Interessante spørsmål…
Skal det komme inflasjon som redder gjeldstynget økonomi, da gjerne på bekostning av “idiotene” som har oppsparte midler eller er pensjonister som skal leve av oppsparte midler som da igjen faller i verdi?
Dette er jo noe av det verste med den økonomiske stimulien, at bedrifter som burde være konk får overleve, mens bedrifter som har vært «flinke» og rustet seg for en regnværsdag taper på det. Man sitter igjen med en haug med «zombie» selskap som inkasserer Corona-midler uten å være fortjent til det, spesielt i USA.
Pensjonistene i mange land kommer nok dårligst ut, men det hjelper nok litt at børsene har hentet inn alt fallet fra mars, slik at avkastningen i pensjonssparingen ikke blir avkortet selv om inflasjonen blir høyere?
Uansett er dette en av grunnene til at jeg var i mot at staten skulle redde NAS. Private aktører som girer og tar skyhøy risiko må tåle det hvis det går galt. Hvorfor skal staten være et sikkerhetsnett som fanger opp slike bedrifter – på bekostning av våre skattepenger / pensjonspenger?
I teorien sier man jo da at «joda, det er bare å ta så mye risiko du vil, gir så mye du vil, går det galt så blir du bailet ut». Men det er jo ikke noe nytt, vi så jo det samme under finanskrisen i 2008 når staten måtte inn og redde bankene (selv om det var litt mer vettugt, i og med at midlene til privatpersoner også stod i fare for å bli med ned i dragsuget).
Selv om vaksinen kommer så har det skjedd store endringer, både mentalt og vanemessig hos mange mennesker. Ser bare lokalt hvor mye folk er hjemme - selv om det ikke er smitte lokalt eller spesielle restriksjoner som tilsier at folk skal holde hus. På en måte har jo dette året aksellerert prosessen mot økt digitalisering og færre fysiske, sosiale møtesteder mellom mennesker.
Spot on! Og det er ikke en positiv utvikling i mine øyne. Hvilke konsekvenser det vil ha sosiokulturelt down the line er vanskelig å si, men i og med at det er mange ekkokammere på nettet allerede (og disse har nok vokst betydelig under lockdown), så synes jeg ikke det er positivt. Videre så ser jeg en tendens hvor vi gå fra å være sosialtkompetente, til å bli sosialt-inkompetente, nettopp fordi mangelen på menneskelig interaksjon neglisjeres mer og mer. Det blir mer og mer tekst og emojis, mindre lange og dype samtaler.
Jeg savner å treffe folk, jeg savner fullsatte foredrags- kino-og konsertsaler, og mest av alt savner jeg de meningsfulle utvekslingene ansikt-til-ansikt. Nå har vi riktignok vært flinke på å treffe nære venner her hjemme, og vi har invitert og blitt invitert på middager osv – men det er flere kompiser jeg ikke har truffet i det siste pga. strengere restriksjoner på sosial omgang (dette er kompiser med sterke kvinner som styrer heimen og bestemmer hvor skapet skal stå 
)
