Diskusjon Triggere Porteføljer Aksjonærlister

Nykode Therapeutics (Vaccibody) småprat (NYKD)

“viser dataen at annengenerasjons teknologien øker immuncellenes anti-kreftrespons, nesten tre ganger så mye som deres førstegenerasjons teknologi.”

Nye egne data sammenlignet med gamle egne data??

13 milliarder MCAP basert på musedata? Det kan vel ikke ære riktig?

Hvis du har skjønt så lite av caset at du tror alt er basert på prekliniske data er det kanskje best å begynne å lese på nytt :man_shrugging:

1 Like

Nei, men det er over to år siden sist, og det var kun veldig anekdotiske data fra VB-N-01.

Rettelse: Over to og et halvt år faktisk.

Er det denne annengenerasjons-teknologien i preklinisk som blir den store satsingen da?

I og med at den er såppass mye bedre enn dere førstegenerasjons-teknologi.

Tror ikke det, de pågående kliniske forsøkene hadde vel da måtte rykke tilbake til start.

Men det er klart at de neste kliniske forsøkene i nye indikasjoner bør være aktuelle for dette nye molekylet. Det kan jo også være en grunn til at de har ventet så lenge med konkretisere hvilke nye indikasjoner de har tenkt på i tillegg VB10.16 som går mot HPV drevne kreftformer.

Angående avtalen de har med Nektar så er jo det «bare» en samarbeidsavtale, de har ikke gitt fra seg noen rettigheter og det er også bare 9-10 pasienter av NEO studien som kombinasjonen er brukt på. For så vidt også teoretisk mulig at kombinasjonen mellom Nektar sitt produkt og VB10.NEO funker selv om Nektar feilet i andre kombinasjoner, uten at det er den jeg legger min forhåpning om fremtiden i.

1 Like

Kult, hadde ikke fått med meg at Nykode hadde kommet ut med ny poster.

Det nye her er vel at de, i tillegg til å ha et vaccibody konstrukt som tidligere nå også har FLT3L, CCL5 eller GM-CSF cytokiner som adjuvans, stemmer ikke det? Ellers så er det samme tech, targeting av APC via CCL3, en linker som blinder CCL3 og neoepitop sekvensen.

Ser de nå også skriver om noe som heter epicPATH som angivelig er rettet mot mikrobe epitoper (feks COVID vaksinen deres vil jeg tro). Dette tror jeg kan fungere. Man får vaksinen preventivt og mikrober kan sjeldent unnslippe hvis man har klart å lage immunitet mot essensielle mikrobielle epitoper før infeksjon inntreffer.

Mtp cancer derimot, når kreften har begynt å metastasere eller er på en viss størrelse (som den som regel er ved diagnose) så er det veldig mye som har gått feil. Dvs mange av cellens, immunforsvarets og mikromiljøets mekanismer som overvåker og fjerner kreft effektivt og tidlig har sluttet å fungere (pga mutasjoner). Derfor vil kreftcellene bli udødelige og spre seg. Hvis man klarer å lage vaksine mot et spesifikk neoepitop og immuncellene klarer å drepe disse spesifikke cellene som effekt av vaksinene så tror jeg, siden de generelle forsvarsmekanismene fremdeles er ødelagt, at andre kreftceller vil dukke opp. Det er «anarki» i vevet. Problemet er fundamentalt fordi det skjer feil hele tiden men kroppens naturlige fungerende forvar retter feilen.

Derfor tror jeg telomerase som ved Ulti eller andre cancer spesifikke epitoper som alle kreftceller har er et bedre bet, mens Nykode vil trolig se effekt av vaksinen sin midlertidig, men omsider vil andre kreftceller dukke opp.

Ellers, hvis man der på posteren spesifikt så synes jeg det er litt favoriserende design på in vivo cancer studien ved å gi vaksinen så lort tid som 4 dager etter tumor implantasjon. Så kort tid etter implantasjon er kreftcellene svært små. Normalt, i disse in vivo cancer modellene gir man aktiv behandling (feks PD-1 hemmer, utprøvende legemiddel) når tumor er blitt feks 100mm3 i størrelse og deretter ser på overlevelse. Analogt, hvis man hadde gitt PD-1 hemmer i fire dager etter implantasjon av kreftceller så ville overlevelsen blitt mye bedre enn hvis man ved standard protokoll gir PD-1 hemmer etter at tumorcellene har oppnådd et standardisert tumorvolum (100mm3).

