Energi forvandles bare fra en form, til en annen. I dette eksempelet får den “starthjelp” av batteriet, som med hjelp av spenning (voltage) får strømmen til å bevege rotoren i motoren, som igjen ved hjelp av de to PVC rørene genererer strøm via magnetisk induksjon, som igjen er kretset til å drive motoren. Sett i et lukket system, så ser det ut til at den aldri stopper; men det er feil. Strømmen vil bli omgjort til varme via resistanse i ledningene for eksempel og friksjon og vibrasjon i rotoren. Det er en grunn til at han så vidt kobler til lyspæren, siden det også er en energi-sinke i kretsen.
Når det er sagt, er fusjon det nærmeste vi kan komme “fri energi”, og noe jeg er utrolig spent over. Problemet er å klare å gjennskape de ekstremt volatile og kraftige omstendighetene i den beste fusjonsreaktoren vi kjenner til (solen vår), som vil kreve ekstrem varme - noe som i seg selv er ekstremt energikrevende. Paradokset akkurat nå er å få produsert mer strøm enn det kreves å få i gang prosessen (som er en vanvittig teknisk utfordring i seg selv), og deretter å vedlikeholde en “mini-sol” i et kontrollert miljø. Litt forskjellig forsking rundt dette, tror det var japanere som forsket på å lage en magnetisk forsegling for å trykke greia sammen til en slik “mini-sol”.
Noe annet vi kan gjøre til den tid, er å bytte om til Thorium-reaktorer. Har alltids hatt en drøm om å lage ett oppstartselskap innen dette her i Norge, siden vi har så gode forekomster av thorium i berggrunnen vår. Praktisk talt får man mye mer effektiv og miljøvennlig atomkraft, som er mye mer areal-effektivt og pålitelig enn dette vind-tullet vi bygger ut her i landet nå.