Dette er en kjent og kjær debatt der jeg ser du har framført dette standpunktet før. Det er noen motargumenter du bør vurdere.
Først ett som kanskje blir for teoretisk, men likevel:
De som eier “verdens gjeldsberg” vil i tilfelle tape tilsvarende, hvis alt annet er likt. De som da vil tape vanvittige beløp er store globale kredittforetak, pensjonsfond, obligasjonsdelen av det norske oljefondet og andre seriøse og ansvarlige aktører som da blir ofret til fordel for aktører som har latt situasjonen gå ut av kontroll. Dette skaper et klima for investorer og store og seriøse aktører som vil ramme realøkonomien. Den norske stat blir altså rammet, men ellers vil vel folk flest bry seg lite om at noen giganter får svi. Fra en overskrift i en sak rett under her postet av Sjerkyll: “World’s Biggest Pension Fund Cuts U.S. Bond Weighting by Record”. Slike hendelser påvirker renten noe som er argument nummer to og mer konkret:
Hvis inflasjonen øker med seks prosentpoeng fra for eksempel én til sju prosent vil den nominelle renten også i utgangspunktet gå opp med seks prosentpoeng slik at realrenten blir den samme. Hvorfor? Fordi utlånere ikke er selvskadere. Et marked er balansen mellom tilbud og etterspørsel. En høy inflasjon med nullrente er ekstremt gunstig for de med gjeld og motsatt for kreditorene. Det endrer balansen såpass kraftig at renten må kraftig opp, hvis ikke stopper utlånene som alle med underskudd er avhengig av.
Det er gode grunner til at økonomene i vesten aldri vil ha tilbake 1970-årene. Det var tøft å knekke inflasjonen da, og denne gangen her blir det langt tøffere, men alternativet er verre.