Eksempel: covid vaksinene virker best når de gis før pasientene får covid. Å vaksinere med covid vaksine når covid er fullminant har nok liten til ingen effekt.

Nå har jeg ikke erfaring med vaksiner så mulig det er standard å gi vaksine så tidlig etter implantasjon.

Ellers, merker meg at i denne posteren gjør nåværende type vaksine som er i klinikk (den lilla kurven) ganske dårlig i in vivo modellen både på tumorvolum og overlevelse. Er bare den nye vaksinen som gjør en forskjell (gul). Betyr det at den vaksinen de nå har under klinisk utvikling egentlig ikke funker i denne modellen?

Bare noen tanker siden det ble litt aktivitet her :blush:

Ellers, støtter tidligere kommentar: forventer noe data fra mennesker nå. Mange kan få til underverker i mus, få kan i pasienter.


7 Likes

Jeg synes dette er et spennende neste steg for Vaccibody plattformen som viser fram de modulære egenskapene og at man kan videreutvikle konstruktet med flere immunstimulerende molekyler.

Det nye her er vel at de, i tillegg til å ha et vaccibody konstrukt som tidligere nå også har FLT3L, CCL5 eller GM-CSF cytokiner som adjuvans, stemmer ikke det? Ellers så er det samme tech, targeting av APC via CCL3, en linker som blinder CCL3 og neoepitop sekvensen.

Det er sånn jeg også tolker dette. De fester på adjuvanter som FLT3L, GM-CSF eller CLL5 på enden av konstruktet:
image
Ut i fra navngivingen av konstruktene i grafen under så ser det også ut som om de har både FLT3L og GM-CSF samtidig i samme konstruktet og at dette gir høyere nivå av cytokiner på elispot.
image
Hvor mange adjuvanter og hvilken kombinasjon som gir best anti tumor respons er nok fortsatt et åpent spørsmål, men i grafen over tumorrespons så viser de jo allerede at de har laget en betydelig forbedring av deres eksisterende vaccibody konstrukt ved å feste på GM-CFS.

Under ser man økning i IFNg respons mot utvalgte antigener sammenlignet med det originale vaccibody konstruktet.
image
Som du også viser så oversettes dette også til bedre tumorrespons i mus sammenlignet med det gamle vaccibody konstruktet innenfor det forsøksdesignet de bruker her. Man kan ikke lese så mye ut av dette bortsett fra at dette nye konstruktet er bedre enn det gamle.
image

Det jeg synes er lovende med dette er at Genentech gjorde en due dilligence av det originale Vaccibody konstruktet og kom fram til at dette var veldig lovende. Nå ser det ut som Nykode har forbedret denne plattformen ytterligere noe både Genentech og Regeneron sannsynligvis er veldig fornøyde med. Regeneron sin avtale er basert på en rekke programmer som er undisclosed og jeg vil anta at de har mulighet til å bruke dette nye konstruktet i disse programmene også.

Jeg tror også at en betydelig styrke til denne modulære plattformen ikke bare er viktig for å øke styrken på immunresponsen mot antigenet, men også typen immunrespons. Det har vært veldig mye snakk om å indusere en sterk T celle respons med mer cytotoksiske CD8+ T celler. Dette er viktig, men nyere forskning viser også at en tumorspesifikk antistoff respons fra B celler også er veldig viktig for en god antitumor respons. Kort sagt så trenger man en bred immunrespons som får med seg så mange typer immunceller som mulig. Her har Nykode en plattform der man kan legge til en kombinasjon av adjuvante stoffer for å skreddersy immunresponsen man ser etter avhengig om man lager en kreftvaksine, en terapeutisk vaksine mot feks tuberkulose eller en influensavaksine. Hvis man feks tror at man får en bedre respons av å ha 2-3 adjuvante immunstimulerende stoffer samtidig i stedet for 1, så får man plutselig et ekstremt høyt antall mulige kombinasjoner avhengig av hvor mange molekyler man mener er aktuelle adjuvanter. Her er det altså store muligheter for videre iterasjon av plattformen og hyppig iterasjon er en av de sterkeste kreftene man har for å lage et produkt eller plattform som er bedre enn konkurransen. Jeg mener Nykode sin vaksineplattform er betydelig mer sofistikert enn det Moderna og Biontech gjør, men husk at mRNA plattformene deres også brukes til å kode for andre ting enn vaksiner

Jeg tror Nykode har en del øyer på seg etter avtalene med Regeneron og Genentech så det at Vaccibody plattformen bare blir bedre og bedre kan potensielt heve noen øyebryn. Det blir spennende å se om Nykode drar i land flere avtaler eller om man begynner å se konkurrenter bevege seg i samme retning der de erstatter mRNA/DNA som koder for rene antigen med mRNA/DNA som koder for sofistikerte konstrukter.

