Det var da voldsomt til miss!
Når jeg søker på kilde, så finner jeg ikke noe?
Edit https://www.cnbc.com/2023/07/06/adp-jobs-report-private-sector-added-497000-workers-in-june.html
Er det noen som kan gi et forståelig svar på hvorfor den norske kronen er så svak mot både dollar og euro?
Jeg så den ikke komme, men antar at det har med relativt lav norsk rente å gjøre. Dessverre er min historiske evne til å forklare hvor krona skal gå svært dårlig.
Norge er via flytende rente på boliglån ganske utsatt for store svingninger i lånerenten. Norges Bank tror jeg derfor ikke har turt å ta i kraftigere.
Husker ikke helt hvor jeg leste dette (og orker ikke finne frem lenke, det tror jeg vil ta en del tid), men det var en som mente:
En liten åpen (til dels råvareproduserende) økonomi som den norske burde ha litt høyere renter enn store, mer omfattende økonomier. Hvis man ser på valutakursene på 00-tallet, så var renta høyere (sammenlignet med andre land), og krona sterkere. Etter finanskrisen satt flere av de såkalte SCANN-landene renta lenger ned en det som egentlig var nødvendig (i USA gav det mening, men i Norge var det f.eks i følge Pål Ringholm ikke nødvendig, da vi ikke hadde boligkrakk på samme nivå), og tiåret 2010-2020 viser vel greit hvordan det utartet seg for den norske krona (og forsåvidt for boligmarkedet også…)
Trenden som viser at lønnsspiralen i det overhopphetede arbeidsmarkedet i usa roer seg sakte med sikkert bekreftes også av tallene for oktober. Mindre forskjell mellom lønnsvekst for jobbytter og “stayer” , og lønnsvekst YoY er også på vei nedover.
Tre store, konjunkturutsatte selskaper som nettopp har lagt fram tall tegner et litt ulikt bilde.
Bygg og anlegg. Stop-and-go sektor hvor markedet tar høyde for stopp.
-
Caterpillar har lagt fram sterke tall for q3, 46 % vekst i eps YoY sammenliknet med i fjor, men aksjen får en skrell på grunn av lavere vekstrate fra kvartal til kvartal og ikke minst lavere backlog.
-
Trimble, som leverer mye programvare og teknologi til sektoren. Mye av den samme historien, aksjen ned 13% til tross for god vekst men markedet legger mer vekt på omstruktureringskostnader som skal forberede selskapet på tøffere tider. “In an increasingly difficult macroeconomic environment, we continue to simplify and focus our business to execute to our full potential”. Markedet er veldig sensitivt for hint om mørke skyer og sender kursen brått ned.
Bilsektoren
- Toyota leverer knalltall, øker guiding, øker utbytte, og øker tilbakekjøp. De får god drahjelp av valuta, stadige forbedringer i produksjonslinjene og er optimistiske i guidingen, mye på grunn av en “robust” amerikansk forbruker (som er “resilient” med powells briller). De nyter også godt av en dreining i sektoren fra EV til hybrid, der de er sterke. Aksjen reagerer markant opp på tallene og kursen har gått veldig bra ytd.
Toyota earnings: Stock surges on boosted sales and profit outlook
Uendret fra Ida, som ventet. Budskapet er at pengepolitikken virker, faktisk litt bedre enn ventet, men til tross for det er en økning til i år er fremdeles trolig.
“Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt” er bekymring nummer en i pressemeldingen. Sånn sett er det en “gladnyhet” at studenter sliter med å få seg jobb. Et annet godt tegn er at konkursstatistikken nærmer seg mer normale nivåer etter pandemien med særskilte støtteordninger.
Studenter sliter på jobbjakt: - Skremmende og trist - Kode24
Et makrotall som overrasket i dag var unit labor cost for q3 i USA. Det var ventet oppgang på 0,7 %, i stedet viste tallene nedgang på 0,8 %. Produktiviteten stiger mer enn atbeidskraftkostnadene.
"
The breakdown reflected a 3.9% increase in hourly compensation, offset by a 4.7% rise in productivity.
That increase in productivity also was more than expected, beating the Dow Jones estimate for a rise of 4.3% for the biggest quarterly gain since the third quarter of 2020".
Lønnsspiralen i et overopphetet arbeidsmarked har vært en stor bekymring, men powell sender ut signaler om at den er i ferd med å temmes.
"
On Wednesday, Fed Chair Jerome Powell said wage gains “have really come down significantly over the course of the last 18 months to a level where they’re substantially closer to that level that would be consistent with 2% inflation over time,” the central bank’s target."
