Jeg har ingen fasit, men her er noen betraktninger. Tommelfingerregelen er at det er bra å ha lån ved inflasjon fordi du da kan betale tilbake med penger som er mindre verdt. Den blir litt for enkel for meg.
Forventer du at din disponible inntekt vil vokse? I så fall vil lånet bli lettere å betale, men ikke nødvendigvis rentene.
I en tenkt fremtid hvor lønna di er dobbelt så høy og prisene er dobbelt så høye, mens lånesummen har stått stille så vil lånet oppleves som halvparten så stort. Men de færreste har lønnsutvikling som eksakt matcher prisene. Noen vil kanskje se at prisene stiger fortere enn lønna slik at de ender opp med mindre disponibel inntekt, selv om den nominelle lønna har økt. Så avhengig av hvor godt lønna di følger inflasjonen er det ikke sikkert du får hele inflasjonsgevinsten.
Samtidig skal långiver ha renter, dersom du ikke binder den så vil e.g. økning fra 2% rente til 3% rente tilsvare en økning på 50% i dine løpende renteutgifter. Om inflasjonen er over bankrenta så går du likevel i pluss i teorien, men du må ha råd til å betjene lånet underveis. Høyere renter gir også normalt lavere verdi på eiendommen, fordi du ikke er den eneste som må slite med økte renteutgifter. Worst case er at du må selge mens markedet er på bunn og rentene på topp.
Avdragene vil altså oppleves å “krympe” relativt til inntekten din så lenge vi har inflasjon. Men renteutgiftene kan lett stige fortere enn lønna di om renta ikke er bundet.
Dersom lønn, priser generelt, og verdien på det du kjøper alle stiger med samme %vise stigning, samtidig som lånerenta di er bundet lavere enn den prosenten, så lønner det seg å låne så mye som mulig. Da gjelder tommelfingerregelen.