Nå blander du enda mer, men er korrekt at de fleste selskap som har store fremførbare underskudd ikke balansefører de, fordi det er en grunn til at de har nevnte underskudd. Pexip sin utsatte skattefordel er i all hovedsak fremførbart underskudd.
“Deferred tax (liability)” er en forpliktelse tilsvarende skatten selskapet måtte ha betalt om de i dag realiserte eiendelene til balanseførte verdier. Beholder man eiendelene til de er utrangert vil også utsatt skatt “unwindes” løpende,
“Deferred tax asset” betyr at selskapet har eiendeler hvor skattemessig verdi er høyere enn regnskapsmessig verdi (f.ex. nedskriving driftsmidler), og/eller at de har balanseført fremførbart underskudd.
Ved utgangen av 2021 bestod Deferred tax asset til Pexip av:
157,4 MNOK i “Tax losses” / fremførbart underskudd
5,2 MNOK i “Tangible and intangible assets” / midlertidige forskjeller
1 MNOK i receivables / tap på kundefordringer som ikke er endelig konstatert (?)
5,3 MNOK i contract liabilities / tap på kontrakter (?)
28,9 MNOK i liabilities
Videre ser det ut til at 70,8 MNOK av den utsatte skattefordelen er nettet mot utsatt skatt, hvor den utsatte skatten kommer fra midlertidige forskjeller i eiendeler. Pexip har 109 MNOK i utsatt skattefordel, og 12 MNOK i utsatt skatt. Dette skyldes at de ikke kan motregnes fullt ut, og er enten fordi en del av skattefordelen utløper og/eller de tilhører to ulike skatteregimer. Utsatt skatt i Norge kan ikke motregnes utsatt skattefordel i UK/US.
Skattekostnaden i regnskapet kan splittes i to:
Betalbar skatt
Endring i utsatt skatt.
Når skattekostnaden er negativ, er det “endring i utsatt skatt” som er dominerende. Om selskapet mener det ikke er sannsynlig at man ikke får utnyttet fremførbart underskudd, bør skattekostnaden settes som 0.