12 Likes

Tror for min del at det vil komme nye avtaler temmelig nært frem i tid, kanskje allerede parallelt med presentasjonen / rett i etterkant.

1 Like

Det er fint med ny teknologi og dyredata, men det som gjenstår å se med vaccibody teknologien er proof of concept i mennesker. Fungerer dette i pasienter så gir nye tweaks og optimaliseringer på teknologien god mening.

Problemet med DNA vaksinene i cancer har vært (foruten å ikke ha vist PoC) at bla immunresponsen ikke har vært sterk nok, derav behov for gode adjuvans. Hva man bruker som adjuvans er et tveegget sverd.

Det er synd man ikke har en kontroll på interferon gamma og TNF-a respons forsøket med stimulering av GM-CSF, FLT3L og CCL5 alene uten neoantigenet konstruktet. At nettopp GM-CSF gir en sterk immunrespons er forventet da dette er et potent pro-inflammatorisk cytokine. Så potent at GSK har dette som en drug target, deres GM-CSF nøytraliserende antistoff (Otilimab) er under utvikling som en potensiell behandling mot RA. Otilimab er også blitt forsøkt som behandling mot covid-19 uten videre hell. Forsøker å si at inflammasjonresponsen/immunresponsen man ser i posteren er også noe man forventer å se når man injiserer med cytokiner alene slik som GM-CSF.

Jeg legger ikke alt for mye i data fra orthotopiske musemodeller. Deres translatorisk effekt er begrenset. Er mange assets som har vist gode anti-tumor effekter i disse modellene, spesielt når de blir gitt i kombinasjon med CPI. «Problemet» med disse modellene er at tumorceller fra en spesifikk type tumor implanteres i friske mus med friskt fungerende immunsystem. Å deretter gi et spesifikk anti-tumor medikament, spesielt hvis man gir den kort tid etter at tumorcellene implanteres, favoriserer effekt. Hvis man venter til tumor har oppnådd en standardisert størrelse blir det lettere å sammenlikne assets, men igjen så er dette modeller som i begrenset grad mimikerer det sammensatte tumormiljøet og systemiske inflammasjonen i en cancerpasient.

Personlig blir jeg overbevist hvis vaccibody gir varig effekt i pasienter dvs vedvarende anti-tumor effekt. Jeg tror det er større sannsynlig å ikke se noe eller se en transient, effekt, enn å se en varig effekt.

Er selvfølgelig veldig fint å se at de jobber med neste generasjon og bruker penger på å utvikle nye leads, men inntil PoC ikke er etablert med eksisterende vaksine så legger jeg personlig veldig ikke så mye i dette.

Både Regeneron og Roche vet at sannsynligheten for at deres deal ikke bunner ut i et medikament som blir kommersialisert er større enn at dette blir home run.

7 Likes

Løfter denne igjen!

Klinisk så vet man ikke om vacc teknologien funker så for meg et vanskelig case uten POC, men eier enda aksjer. Videre her så brukes det vel kun spikeprotein. (Antistoff mot et protein) Når det gjelder teknologien så tror jeg mRNA har større kjangs mot bakterie/virus enn kreft fordi kreft har kraftigere immunrespons enn dagens mRNA/Dna så jeg har avslutningsvis ingen tro på at en etablert tumor/kreft kan få hjelp av en vaksine mtp. immunreaksjonen for bekjempelse.

1 Like

Jeg er enig i det du skriver. Dette er en utvidelse av fundamentet i Nykode, men det har ingen verdi hvis man ikke får positive data fra mennesker. En transient respons er ikke så usannsynlig med tanke på at man kan få antigenic escape selv med en god immunrespons. Det kan bli en del prøving og feiling i klinikken for å finne gode targets som ikke nedreguleres på samme måte. Mulig HPV er et bedre mål med tanke på dette enn en del neoantigener. Telomerase er også et god mål her. Det finnes nok mange gode mål, men de er ikke nødvendigvis enkel å finne. Her er nok alliansen med Regeneron og Genentech viktig, de har tilgang på mye veldig sterk kompetanse gjennom dette. Jeg tror Nykode kan bli godt posisjonert innenfor kreftvaksiner, men hele konseptet med kreftvaksiner mangler fortsatt klinisk validering.

