Ser nå at jeg egentlig burde laget det forrige innlegget som svar til Hugoil, ikke sparkonge.
Leste gjennom tråden på HO nå, og stiller meg skeptisk til spekulasjonene av flere grunner.
For det første er det viktig å huske at Betalutin sin effekt på CD20 fortsatt kun er dokumentert in vitro og in vivo.
Foreløpige funn har blitt presentert gjennom to postere og kan oppsumeres slik:
Poster 1: http://www.nordicnanovector.com/sites/default/files/Poster-ASH-2015.pdf
-
Økt utrykk av CD20 etter behandling med Betalutin i NHL cellelinjene:Daudi, Rec-1, Ramos og Raji. I tillegg til JVM-3 (CLL cellelinje).
-
Økt opptak av 125I-rituximab i humant Ramos tumour xenografts i SCID mus etter terapeutisk dose med Betalutin.
-
Ingen signifikant forskjell i overlevelse mellom ulike kombinasjoner av rituximab (1 X 5,3 mg/kg) og Betalutin (1 X 40 MBq/kg) i REC1 eller daudi tumor modell. Kun signifikant forskjell i overlevelse mellom rituximab og/eller Betalutin i forhold til NaCl. Nedenfor er oppsettet for eksperimentet og resultatene.
- Ingen korrelasjon mellom in vitro CD20 uttrykk og terapeutisk effekt i en daudi tumor modell.
Poster 2: http://www.nordicnanovector.com/sites/default/files/Poster%20ASH%202016%20-%20Ada_web.pdf
- Sterkere anti-tumor effekt for betalutin (1 X 250 MBq/kg) i kombinasjon med rituximab (1/4 X 10 mg/kg) sammenlignet med kontrollgrupper og behandlingene hver for seg i Daudi xenograft. Altså en synergistisk effekt av kombinasjonsbehandling med Betalutin og Rituximab.
Det er selvsagt spennende resultater, ettersom dette er funn som kan tyde på at Betalutin og rituximab potensielt kan ha svært god terapeutisk effekt sammen. Samtidig er dette kun demonstrert i en dyremodell, og dette er langt ifra direkte overførbart til mennesker. Den synergistisk effekten er observert i en cellelinje under et doseringsregimer. Andre doseringsregimer har ikke demonstrert en synergistisk effekt.
I tillegg har de benyttet seg av kreftcellelinjer som har opphav i Burkitt`s lymfom. Denne krefttypen hører inn under NHL, men er ikke av typen indolent NHL slik som FL. Ingen av funnene har dermed blitt gjort på FL eller andre indolente lymfomer. Dyremodellene er også basert på SCID mus, som har defekte T-celler og B-celler.
Flere spekulerer om pasienter som har fått tilbakefall på Betalutin har mottat Rituximab og at dette kan brukes til å dokumentere Betalutin sin effekt mot CD20.
For det første er ikke Rituximab eneste tilgjengelig medisin mot FL. Det er en rekke legemidler godkjent innenfor indikasjonen, selv om det medisinske behovet for nye behandlinger absolutt er tilstede. I tillegg er deltagelse i kliniske studier ofte aller siste mulighet for pasienter. De har dermed allerede prøvde en rekke behandlinger i forkant av dette, og ofte gjennomgått flere kurer med rituximab. Dermed er det vel mer sannsynlig at pasienten mottar BSC/palliativ behandling i etterkant av manglende respons på Betalutin. Nano sin egen illustrasjon av behandlingsforløpet for FL illustrerer dette godt og viser behandlingsrekkefølgen.
Ingen som oppnår SD eller PR men ikke CR vil motta ny behandling ettersom dette vil gjøre all DOR-data ubrukelig. Hvis pasienter får tilbakefall tas de vel ut av studien og helsevesenet tar over behandlingen. Selv om Nano fortsetter å følge opp pasienter med tilbakefall, og som i etterkant mottok annen behandling, vil ikke den informasjon kunne brukes. Man kan ikke midt i et studie plutselig begynne å gi alle som fikk tilbakefall Rituximab, for så å loggføre respons. I tillegg vil man ikke kunne si om effekten skyldes Betalutin ettersom man ikke har en kontrollgruppe som kun har mottat Rituximab.
Hvis man faktisk tar seg tiden til å gjennomgå posterene deres ser man også at økt uttrykk av CD20 varer maksimalt 13 dager for samtlige NHL-cellelinjer (oftest mindre). Samtlige doseringer i forbindelse undersøkelse av biodistribusjon og terapeutisk effekt in vivo er gjort innenfor 13 dager også. Dermed er det høyst sannsynlig at hvis en pasient mottar Rituximab i etterkant av deltagelse i lymrit 37-01 så vil den potensielle effekt på CD20 utrykk være borte for lenge siden.
Man må også huske på at mekanismene bak Rituximabs terapeutiske effekt samt mekanismer for resistens mot rituximab ikke er fult fortstått. Når man ikke vet resistens mekanismene er det også vanskelig å spå om Betalutin kan sensitivisere tumores som tidligere har vært resitent mot Rituximab. Alle eksperimenter er gjennomført på cellelinjer som uttrykker CD20+ og som i utgangspunktet er sensitiv mot Rituximab. Vi har derfor ingen data som kan si noe om Betalutin kan resensitivisere tumores resistent mot Rituximab.
I lyset av dette framstår påstander som den for eksempel focuss fremmer på HO som helt feil. At leger lar prekliniske funn med usikker overførbarhet til klinikk påvirke behandlingen av terminale kreftpasienter er uten rot i virkeligheten.
Oppsummert har jeg vanskelig for å se at disse spekulasjonene er noe annet oppspinn. Det virker som folk henger seg opp i det såkalte “hemmeligholdet” til ledelsen, og at spekulasjoner som dette starter pga. av “hemmeligholdet”. Det er ingenting som tyder på at Nano er noe særlig mer hemmelighetsfull enn andre selskaper innefor sektoren. Utvikling av legemidler krever mye tid og er preget av perioder med lite nyheter. Slik er det for alle selskaper i sektoren, selv Nano. Jeg tror det er mye mer sannsynlig at “hemmeligholdet” skyldes et ønske om å presentere data på vitenskapelig konferanser enn at ledelsen jobber med skjulte løsninger de ikke har guidet for, slik som noen virker å tro.