Har alltid vært en stor fan av god hiphop. Hadde en YouTube-kanal i 20-årene hvor jeg lastet opp artister jeg mente fortjente eksponering. Kanalen ble brått og uten forvarsel stengt ned av YouTube, selv om jeg hadde gjort alt jeg kunne for å unngå DMCA-problemer. Uansett, da røk hele skiten og mange tusen abonnenter.
Lastet etterpå opp en brøkdel igjen på en ny konto jeg ikke har rørt på ~10 år. Der er det like fullt litt ymse dem som verdsetter hiphop kan bli inspirert av.
Jeg liker alt mulig, fra instrumentell triphop, via abstrakt / politisk ordkunst til den mest sinna gansterrappen fra Philly.
Her er lite utvalg ulike sjangre, og som jeg mener er bra.
Hvordan kan man for eksempel ikke falle for en rik, tilnærmet pompøs instrumental ispedd ekte, sinna Philadelphia-rap (DJ JS vs. Vinnie Paz - eneste som ikke er hentet fra min kanal)?
Ikke vet jeg.
God helg!
Visste ikke at jeg likte hipityhop engang, var usikker på genren. Men innser at snowgoons er noe jeg hører på og ligner på noe her.
Høydare var nok DJ Whitesmith, den beste til mitt øre. Thomax mixen kan jeg like, resten gikk i meh kategorien for meg
Holder lenge at én av dem falt i smak.
Det var for øvrig i den gata jeg begynte selv for mange år siden. Hørte melodiøs, japansk-produsert (!) hiphop med det jeg anså som fantastisk lyrikk, og så var det gjort. Til og med besøkt sjappa favorittprodusenten min i Japan. I en bakgård, gjemt vekk i Shibuya, Tokyo. Han døde få uker etterpå i en bilulykke.
Uansett, siden den gang har jeg fått sansen for flere sjangere og sounds.
Edit:
Ref. han som fikk meg frelst - RIP Nujabes:
Har dette ^albumet signert, sang 1 er faktisk den som åpnet øynene mine for hiphop.
Edit 2:
Nujabes + Shing02 sine Luv Sic låter er noe av det beste som er produsert i mine øyne. Man får i pose og sekk, enten man liker behagelig jazzete beats, eller tekst man må høre flere ganger for å verdsette.
Får akutt lyst til å dra tilbake til Japan hver gang jeg lytter.
En av årets så langt bedre skiver (kom delvis ut som en EP i 2020 dog):
Vet ikke om noen her liker verken anime, igorr eller begge deler.
Så her har dere noe weird shit, enten dere vil eller ikke
Animen anbefales selvsagt på det varmeste (DoroHedoro - er å finne på shitflix) Du får den ikke mer gritty, sær, original og voldelig enn dette. (og det samme kan vel sies om musikken til franske igorr, som har æren for deler av et OST (tror jeg, de lærde strides og jeg ble usikker på om dette faktisk er med i serien) som passer som hånd i hanske )
Derjaa. My man.