6 Likes

Det er vel også skepsisen de tre siste innleggene flagger som er hovedårsaken til nedgangen. Som dere ønsker jeg også tall basert på data fra mennesker, men velger å beholde mine aksjer / vekte opp i selskapet da jeg så langt er overbevist av de data jeg ser.

Vil, som dere, følge spent med den 12. april.

1 Like

Det er hovedsakelig et lite knippe DNB-kontoer som har solgt flere millioner aksjer over børs som er årsaken til kursfallet, mer enn datamodenhet eller andre case-spesifikke ting. Kan hende denslags er årsaken til nedsalget, da - men tviler.

I tillegg var det vel en som gikk short med 8-900K på fallende kurser og nok bidro til at de belånte DNB kontoene (for disse beholdningene står i DNBs navn fordi de er lånefinansiert av dem - normalt sett).
Men alle short posisjoner skal jo en vakker dag dekkes inn, så jeg er ikke så bekymret for disse shortene selv om det presser kursen på kort sikt.

Har ellers tillit til at selskapet har fokus på å skape verdier for aksjonærer ved å frem nye banebrytende medisiner. Selvfølgelig ikke på langt nær 100 % sikkert at de lykkes, men det er det jo aldri i biotech.

3 Likes

Tok litt på 40, tjene litt påske lommepenger .

Går vel litt til på repetisjon fra fredag .

NYKD: PRESENTERER DATA FRA APC-TEKNOLOGI PÅ AACR 12. APRIL

11.4.2022 06:05 · TDN FinansCopy link

Oslo (Infront TDN Direkt): Nykode Therapeutics vil presentere data fra selskapets andre generasjons APC-målrettede vaksineteknologi på American Association for Cancer Research (AACR) årsmøte 12. april.

Det fremgår av en melding fredag.

De prekliniske dataene fremhever at selskapets vaksiner med immunstimulerende proteiner kan gi en nesten tre ganger økning i anti-tumor immuncellerespons sammenlignet med førstegenerasjonsplattformen, opplyses det i meldingen.

TDN Direkt finans@tdn.no Infront TDN Direkt, +47 21 95 60 70

Presentasjonen kommer vel i morgen, men posteren med datagrunnlaget ble lagt ut på nett fredag kveld og er tolket bullish av flere meglerhus så vidt jeg hører.

2 Likes

Interessant.
Er dette noe du synser er tilfelle eller er dette en dokumentert sannhet?
Er jo den slags info man absolutt bør ta med seg når man sitter og vurderer suksess kun basert på museresultater.

Nei, dette er ikke synsing.

Carcinogenese, dvs utviklingen av en cancer, er som regel en multistaged prosess. Det skjer som regel aggregerte feil: I selve primær cellene hvor kreften oppstår (mutasjoner som fører til tap av apoptose mekanismer, tap av kontroll mekanismer) samtidig som også mikromiljøet rundt cancer blir mer mottakelig for cancer (angiogenese, inflammasjon, immunceller som har som oppgave å identifisere og drepe kreft gjør en mindre god jobb osv). Det er en rekke feil som hoper seg opp og danner grunnlaget til kreft. Det er derfor kreft som regel oppstår sent i livet (finnes uttak selvfølgelig, genetiske eller former hvor få feil kreves for malignitet). Disse prosessene er vanskelig å nøyaktig mimikere med dyremodeller.

Betydning av dette mikromiljøet er spesielt fremtredende i solide tumores. Det er derfor det bla har vært så vanskelig å få en god behandling av disse feks ved CAR-T.

Muse- og dyremodeller er fantastiske hjelpemidler for å kartlegge mekanismer, men strekker dessverre til kort hva angår å angi sannsynlighet for suksess i klinikken.

Det er utviklet gode legemidler som har vist fantastiske effekter i dyremodeller, men som har feilet i mennesker. For å si det på en annen måte, man har klart å finne gode behandlinger mot de fleste dyremodellene (kreft, genetiske sykdommer, sviktsykdommer osv) men ikke mot tilsvarende for pasienter. Bare se på posteren på AACR eller hvilken som helst annen medisinsk kongress og se hvor mange positive dyrestudier som blir meldt. Sammenlikn så med positive kliniske studier.

En tommelfingerregel tilser at kun <5% av det som funker i dyremodeller vil funke i klinikk. Dette er utfordringen og gleden i legemiddelutvikling.

Welcome to the jungle

13 Likes