Pussig etterbørs handel?
Pussig var det også å se at noen la ut 12k aksjer til salgs på 70kr for deretter å trekke de 15 sekund før slutthandelen stengte, det samme skjedde i går…
Det har skjedd flere ganger med et stort antall aksjer både på kjøp og salg.
Viser til hva frontmasta på HO viser i nyeste oppdateringen:
er blitt til:
https://www.clinicaltrialsregister.eu/ctr-search/trial/2011-000033-36/HU
7 Likes
Sett det samme, kan tyde på at de ønsker å presse ned prisen mot slutten for å prøve å grabbe til seg noen som har lagt inn salg like over / prøve å få lavere sluttkurs for billigere aksjer etter børsslutt.
Kan ikke huske å ha sett slike bevegelser før en Q rapport, kan tyde på at noe er i vente.
En annen ting er at vi ikke har hatt noe forventningrally før Q4, man kan dermed argumentere at nedsiden er begrenset dersom Q4 er en non-event.
Dersom Q 4 blir en non event, hvilket det selvsagt kan bli, må presentasjonen være et mesterstykke i å kommunisere hvorfor det må være slik. Lykkes ikke Nano med kommunikasjonen er det nok en del som kaster kortene.
For min del gjetter jeg på at den blir eventful.
Vi får se,
Monte: Mener du 71 og ikke 70? Mener du rett før sluttauksjonen eller under sluttauksjonen? Hvis under, så er det nok bare slik auksjonsformelen fungerer med aggregeringer for å finne det bredeste prispunktet volummessig.
Spar: Det er ganske vanlig at de hiver ned noen aksjer rett før auksjonen starter, som et utgangspunkt. Dette for å påvirke, bla. hvilket candlestick det kan bli. Det kan lykkes, om ikke auksjonen er kjøttfull. Auksjonen er vanskelig å påvirke, da må man gjøre reelle ting, ikke bare på pris, men volummessig også.
Mener 70 kr eller salgsordre på ca 1 kr lavere enn siste siste handel før slutthandelen starter. Det ser ut som aksjene legges på salg i slutthandelen, men uten noen intensjon om et faktisk salg. Salgsordren slettes noen få sekunder før slutthandelen kjøres gjennom. Synes det bare var veldig merkelig at det skjedde det samme 2 dager på rad.
1 Like
Husker det nå at det kom opp et volum på 70,-, men tok det for å være sluttauksjonen program for matchen hvor den beveger seg opp og ned. Men det var jo en stor bevegelse nedover da - og grunnen er selvsagt at der lå et volum for salg såpass langt under sist omsatte. Men, så var ikke volumet der lenge nok til å direkte påvirke sluttkursen. Så hensikten må ha vært å indirekte påvirke sluttkursen ved at noen, som meg og deg, la merke til den helt temporære salgsordren og endret våre egne limits under sluttauksjonen. ugler i mosen
2 Likes
Det kan også være en prinsipiell sak for NANO. Det blir spennende å se hva det dreier seg om. @Boykie har du noen formening om hvordan korrespondansen mellom REK og studieleder vil se ut? Kan det være sprengstoff for kursen?
Du får grave videre; det virker som om det er du som er kommet lengst. Har du begynt å be om innsyn i de eldre, avsluttede studiene også?
Virker som man ønsker flere utlendinger i styret…
Fra loven:
2 Likes
Spennende å følge med på gravingen. Takk for at dere deler!
https://www.einnsyn.no/sok?searchTerm=Nanovector
Spennende side jeg ikke var klar over. Det virker som om de klusser med søknadene til REK. Se frem og tilbake siden avslaget.
2 Likes
Ja, fremkommer mer møteaktivitet med Legemiddelverket enn REK 
og ser man litt på rapportene så fremkommer også følgende:
1 Like
Jeg legger til grunn at Nano har søkt om endringer i ht helseforskningslovens §11. Den gir adgang til å få prosjektet endret innenfor rammen av “vesentlig”, Som kjent mente
REK at det dreiet seg om et nytt prosjekt som krevet forhåndsgodkjennelse.
