Jeg er litt usikker på hva du mener med å “fleske seg” - antar at det er en form for selvskryt?
Verdier som humanisme kom ifra opplysningstiden som i det store ikke kom fra det ytterste nord. Her oppe holdt vi oss også med klansamfunn og blodhevn inntil kristendommen kom og endret samfunnet. Noen tenker kanskje ikke til det bedre, men begreper som “blodhevn” ble forbudt, og det var ikke lov å ha treller/slaver lengre fordi mennesket hadde sin iboende verdi som en skapning av Gud.
Jeg vil påstå at en av de beste tingene for vårt samfunn har vært at klans-tankegangen ble svekket. Vi hadde en nasjonalstat med våre skikker og seder, og rettet oss etter lovene som i det meste var fornuftige. Det skapte et rettferdig tillitssamfunn der aller borgere var like ovenfor Gud og ovenfor loven - at alle hadde tilnærmet lik verdi. Det gjorde også at konfliktlinjer langs familielinjer ble løst i domstolene.
Dette med at vi har så liten erfaring med klankultur og -mentalitet tror jeg har vært en stor blindflekk i vesten. Vi har pluralistiske samfunn basert på det jeg skrev over. Vi får stor tilstrømning av mennesker der de ikke har tillit til myndighetene, men heller stoler på tilhørigheten og beskyttelsen fra klanene. Hvorfor er det så stort omfang av inngifte (fettere / kusiner som gifter seg med hverandre) fra muslimske land? Det handler om klankultur. For oss er dette fremmed mest fordi vi vet at inngifte i nært slektskap samler opp genetiske problemer. Men det er viktigere for dem å holde sammen.
Og klanstankegangen har flere dimensjoner. I den minste er det nærfamilien, så storfamilien, dernest opprinnelsesområdet, så landet og tilslutt religionen. Det er derfor muslimer kaller hverandre for “bror” - de har et felleskap i religionen - i “Ummah’en”.
Og her er jeg ved det som jeg synes er så skremmende med denne konflikten i midtøsten. Grunnen til at Hamas gjør som de gjør med å fremprovosere et motangrep for så å stå klare med kameraet kan være nettopp dette - å mobilisere sine muslimske brødre og søstre i alle verdens land til å slåss sammen med sine palestinske ofre for det “undertrykkende sionistiske regimet”, og alle som støtter dem. Bare se på demonstrasjonene i vestlige land om dagen. Jeg er ikke en av de som tror dette blir bedre med årene.
En liten ting til på et innlegg som ble altfor langt: Jeg er født før 1980 og kan så lenge jeg kan huske hørt om konfliktene i midtøsten på nyhetene. Og lenge forsto jeg ikke hvorfor landene rundt Israel og Palestina ikke kunne ta imot disse (dengang) få hundre tusen palestinerne som levde så kummerlig. Det ville vært vinn-vinn for hele regionen, og landene rundt er jo styrtrike med masser av plass. Etter å ha hørt på Hellestveit og lest kommentarer fra en som heter Bjørn Kvalsvik Nicolaysen på Facebook så falt polletten endelig ned. Det koker ned til klaner og hundrevis av år med feider, kamper og ondt blod.
