Det gÄr ikke. Norge har lov regulert tilgang til EUs indre markeder. I sÄfall kreves en enstemmig avgjÞrelse fra samtlige EU-medlemmer. Eu har et problem vedrÞrende pristaket nÄr det gjelder Norge. Det er at Norge auto magisk plasseres i samme bÄs som Ru. Dette pÄtross av at Norge er EUs viktigste energiforsyningsaktÞr.
beklager pĂ„ forhĂ„nd mitt fravĂŠr i oljerelaterte saker,men gassen har bare sĂ„nn pĂ„virkning pĂ„ energimarkedet akkurat nĂ„âŠ
Jeg mÄ bare le. Uk skal dele ut nye lisenser og EU skal skattelegge profitten til EP ytterligere. Hva er da insentivene for Ä bidde pÄ Lisensene?
Ingenting er vel bedre enn Ă„ ta penger fra de selskapene som er i stand til Ă„ Ăžke produksjon, og dermed senke prisenâŠ
For en vits.
Ganske utrolig egentlig.
Etter flere Är med en villet politikk hvor man pÄ dÞd og liv skal vekk ifra olje/gass investeringer, og alt skal bli grÞnt.
NÄr dette da smeller rett tilbake pga. noe sÄ enkelt som supply & demand, sÄ skal dem da tappe selskapene for verdier⊠For Ä glatte over sine egne politiske brÞlere av beslutninger.
Dette er en politikk som er dĂžmt til Ă„ mislykkes. Man trenger ikke se lengre enn til USA for Ă„ finne paralleller. For Norges anliggende ligger det ikke i politikernes natur og vedkjenne feil - utenlandskablene er et godt eksempel pĂ„ dette. Price cap pĂ„ bĂ„de olje og gass er to andre eksempler pĂ„ politikk som er dĂžmt til Ă„ mislykkes. Dette var nok âvelmenteâ gode initiativ, men som jeg er blitt fortalt er veien til helvete er brolagt med gode initiativ.
⊠med gode intensjoner.
Norge har forresten en helt drÞy skattlegging av olje og gasdinntekter, men tar ogsÄ mye av risken. Rart at ikke andre har gÄtt samme vei, det fungerer Äpenbart.
Ă rsaken til Norges skattemodell har sine rĂžtter tilbake til Johan Castenberg og âpanikkloveneâ eller âHjemfallslovenâ fra begynnelsen pĂ„ 1900-tallet, hvor noen oppgĂ„ende normenn forstod potensialet til vannkraft og hva som ville skje dersom utenlandske investorer kjĂžpte alt fra Ola og Kari. Denne beskatningsmodeller ble adoptert nĂ„r potensialet til den norske sokkelen kom til syne. Denne har som en kuriositet flere likhetstrekk med enplanĂžkonomi og/eller nĂŠringspolitikken til det vi i dag kjenner som diktatur, autokrati: Russland, Opec osv., og stĂ„r i sterk kontrast til et kapitalistisk og markedsliberalt system. Norge er en av sĂŠrdeles fĂ„ olje/gass produserende stater av stĂžrrelse som er demokratisk- (kanada, USA er eksempler pĂ„ andre demokrati).
Det finnes mange andre oljeproduserende demokratier, men ingen med en oljeindustri som et en sÄ stor del av statsbudsjettet. Resten er det diktaturer.
Godt forklart der.
Ser ut som at mÄten Norge ikke lot fremmede oljeselskap stÄ for utvinningen var ganske avgjÞrende.
Det er ikke mange olje/gass produsenter utover dem som nevnes av betydning. Utenlandske selskap stod for sÊrdeles mye av utvinningen pÄ 1970/80-tallet, men verdiene gikk til Norge pga. skattemodellen.
USA produserer knapt nok for eget forbrukâŠ
Det er total irrelevant om USA knapt produserer til eget forbruk. Dem stÄr stÄr for omtrent 10 prosent (mellom 10-15) av den daglige produksjonen av olje og er sÄledes av stÞrrelse og betydning.
Visualizing the Worldâs Largest Oil Producers (visualcapitalist.com)
Den korrumperende effekten kommer av at inntektene blir store nok til Ä holde en diktator ved makten. Det er ikke tilfellet i USA, inntektene som en del av GDP er store, men ikke avgjÞrende pÄ noen som helst mÄte.
Det er fordi det denne ekstraskatten er noe alle partiene er fornĂžyd med
Det tror jeg du har rett i. Samtidig vil jeg hevde politikkens primat egentlig er innrettet mot selvkonservering - Ă„ sĂžrge for at en sitter med âmaktenâ sĂ„ lenge som mulig (ja selv i velfungerende demokrati).
Minner om âThe Logic of Political Survivalâ.