For meg virker det som om mange land / byer har fått det verste av begge verdener, de har stengt ned etter at en såpass stor del av befolkningen er smittet slik at virkningen virker minimal, men fått leve med svært store begrensninger i sine liv, med stor påvirkning på helse, rettigheter og livskvalitet. Det er levelig for deg og meg, men vi må også tenke på mer utsatte grupper som ikke har takterrasse, jobb og full bankkonto.
Vet ikke nøyaktig hvor du tenker på men poenget med nedstengingene for mange av disse stedene har vel vært å hindre at helsevesenet bryter helt sammen. Det har man vel i stor grad lykkes med.
Et av de store problemene med COVID-19 er jo at sykdomsforløpet er såpass alvorlig og langvarig. Samt at veldig mange får behov for pustehjelp som man jo har begrenset kapasitet av. Så når pasienter blir liggende lenge på respirator begrenser dette hvor mange pasienter man kan greie å behandle.
Jeg forstår hva hensikten er, men det er lite bevis for at det har fungert bedre enn om landene hadde en mindre streng nedstengning. Ja mye tyder på at det fungerer hvis man gjør det tidlig nok som Norge, men vi har ikke sett det samme i andre land og byer, Italia, Spania, London, New York osv
Barn har i utgangspunktet ikke det samme forhold til død som miljøet rundt har, men får det etterhvert som det blir fanget opp under oppveksten.
Så angst og frykt blir en del av hver enkelt ut i fra inntrykk og oppfatning/opplevelse.
Og for min del er det liten tvil om at håndtering av situasjonen har skapt unødvendig mye frykt og angst hos veldig mange, som selvfølgelig påvirker barn.
Død er ikke utelukkende negativ, men en helt naturlig del av livet som kommer til å skje oss alle. Heldigvis så stopper ikke livssyklusen med døden, men nytt liv oppstår.
I for eksempel India er ikke en begravelse/avskjed trist og fryktelig, men en feiring for den avdøde.
Så selv om mange har irrasjonelle følelser på grunn av sin oppfatning, bør man så langt det er mulig la være å dele de med sine barn og medmennesker. Det går helt fint å lære barn nødvendige forhåndsregler uten å gi de arr de kan bære med seg resten av livet.
Husk at vi skal leve i «deres» verden når/hvis vi blir gamle.
Hva med alle de som mister sine kjære i Sverige? Og det er vel bedre å være fattig med livet i behold? I Norge har vi tross alt at utrolig stor frihet. De aller fleste av oss har kunnet bevege oss veldig fritt. Jeg bor i enebolig, og jeg står frem og tilstår: Hadde jeg blitt smittet, og etterhvert blitt frisk og vært i rimelig god form, ja da tror jeg at jeg hadde lurt meg ut på natten når alle sover for å lufte meg. HVIS jeg hadde vært i så god form.
Men jeg var hjemme i tre uker før Jul med lungebetennelse og påfølgende bronkitt, da følte jeg ikke noe som helst behov for å bevege meg ut…
Hvor mange er det egentlig i prosent som har mistet sine kjære i Sverige? 0,03% av befolkningen er døde med covid-19 som i de fleste tilfeller hadde liten tid igjen å leve.
Skal 70% av alle barn leve i angst i håp om at noen av disse skulle få leve et par år til?
I tillegg betydde de sikker ikke noe for noen andre.
Som jeg har skrevet før: Jeg er glad jeg tilfeldigvis ble født i Norge, og ikke minst i Rogaland. I Stavanger som er en liten by i verden, en av Norges største, der er det enda ikke ett eneste menneske som har dødd på sykehjem. Jeg er så inni helvetes dum at jeg synes det er flott.
Jeg synes at det er flott at de gamle kan føle seg trygge på institusjon.
Jeg er også sikker på at det er mange som synes det var trist at en bekjent, mann med kone, barn og barnebarn døde som følge av korona.
Jeg bestemmer heldigvis ikke, men jeg er glad for de valg som er tatt i Norge.
Det er ingen som ikke sier at det er trist, det eneste jeg sier er at man bør se på flere faktorer enn bare den ene - antall døde av viruset. F.eks får vi flere selvmord i året som kommer?
Det viste seg at de som fikk alle medisinene, testet negativt på koronaviruset i løpet av gjennomsnittlig sju dager, mens det lå på tolv dager for kontrollgruppen. Den første gruppen ble dessuten kvitt alle symptomene i løpet av fire dager i snitt, mens kontrollgruppen var symptomfrie etter åtte dager i snitt.
Det finns håp!
Covid-19 er nok bare sin spede begynnelse i Norge.
Men vi har fått et pusterom.
Og med sommerlige temperaturer og sosial disiplin kan vi håpe at det varer helt frem til høsten.
Dette er svært viktig for livet til sykepleiere og leger som står i fronten, nå får vi tid til å skaffe adekvat smittevernutstyr.
Det er også viktig fordi behandlingsregimet blir bedre, for selv om det tar lenger tid enn til høsten før en vaksine er klar, så øker vår viten om viruset.
Først var det bare et lungevirus, nå seiler den vaskulærere komponenten opp, med antikoagulasjonsbehandling som en del av regimet.
Og flere studier viser noe effekt av antivirale medikamenter.
Svært mange vil nok bli smittet når neste bølge kommer.
Men muligheten for å overleve, selv med alvorlig sykdom, vil bli bedre.
Social distancing robot, Singapore
Jeg er litt uenig. Er enig i at lockdown er effektivt og forsåvidt helt nødvendig hvis man skal benytte “slå ned” strategien. Og da bør den brukes tidlig.
Men jeg mener jo det andre tilfeller hvor den er effektiv og nødvendig er når smitten er eksplosiv og man ser helsevesenet ikke vil kunne takle trykket uten at kurven flates ut og jeg tror feks. det var helt nødvendig i New York. Trolig også i deler av Italia og Spania. New York tror jeg hadde blitt veldig stygt ute disse tiltakene.
Jeg mener det at de greide å flate ut kurven og redusere høyden på apex viser at det fungerte. Men så vet man jo selvsagt ikke hvordan utviklingen hadde vært uten men jeg er overbevist om at det hadde blitt langt styggere.
En liten øy midt i Atlanteren er fri for Corona. Joda, det gir jo håp.
- Sykdommen har tatt livet til tre unge New Yorkere. Det er nytt. Dette utvikler seg. Det er veldig mulig at dette har foregått i flere uker, og at det ikke er blitt diagnostisert som knyttet til covid-19, sier Cuomo.