Humant museantistoff (HAMA) dannes oftest mellom 1-3 uker etter behandling med murint antistoff og er i hovedsak av typen igG eller igM. Disse er beheftet med risk for bivirkninger ved ny dosering av murint antistoff. Bivirkningene er ofte mindre og noen ganger fraværende, men i sjeldene tilfeller kan man utvikle anafylaktisk sjokk (IgE-mediert). HAMA er multiklonale og derfor er det vanskelig å forutsi presis hvilken klinisk respons de enkelte pasienter får.
Med moderne teknikker som ‘chimerization’ og ‘humanization’ kan man idag minske HAMA-dannelse, og fremstille nærmest fullt humaniserte antistoffer. Dette var vel ideen bak humalutin der den kliniske utviklingen aktuelt er pausert.
Predosering med rituximab (forøvrig et chimeric antistoff) depleterer sirkulerende plasma B-lymfocytter, og reduserer betydelig dannelsen av HAMA. Dette ble vist i forbindelse med utviklingen av Zevalin, hvor predosering med Rituximab også var en del av doseringsprotokollen.
Hvorvidt det dannes mye eller lite HAMA etter betalutinbehandling kan man bare spekulere i, for meg bekjent har ikke selskapet sluppet informasjon om dette. Ikke er det relevant heller, all den tid Betalutin bare skal doseres en gang. For å endre doseringsregimet må man jo kjøre nye kostbare og LANGE studier. Ved flere doseringer vil jo også den totale stråledosen bli en tyngere vekt i overveielsen.
Jeg vet ikke hvorfor de har gjort denne prekliniske studien. Rent teoretisk skulle man kunne dosere Betalutin flere ganger, men det virker praktisk besværlig og tidskrevende å endre strategi nå, og det ville kunne bli et større bivirkningsproblem. Kanskje er det mest med tanke på et framtidigt humalutin-konjugat? Litt merkelig er det all den tid engangsbehandling alltid har vært strategien.