Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Makro, indeks, valuta 2

Jeg tror vi får 1 renteøkning før nyttår, selv om Andreassen på en måte har «rett» i 2, for om vi skulle følge reglene så er det åpenbart at høye bensin- og dieselpriser, samt stadig dyrere TTF- gass som gir høy strømpris i Europa, og prissmitte til Norge, og attpåtil rekordlave vannmagasiner, vil måtte gi en høyere inflasjon fremover.

Men siden vår nye sentralbanksjef satte ned renten i juni 2025, akkurat i tide til å bli implementert (8 ukers frist for banker på lån til folk), rett før folk gikk til stemmeurnene og valgte Støre til vår nye statsminister, så tipper jeg sentralbanksjefen går easy på Støre denne gangen også.
Vi får ikke noe heving i september, med en garanti om renteøkning neste gang. Og neste gang når man er bakpå så skal de «følge utviklingen med argusøye».

Tar man renteøkning nå så blir sentralbanken bondefanget, for når vi da kommer til neste korsvei så er en renteøkning åpenbar, og man ender med 2 renteøkninger til i 2026, og ikke Støre sette ned taket på månedlig forbruk i Norgespris fra 5000 kWh til 4000 kWh, fordi de allerede har tatt vekk diesel- og bensin «godet».

Hestehandel er OK i politikken, men ikke med rentesettingen.

Min analyse er derfor at en renteøkning er en pengepolitikk beslutning, men å avstå fra renteøkning 24. september er en finanspolitisk beslutning.

Sentralbanken skal være uavhengig og holde på med pengepolitikk.

2 Likes

Altså, selvfølgelig “husker jeg det”, det er hele poenget med kjerneinflasjonen, å sjalte ut energi og mat. Hvorfor skulle man ellers i det hele tatt utarbeide en slik indikator og legge mer vekt på den ved bestemmelser av styringsrenter?

Bakgrunnen min for å ta med kjerneinflasjonen også i mitt innlegg var å peke på at den foreløpig ikke har steget så mye som man kanskje skulle tro (er altså 2,4 både i eu og i usa), etter omlag et halvt år med supply-sjokk . Siden du er så opptatt av Spania: etter å ha gjort et innledende hopp fra ca 2,5 til ca 3, har ikke kjerneinflasjonen der steget på årsbasis etter det første hoppet fra Hormuz. Den ligger nå på 2,9%, ned fra 3,0 forrige måned. At inflasjonen stiger kraftig ved økende energipriser når man inkluderer energi er litt captain obvious. Det kommer an på hvor tungt energi er vektet i indeksen. Alle venter økt inflasjon og økte renter, men hvor mye avhenger av hvordan de økte energiprisene smitter over på resten av prisene. Det er ikke så innlysende som man kanskje kunne tro. Derfor har man begge indikatorene. Spania hadde kjerneinflasjon rundt 2 % , altså i mål, i starten av 2025, deretter har den steget jevnt og trutt, også før Hormuz, da det har vært en av de hetere økonomiene i EU, og dermed får de den lokale, sterke, veksten i økonomien sammen med den europeiske, relativt lave renten.

Vi får en skikkelig flaskehals på lng på kort sikt, men på litt lengre sikt vil produksjonen øke, blant annet fra USA og Nigeria, som kanskje er noe av grunnen til den backwardation vi har sett nå, sammen med en økende tvil om at importforbudet fra Russland vil bli håndhevet fullt ut, som en slags force majeure.

4 Likes

Helt enig det, prognosene viser at det skal bli mer LNG på sikt, og som du sier fører det til at fremtidige priser er lavere enn her og nå.

Kjedelig nok forsterker det problemet med lave gasslagre, fordi de som lagrer gass ikke har samme interesse som samfunnet som helhet mtp strategisk sikkerhet på å ha nok gass.

Og mens vi sitter og venter på at gassen skal bli billig så legges energi-intensiv europeisk industri ned, og særlig tysk.

2 Likes

Bond yields surge above 5% as Wall Street fears more Fed rate hikes

Pussig at markedet ikke lytter til Donald som mener renta burde vært 1% :laughing:

3 Likes

Don tRupms alle merkelige utalande og twittrende bidrar ju i høyeste grad at drive renten oppover.

Eksakt hva er det som går i riktig rettning i USA da det kommer til sådant som handel, industri og infrastruktur? Budgetunderskottet ligger på 5-6% og kommer ligge kvar der flere år.
Hitills har det inte pressenterats noen plan før hvordan dette skall løsas og gelden på sikt betales.

2 Likes

Hvor høyt kan den gå? 8-9%

Fed rate: 3.75% and 4%. 5,4% rente er ca 1,5% oppå det, så relativt normalt påslag? :thinking:

Jeg tenkte på selve nivået ikke spreaden som jo er et annet interessant tema i seg selv

Det ble pengepolitikk, ikke en gave til politikere med en finanspolitisk beslutning, bra at man følger spillereglene.

2 Likes