Det fremgår av veilederen til helseforskningsloven at en søknad som ligger innenfor rammen av vesentlige endringer
kan gjøres kortere og og enklere enn en ny søknad. Det er derfor grunn til å stillespørsmål ved om opplysningene i søknaden det er bedt om innsyn i inneholder spesielt sensitive opplysninger.
det
For min del synes jeg det er vel så interessant å få klarhet i om Nano har påklaget avslaget. Hvis ikke, er det sendt inn søknad om forhåndsgodkjennelse med Paradigme som et helt nytt prosjekt eller ikke? Hvis det hverken foreligger klage eller er sendt inn ny søknad blir spørsmålet: hvor lang forsinkelse kan påregnes for rekruttering til Paradigme i Norge?osgtas har jo bekreftet at Norge skal være med i studien.
1 Like
PES application virker å være prosjektetableringsstøtte. Altså søknad om midler til prosjektet fra forskningsrådet.
Hadde vel ikke giddet det om ikke prosjekter ble godkjent? 
Vi så jo at Norge dukket opp på den ungarske PARADIGME-siden.
2 Likes
Jeg har sett på postjournalen du vedla. Den går bare frem til
11. desember.
Søker man på referansen i avslaget til Kosltad 2011/1464-33 finner jeg også to referanser til innsyn mellom Kolstad og REK.
Jeg finne altså ikke noe mer om hva som har passert i perioden 28. november da avslaget ble journalført og innsynsbegjæring 21. februar. Er ikke det merkelig. Man må vel anta at det har vært skriftlige kommunikasjon utover dette og som er innført i postjournalen?
1 Like
Ikke sikkert REK har eget administratvit system da REK er en samling av representanter fra andre og hversine egne institusjoner - hvis IT-systemer de kanskje ikke bruker i REK-arbeidet. Dermed blir det muligens bare egne PCer og skyfling dem i mellom og så utlegging på en hjemmeside?
The committees are appointed by the Ministry of Education and Research for a four-year term.
Virker som det er et betydelig etterslep i REK ift. iintensjon og lignende komitteer i utlandet. Her fra høringsuttalelse i 2005:
"BAKGRUNN.
I denne artikkelen redegjør vi for prosessen som ledet frem til opprettelsen av regionale forskningsetiske komiteer i medisin i 1985. Vi ser også på den trange starten for komiteene i region øst og sør."
“Forsvarlig drift” ?:
Konklusjon
Sett i ettertid er det interessant at det, til tross for bred enighet om å etablere de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk, var uavklarte spørsmål om hvem som skulle betale for hva. Det var den viktigste årsaken til at det tok så lang tid. Først med forskningsetikkloven i 2006 fikk REK øremerkede midler til forsvarlig drift. Figur 2 viser noen høydepunkter i utviklingen.
Det operative målet om “en postkasse” (type one-stop shopping) virker å være for ambisiøst/underbemannet/-investert, fra Wiki:
Helseforskningslov fra 2009[rediger | rediger kilde]
Etter at Helseforskningsloven trådte i kraft i juli 2009 ble “én postkasse”-prinsippet innført. Dette innebar at forskerne kun skulle ha ett organ å søke forhåndsgodkjenning for sine forskningsprosjekter fra – REK. Blant annet som et resultat av dette, ble godkjenningen av de personvernmessige sidene også lagt til REK. Tidligere måtte en søke separat til Datatilsynet, evt. til et personvernombud om dette, etter reglene i Personopplysningsloven. Behandlingen av søknader om fritak fra taushetsplikt i forskningen, ble på samme måte overført fra Helsedirektoratet til REK. “Én-postkasse”-prinsippet lot seg imidlertid ikke gjennomføre fullt ut. Saker om klinisk utprøvning av legemidler må fortsatt også søkes til Statens legemiddelverk (SLV), i tillegg til REK. Tilsvarende må noen saker om medisinsk utstyr også godkjennes av Helsedirektoratet.
Spot: Antagelig organisert innunder ett eller flere universitet:
"Administrativt sorterer REK under de medisinske fakultetene ved de fire store universitetene i Norge; REK nord under Universitetet i Tromsø, REK midt under Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, REK vest under Universitetet i Bergen og REK sør-øst under Universitetet i Oslo.
Klageorgan for vedtak fattet av REK etter Forskningsetikkloven og Helseforskningsloven er Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)."wiki
Så var det dette med nytte VS risiko vurdering da, REK…:
"REK skal fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forsking. I dette ligger at man veier nytte og risiko mot hverandre og vurderer om personvernet er sikret. REK skal forhåndsgodkjenne:
Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter
Generelle og tematiske forskningsbiobanker
Dispensasjon fra taushetsplikt for annen type forskning" wiki
Flott.