbeidsdelingssystemet er revet i fillebiter. Varestrømmen stoppet opp samtidig som den globale etterspørselen etter varer økte fordi tjenestesektoren ble lammet av smittevernstiltak.
Europas kraftforsyning var allerede anstrengt grunnet tyskernes nedstengning av kjernekraften. Så kom krigen i Ukraina og sendte både energi og matvarepriser høyt.
*Det ER blitt dyrere å leve. Reallønn har falt for de fleste. Men det er ikke det samme som inflasjon. Det har vi når alle priser og lønninger stiger i mer eler mindre samme takt fra år til år uten tegn til å dabbe av. *
Så lenge verden forblir revet fra hverandre av krig og pandemi, vil «ting» holde seg dyre. Det betyr ikke at prisene skal fortsette å stige i det uendelige.
Forskjellen fra Paul Volcker sin utfordring i 1979 og til dagens situasjon er stor. Den gangen var det forventet at priser og lønninger skulle fortsette å stige. I dag tyder intervjuundersøkelser og markedspriser på at de fleste venter at prisveksten er tilbake på normale nivåer om noen år.
Derfor er det ingen grunn til å sende renten skyhøyt. Forventingene til lønnsveksten i USA har ikke steget mye. Sentralbankene behøver ikke sette opp rentene veldig mye, neppe mer enn det de allerede har signalisert. En så beskjeden oppgang vil ikke drive verdensøkonomien ut i resesjon.
Det betyr ikke at resesjonsfaren er borte. Det høye kostnadsnivået utgjør en trussel mot lønnsomheten.
Inflasjonsrisikoen er høyere hos oss i Norge enn i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv preges mer av høykonjunktur enn resesjonsfrykt. Myndighetene bruker subsidier for å skjule prisveksten.
(Oppsummering slutt)
Hvor stor er sjansen for at FED strammer ekstra til, for så å senere løsne opp igjen fordi det viser seg at det ikke var inflasjon som var problemet, men ekstraordinære tilstander som gradvis løser seg uavhengig av rentenivået? (Beklager hvis spørsmålet er bak mål, ikke mitt felt dette her)
2 Likes
Hva som er skyhøyt kommer kanskje an på hvem du spør Men poenget med hva “vi” har blitt vant med er interessant, synes jeg! En ting er å klare fem prosent høyere rente enn dagens i bankens “stresstest”, en annen er å faktisk måtte gjøre det og erfare hva man da må kutte ut fra hverdagslivet sitt.
Skribenten jeg henviser til mener, slik jeg forstår det, at vi ikke har inflasjon i tradisjonell forstand, og at det dermed ikke er renteøkninger som bør være motgiften? Men kanskje vil selv en renteheving til historisk sett moderat nivå være alt for høyt for dagens økonomi?
1 Like
Svaret på spørsmålet er: sjansen er stor for at FED strammer inn, og så løsner igjen.
Men, det er litt historieløst når han sammenligner dagens situasjon med 1979:
Dette er inflasjon i USA: 1964 - 1986.
Merk hvor 1979 er - det er toppen av inflasjonen, på 13.5%. Men hva var veien dit?
Her er FED sin rentesats i ca samme periode:
Merk hvordan inflasjonen og renten topper seg i 1970, bunner i 1972, topper seg i 1974-1975, bunner deretter rundt 1977, og så topper seg virkelig rundt 1979-1981. Med inflasjon på 13.5% og rentesats på 19%.
Så hva tror man vil skje med folks lønnskrav og forventninger om lønnsøkninger framover hvis inflasjonen er høy i årevis? Folk vil selvfølgelig kreve mer og mer. Dette er en helt naturlig utvikling det neste tiåret hvis man ikke får drept inflasjonen nå.
Det er etter min mening hjernedødt å påstår at man ikke har inflasjon når priser stiger, fordi man mener det skyldes andre ting enn lønninger. Inflasjon måler prisstigning - eller verditap på fiatvaluta. Hva får du for pengene dine? Årsaken er irrelevant. Det spiller ingen rolle om lønnskostnader er 1% eller 50% av kostnadene - det man måler er hva ting koster.
Eksempelvis vil jeg påstå at grønn energipolitikk påvirker det meste, fordi det meste krever energi, og at overregulering av boligmarkedet (enkelt å trenere utbygging, priskontroll, utkastelsesnekt under pandemien, osv) er blant andre viktige faktorer som bidrar til inflasjonen. Og dette skjer gjennom politiske vedtak man faktisk har kontroll på. Det er bare det at folk prioriterer andre ting enn lavere priser politisk, fordi vi har hatt lave priser så lenge at folk har blitt vant til å prioritere andre ting.
Jeg har vist denne før, og jeg gjør det gjerne igjen. Og jeg vet at jeg framstår som verdensmester i å være bedreviter med dette utsagnet: folk er idioter. Velgerne er tullinger som bare bryr seg om økonomien i nedgangstider - i stedet for å forsøke å huske at en god økonomi faktisk er grunnlaget for alt vi liker i samfunnet:
Når ca 10% av velgerne syntes økonomien er det viktigste før presidentvalget i USA i 2020 - selvsagt vil ikke politikerne prioritere økonomien. De prioriterer de sakene velgerne prioriterer. Vi får som fortjent.
Mitt syn er at mye av problemene vi har nå kunne vært unngått hvis ikke politikerne fant ut at å stenge ned hele økonomien pga covid var veldig lurt selv etter at vi fikk vaksiner. Så, hvis velger i USA og i Europa og i Kina å gjøre dette neste vinter også, så er det til syvende og sist opp til velgerne å gjøre opprør i demokratiske valg.
Og hvis vi fortsetter å prioritere nedstenginger og å redde noen ekstra liv over økonomien, så er det faktisk velgerne som tar valget.
16 Likes