Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Makro, indeks, valuta 2

I det Europeiske energimarkedet er det satt en makspris på 50 Euro per kilowattime, eller 60 kroner kilowattimen.

Når det var tilsvarende tett i 2022, ble veldig dyrt med strøm og Tyskland brukte vel 1000 milliarder kroner i strømstøtte for priser på 5-6 kroner per kilowattime.

I Norge var vi heldig fordi vannmagasinene fylte seg kraftig opp på høsten.

Nå er magasinene i Norge rekordlave, så vil en Dunkelflaute kunne gi 10-20 kroner kilowattimen over lengere perioder.

Skal norske bedrifter planlegge for et værfenomen som dukker opp i et alvuomfsng hvert tredje år som gir en strømregning på et par uker som er normal strømregning for et år?

1 Like

Ja, for eksempel ved å velge fastpris avtaler i stedet for spotpris fra Fjordkraft.

3 Likes

Det er sant, og det er jo kanskjdd er 1,40 NOK kilowatten spot, pluss avgifter og skatter. Men man sikkert være kjapp på labben hvis det drar seg til. for prisen på fastpris stiger i takt med antall ny avtaler og på makronivå er en Dunkelflaute dårlig greier for norske bedrifter i Sør-Norge.

Det blir som dyr mat og matmangel i verden ikke noe problem for de som har sikra seg, hamstret eller er rike

Det er mange måter bedrifter kan justere eksponering mot svingninger i strømpriser på hvis de ønsker det. Du kan overlate dette til de som faktisk driver bedriftene.

Endelige tall for EU viser kjerneinflasjon 2,4 %, altså samme som i core CPI i USA. Samlet var inflasjonen 3,2 %. Begge har hevet en gang etter dette.


Hjalp visst ikke så mye å skifte ut Powell

Husk at kjerneinflasjonen ikke har med økning i strømprisene, og nå som gassprisene stiger kjapt i Europa så vil dette etter hvert trickle in i kjerneinflasjonen også, akkurat som i gasspris-sjokket i 2021 og 2022.

Eksempelvis har Spania nå siste dager hatt sine høyeste strømpriser siden 2022 og det har vært en jevn stigende trend siden start juli, sist strømprisene, som døgn middel var under 100 EUR/MWh.

Harmonized inflation YoY i Spania var 3,4% i juni, 3,9% i juli og 4,6% i august.

For øvrig startet året i Spania i 2026 med harmonized inflation rate YoY med 2,4%.

Mao selv solrike Spania får økt inflasjon når gassprisen TTF stiger.

Når det nå akselererer pga av energipriser, først og fremst gass, og er allerede 4,6% i august, hva skjer da når det blir mindre sol, og potensielt enda dyrere gass utover?

Husk at Spania bruker mye gass, ca 300 TWh i året, men har ikke så store lagre, kanskje 40 TWh. Mao er strømprisen i Spania i stor grad bestemt av TTF-prisen, eller prisen Spania betaler for LNG.

Husk også at Spania har vært en av de største kjøperne av LNG fra Yamal, og når EU lukker denne muligheten fra 1. januar 2027, så må Spanias just in time filling ordnes annet steds fra. Og er det ikke fred i gulfen betyr det at Spania er prisgitt Trump.

Klarer ikke se for meg at inflasjonen ikke kommer til å stige ganske mye i Europa, og spesielt i Spania.

Kan hende vi er over 5% i september, på en stigende kurs.

1 Like

Her var det mye å huske på …
ja, inflasjonen er høy i Spania og lav i Sverige, og omtrent den samme som i USA totalt sett. Både totalt og for kjerneinflasjon. Begge har hevet rentene en gang, og det er et litt mer åpent spm om det kommer flere.

1 Like

1 Like

I artikkel står det at rentene er på vei opp, konsensus er 1 renteheving til i Norge 2026, 3-4 rentehevinger i EU i løpet av resten av 2026 og hele 2027, og småpene 5 renteøkninger i Sverige i samme periode.
Sverige har ganske så høy arbeidsledighet allerede, så hvorfor ikke 5 renteøkninger i tillegg.

Harald Magnus Andreassen har vel stort sett alltid feil. At han blir intervjuet er kun for å få overskrifter og klikk…

4 Likes

Renten i Sverige settes etter KPI. Arbeidsledighet inngår ikke i KPI eller i målen før Riksbankens rentesettning.

Blir ju ekstra moro i svedala med en knallrød regering med kraftigt højde skatter…

Jeg tror vi får 1 renteøkning før nyttår, selv om Andreassen på en måte har «rett» i 2, for om vi skulle følge reglene så er det åpenbart at høye bensin- og dieselpriser, samt stadig dyrere TTF- gass som gir høy strømpris i Europa, og prissmitte til Norge, og attpåtil rekordlave vannmagasiner, vil måtte gi en høyere inflasjon fremover.

