Krakknisser eller dommedagsprofeter har det alltid vært. Problemet er at en dag får de rett, men om det er i morgen eller om 10 år vet ingen. Derfor sprer de engstelse og ser på alle mulige slags tegn som skaper veldig mye støy i media. Ser ut som du vet hva du gjør, kos deg med Grandiosaen,
4 Likes
Hvem vil og bør du høre på? Warren Buffett/Charlie Munger som faktisk er rike, eller to krakknisser som ikke har kontantstrøm annet enn fra egen lønn?
Det er tilnærmet ikke eksisterende at økonomer og strateger blir veldig rike.
Peter Schiff og Dr. Doom har vært negative til aksjemarkedet så lenge jeg kan huske, og selv om det virker sofistikert når noen er negative så går folk rett i den samme kognitive fellen hver bidige gang, og det er nesten trist å se på.
“Pessimistic visions about almost anything always strike the public as more erudite than optimistic ones.”
– Joseph Schumpeter
Aksjemarkedet kommer til å falle mye på et eller annet tidspunkt, før det går til nye høyder. Over tid så har aksjer gitt en realavkastning på 6.6% siden 1800-tallet.
Når det er sagt behøver man ikke være 100% eksponert mot aksjemarkedet til enhver tid. Noen ganger bør man være full-investert, noe ganger bør man ikke det. Men for mann-i-gata burde man spare jevnt og trutt i aksjefond, uten å prøve å være for smart. KISS.
6 Likes
Her er DNB Teknologi i svart opp mot DNB Global Indeks i rødt, det er vel to av de mer populære aktive og passive fondene i Norge.
Skal man være helt ærlig, så er vel ikke så mange som knuser DNB Teknologi over tid, samtidig som vel teknologi med FANG++++ har vel hatt tidenes supersykel.
3 Likes
Jeg vet nok ikke hva jeg gjør. Prøver bare å ta meg i nakken, og sørge for å optimalisere mulighetene til tidlig pensjon. Og der duger ikke kontanter har jeg funnet ut.
Forskjellen denne gangen er at det er Sentralbankene som har gjelden og ikke finansinstitusjonene.
Sentralbankene kjøpte endel av boliglånene i USA. Men de sitter absolutt ikke på all gjelden, selv om bankene i stor grad ble avlastet for risiko.
Problemet nå er at bankene har sluttet gi ut så mye boliglån, det er andre typer selskaper som gjør det. Samtidig har se også mistet funksjonen de hadde i aksjemarkedet. Nå som alt går gjennom ETFer osv så trengs ikke bankene på samme måte for å stille priser/ordne likviditet.
Så når ting går nedover neste gang blir det enda vanskeligere å få stilt priser og få kjøpere. Spesielt gjelder dette da illikvide ting som obligasjoner, men som er plassert i ETF som lett kan selges i panikk. Det blir mer komplisert denne gangen å inngripe fra staten, når aktørene ikke er banker denne gangen.
Det blir altså litt annerledes denne gangen, slik et alltid er.
Løsningene forårsaker endringer som man ikke vet konsekvensene av før det skjer.
Sier ikke at jeg vet det helt heller, men jeg regner på en måte med at det forekommer black swan events når det blir skikkelig resesjon, krakk og panikk
Har dessverre ikke tid akkurat nå til å gi en mer detaljert svar.
1 Like
Det synes jeg blir en rar sammenligning.
Teknologiaksjer har jo hatt en fantastisk avkastning som du sier, det har lite med aktiv/passiv forvaltning å gjøre. DNB gjør det ikke stort bedre enn de passive der heller, her sammenlignet med to ETF’er. Finnes jo mange som føler disse indeksene, men tok de to jeg husket i farta nå. DNB oppgir en helt annen indeks, men Morningstar måler dem til samme.
Du kan altså sitte i ETFer som følger teknologiindekser og få så og si samme avkastning
Og mer generelt til det trådstarter spør om:
Fra Dine Penger, 23.05
"Av de 85 forvaltede fondene, inkludert faktorfondene, som har mer enn fem års levetid, går 30 i pluss når de måles mot indeksen sin, etter fratrekk for gebyrer og kostnader:
- 26 av 39 norske forvaltede fond går i pluss.
- 3 av 33 forvaltede globale fond går i pluss.
- 1 av 8 forvaltede fond i nye markeder går i pluss.
- Ingen av fem faktorfond går i pluss."
Hvis noen vil satse på at det lønner seg, be my guest…
Alt vi har av data tyder på at aktivt forvalte aksjefond IKKE lønner seg globalt.
Når det gjelder fond som investerer i Norge er det litt lystigere lesing for de som ønsker aktiv forvaltning, men du må fortsatt velge riktig fond, år etter år.
1 Like
Sentralbankene kan i alle fall trykke så mange penger de vil i motsetning til de vanlige bankene.
Hvordan er lån bedre?
Fordi lånerenten er spises opp av inflasjonen og du får skattefordel. Innskuddet beskattes og gir mye mindre avkastning enn inflasjon.
Jeg har tenkt at 1 mill i lån eller 1 mill på sparekonto til lik rente går opp i opp, men det er feil skjønner jeg.
Jeg har stålet satt inn på sparekonto til 2.2%. Håpet at inflasjonen ikke helt tok livet av dem da.
Det stemmer, også oppnår du god økonomisk fleksibilitet. 
Det kan jo argumenteres for at pengene burde være i aksjer, meeeeen, det er ikke så hot hvis det blir krakk.
Fant denne morsomme historie om tidenes mest uheldigste investor! https://www.aksjeinvest.no/hvordan-finne-rett-selskap/
Kanskje noen har lyst å sjekke om det stemmer?
Lån har bare noe for seg hvis man oppnår høyere avkastning enn rentekostnaden da 
Å ha pengene i banken er dårlig butikk i oppgangstider (som jo er mesteparten av tiden) men det er gull verdt i nedgangstider.
Men det vanskelige er jo selvsagt timing. Man har jo til enhver tid folk som mener et krakk er snart forestående og sjelden har de rett. Får de rett snart er cash king. Hvis ikke går man glipp av gevinst og inflasjonen tærer på kapitalen.
Høres ikke så veldig reelt ut, men det er jo et viktig hint om at hvis du ikke tror du kan time markedet, så lønner det seg bare å kjøre inn med månedlig sparing.
1 Like
Månedlig sparing i fond er vel kanskje det sikreste tipset man kan gi.
Over tid skal det veldig mye til å ikke få grei avkastning da.
2 Likes