Kanskje verdt å merke seg at dette tallet blir ofte betydelig revidert i etterkant.
Det kan jo bli rimelig interessant hvis inflasjonen går ned uten at de trenger å knekke økonomien. Kan ta lang tid å få ned renten da.
Tegn på en etterlengtet nedkjøling av et overopphetet arbeidsmarkedet blir tatt godt i mot av markedet.
30 000 færre jobber enn “ventet” er egentlig ikke en big deal normalt sett. Ofte blir disse tallene revidert i etterkant med avvik på mye mer enn 30 000. I August ble tallet justert opp med 40 000 i etterkant, i juli ble de justert opp fra 157 000 til 237 000 i etterkant … Så når markedet går såpass bra på tall som tross alt var nesten som “ventet” kan man ane at markedet egentlig hadde fryktet andre tall enn de tallene som journalistene skraper sammen til et “konsensus” i markedet.
Av de 150 000 jobbene kan man merke seg at 50 000 var i offentlig sektor, mot 73 000 av 336 000 i september, så nedgangen fra september i privat sektor er enda mer markant.
Like viktig som jobbtallene er nok lønnsveksten, som kryper sakte mot et nivå som er forenlig med bærekraftig prisvekst.
Ojleprisen fraller brått, på grunn av bekymring for “demand destruction” og svake makrotall fra Kina
Når man skal forsøke å se årsakskjeder i makroøkonomien må man starte et sted. I stedet for at A fører til B, som fører til C så liker jeg egentlig å se på makroøkonomien som et system der driverne er koblet sammen med fjærer på kryss og tvers som setter i gang svingninger når en driver dyttes ut av posisjon, av en eller annen årsak.
Corona-nedstengningen kan brukes som en slik driver som skaper spenninger og ubalanser i likevektssystemt. Økonomiske strakstiltak med lave renter etc. fører først til en dreining i forbruksmønster som fører til prisstigning og lang ventetid for biler og forbruksvarer, mens hoteller og flyselskaper trenger kunstig åndedrett for ikke å gå under. Det gir halvledermangel og shippingfloke (Ships and chips). Resten av verden ser hvor kompromissløse totalitære regimer som Kina kan opptre for å håndtere pandemien. Just in time over halve jordkloden blir for høy risiko.
I tillegg kommer ny geopolitisk uro, enda høyere risiko. Store multinasjonale selskaper blir mer opptatt av sikre forsynlingslinjer, det fører til onshoring/nearshoring/reshoring. Som fører til
store investeringer i f.eks. USA - “A manufacturing investment supercycle is starting”, med høy sysselsetting og høyt lønnspress som er inflasjonsdrivende.
For å opprettholde konkurranseevnen i høykostland stimulerer dette til digitalisering, automatisering, robotisering, kan godt innlemme AI for min del, litt som TED-foredraget til Harald Eia der han viser hvorfor vi har fullautomatiserte bomstasjoner i Norge (og et selskap som Q-free).
Mens Kina opplever deflasjon.
Maersk og fraktselskapene ser dystre tider komme med lavere volum og den kroniske overkontraheringen som følger gode tider.
Om indeks X og Y skal opp eller “bryte ned” på kort sikt skal ikke jeg predikere, men dette landskapet åpner opp for en del investeringsalternativer som man kan anta vil ha medvind i lengre perioder fremover.
,
A manufacturing investment supercycle is starting (axios.com)
Veidekke er en god konjukturindikator. q3 2023, viste gode tall, men det var snøen som falt i fjor. Ordrereserven er noe ned og de venter at et vanskeligere marked vil begynne å påvirke omsetningn i 2h 2024. Virksomhetene i Norge gjør det veldig bra, men det er særlig i Sverige at det merkes. Så mye at de blir nødt til å ta grep, og 60 ansatte mister jobben.
Selvaag er en god konjunkturindikator. I q3 var lønnsomheten “fortsatt god”, som man kan tolke som “men det skal bli verre”. Men mest interessant, synes jeg, er uttalelser som vitner om et prisnivå som har tilpasset seg en ny virkelighet, og man igjen kan begynne å regne hjem prosjekter.
"– Som tidligere kommunisert har vi utsatt inngåelse av entrepriseavtaler på
grunn av høy byggekostnad. Vi opplever nå at kostnaden har falt. Vi har derfor
inngått avtaler, og vil inngå flere fremover." (min uthevelse).