Men siden vår nye sentralbanksjef satte ned renten i juni 2025, akkurat i tide til å bli implementert (8 ukers frist for banker på lån til folk), rett før folk gikk til stemmeurnene og valgte Støre til vår nye statsminister, så tipper jeg sentralbanksjefen går easy på Støre denne gangen også.
Vi får ikke noe heving i september, med en garanti om renteøkning neste gang. Og neste gang når man er bakpå så skal de «følge utviklingen med argusøye».

Tar man renteøkning nå så blir sentralbanken bondefanget, for når vi da kommer til neste korsvei så er en renteøkning åpenbar, og man ender med 2 renteøkninger til i 2026, og ikke Støre sette ned taket på månedlig forbruk i Norgespris fra 5000 kWh til 4000 kWh, fordi de allerede har tatt vekk diesel- og bensin «godet».

Hestehandel er OK i politikken, men ikke med rentesettingen.

Min analyse er derfor at en renteøkning er en pengepolitikk beslutning, men å avstå fra renteøkning 24. september er en finanspolitisk beslutning.

Sentralbanken skal være uavhengig og holde på med pengepolitikk.

2 Likes

Altså, selvfølgelig “husker jeg det”, det er hele poenget med kjerneinflasjonen, å sjalte ut energi og mat. Hvorfor skulle man ellers i det hele tatt utarbeide en slik indikator og legge mer vekt på den ved bestemmelser av styringsrenter?

Bakgrunnen min for å ta med kjerneinflasjonen også i mitt innlegg var å peke på at den foreløpig ikke har steget så mye som man kanskje skulle tro (er altså 2,4 både i eu og i usa), etter omlag et halvt år med supply-sjokk . Siden du er så opptatt av Spania: etter å ha gjort et innledende hopp fra ca 2,5 til ca 3, har ikke kjerneinflasjonen der steget på årsbasis etter det første hoppet fra Hormuz. Den ligger nå på 2,9%, ned fra 3,0 forrige måned. At inflasjonen stiger kraftig ved økende energipriser når man inkluderer energi er litt captain obvious. Det kommer an på hvor tungt energi er vektet i indeksen. Alle venter økt inflasjon og økte renter, men hvor mye avhenger av hvordan de økte energiprisene smitter over på resten av prisene. Det er ikke så innlysende som man kanskje kunne tro. Derfor har man begge indikatorene. Spania hadde kjerneinflasjon rundt 2 % , altså i mål, i starten av 2025, deretter har den steget jevnt og trutt, også før Hormuz, da det har vært en av de hetere økonomiene i EU, og dermed får de den lokale, sterke, veksten i økonomien sammen med den europeiske, relativt lave renten.

Vi får en skikkelig flaskehals på lng på kort sikt, men på litt lengre sikt vil produksjonen øke, blant annet fra USA og Nigeria, som kanskje er noe av grunnen til den backwardation vi har sett nå, sammen med en økende tvil om at importforbudet fra Russland vil bli håndhevet fullt ut, som en slags force majeure.

4 Likes

Helt enig det, prognosene viser at det skal bli mer LNG på sikt, og som du sier fører det til at fremtidige priser er lavere enn her og nå.

Kjedelig nok forsterker det problemet med lave gasslagre, fordi de som lagrer gass ikke har samme interesse som samfunnet som helhet mtp strategisk sikkerhet på å ha nok gass.

Og mens vi sitter og venter på at gassen skal bli billig så legges energi-intensiv europeisk industri ned, og særlig tysk.

2 Likes

Bond yields surge above 5% as Wall Street fears more Fed rate hikes

Pussig at markedet ikke lytter til Donald som mener renta burde vært 1% :laughing:

3 Likes

Don tRupms alle merkelige utalande og twittrende bidrar ju i høyeste grad at drive renten oppover.

Eksakt hva er det som går i riktig rettning i USA da det kommer til sådant som handel, industri og infrastruktur? Budgetunderskottet ligger på 5-6% og kommer ligge kvar der flere år.
Hitills har det inte pressenterats noen plan før hvordan dette skall løsas og gelden på sikt betales.

2 Likes

Hvor høyt kan den gå? 8-9%

Fed rate: 3.75% and 4%. 5,4% rente er ca 1,5% oppå det, så relativt normalt påslag? :thinking:

Jeg tenkte på selve nivået ikke spreaden som jo er et annet interessant tema i seg selv

Det ble pengepolitikk, ikke en gave til politikere med en finanspolitisk beslutning, bra at man følger spillereglene.

2 Likes