Jeg fortsetter monologen med et oversiktskart som viser UKs eksisterende og planlagte vindfarmer. Det er ingen tvil om at det blir ett og annet å gjøre for offshorerederiene fremover her.
NB det de sier om starten på 2022
Da føltes tiden moden for å publisere noen subjektive betraktninger- som tillegg til alle lenkene om muligheter i morgendagens marked.
Kom gjerne med innspill, kritikk og/eller dine meninger om bransjens muligheter og fremtid så kanskje vi sammen blir enda klokere- og bedre egnet til å treffe riktig investeringsbeslutning.
Norske offshorerederier har hatt noen vanskelige år- med lave inntekter og dertilhørende dårlig økonomi. Høy gjeld og manglende betalingsevne har medført behov for rekonstruksjoner som har resultert i skuffede og litt fattigere kreditorer og aksjonærer.
Dagens aksjekurser indikerer samtidig at markedet, til tross for rekonstruksjonene, har mistet troen på- og tilliten til at rederiene evner å kunne gjenreise seg. Finnes det er rettmessig grunnlag for å konkludere med dette?
Det historiske markedet
Oljeeventyret på norsk sokkel bidro til at norsk offshorebransje i dag kjennetegnes som verdensledende, og med det som vel kan betegnes som verdens mest moderne flåte. Og, det var i sin tid svært gode inntekter- og store verdier knyttet til denne bransjen.
I takt med reduserte oljeinvesteringer har derimot kombinasjonen av høy gjeld og overkapasitet bidratt til at både marginer og verdier har blitt borte. Resultatet er som nevnt over- en bransje med mange skip og mye kompetanse, men som ikke har tilstrekkelig med arbeidsoppgaver og inntekter til å kunne kalles bærekraftig. Det er på denne bakgrunn ikke til å undres over at verdien på disse rederiene er av den beskjedne typen.
Dagens marked
Dagens marked kan vel reelt sett ikke sies å være vesentlig endret, og den største forskjellen er vel egentlig bare at troen på fremtidens marked synes å være vesentlig bedret- og konkretisert med et langt bredere omfang enn tidligere.
Fremtidens marked
Det er nå veldig mye som tyder på at vi i en god del år fremover vil kunne få oppleve et revitalisert olje/gassmarked. Det er samtidig veldig mye som peker i retning av at offshore vind nærmest vil eksplodere i omfang fremover. Legger vi til at offshore mining/oppdrett synes å stå sentralt ift. å sørge for at vi har tilstrekkelige metaller/føde tilgjengelig til å holde en stadig økende befolkning tilfredsstilt så kan det faktisk synes som om vinden bokstavelig talt er i ferd med å snu for denne bransjen?
Den norske offshoreflåten
Norske offshorerederier sitter på verdensledende kompetanse, og det som trolig er den mest moderne og formålstjenlige flåten i verden. Den er dessuten godt egnet til å ta del i det som måtte komme av oppdrag og arbeidsoppgaver i fremtidens marked.
Så var det det denne gjeldsbyrden da?
Ja, det er ingen tvil om at norske offshorerederier er gjeldsbelastet og at dette har vært- og er en utfordring. Fordelen er at de har vesentlig mindre gjeld enn det som skal til for å anskaffe seg tilsvarende flåter- spesielt i et stigende marked. Merk samtidig at selv om gjeld/flåteverdi og gjeld/årsinntekt fremstår som urovekkende i et «horribelt og ikke-bærekraftig marked» kanskje likevel ikke fremstår som ufornuftig i et revitalisert fremtidig marked.
Hvor lenge må vi vente?
Riggmarkedet er igjen gryende, og oljeforbruk- og oljepris er forventet å være høy over tid. Etablering av fornybar kraft er samtidig godt faglig- og politisk forankret, og med tilhørig medfølgende prestisje ift. leveringsevne. Den høyde etterspørselen etter mineraler, metaller og mat vil antakelig heller ikke avta.
Min konklusjon på dette er at behovet, viljen og evnen finnes- og da pleier etter min erfaring løsningene ikke å være så langt unna, og det kan de da heller ikke dersom man skal legge måltall for klimautslipp og befolkningsvekst til grunn. Dette betyr likevel ikke at utnyttelsesgrad/rater/inntekter kan forventet å bli friskmeldt allerede nå for dette krever omstillinger som naturlig nok krever noe tid å få planlagt for gjennomføring. Min «best guess» i denne sammenheng er at olje vil gi positivt bidrag allerede fra 2022, mens øvrige segmenter nok først vil begynne å gi vesentlige bidrag fra 2023-2024.
Hva er da verdien på de norske offshorerederiene?
Uten inntekter må vel verdien kunne sies å være; mCap= EK - Cash som sløses bort i dagens marked + potensial i fremtidens marked og hvor begge de sistnevnte må kategoriseres som ukjente faktorer i denne likningen.
Et viktig poeng er likevel at potensialet i fremtidens marked synes å være langt større enn det man trolig kommer til å klare å rote bort av cash i dagens marked- og da har man i så fall likefullt en pekepinn på at dagens aksjekurser kan gi grunnlag for svært gode langsiktige investeringer.
Når man i gårsdagens FA kan lese om at «Nordsjøen er rensket for supplyskip- og at dette har sendt ratene opp i nesten 200 000 kr. dagen» så tenker jeg at vi ser de innledende riene til fødselen av morgendagens marked- men samtidig at selve fødselen nok er en stund unna. Signalet er like fullt at vi allerede i dagens marked ser tegn på utnyttelse/rater egnet for bærekraftig drift- og hva sier ikke dette om mulighetene i morgendagens marked?
Hvor skal et eventuelt bet plasseres?
Min vurdering er at de fleste norske rederiene nå kan anses som gode investeringsobjekter. Det er like fullt viktig å ta en grundig gjennomgang- og avstemming ift. egne grenser for tidshorisont, risikonivå og avkastningspotensial for her finnes forskjeller. Dette både mht. flåte- og flåtesammensetning, flåtestørrelse, gearing, markeds-, kontrakts- og backlogstrategi, og miljøprofil mv. Her finnes dessuten mulige «jokere og black swans» og som nok bør hensyntas. Det blir således litt for enkelt bare å se på kvartalsresultatene i det som fortsatt må sies å være dagens ikke- bærekraftige marked.
De som evt. har giddet å lese alt dette har vel allerede forstått at jeg har stor tro på fremtidens offshoremarked, og norske offshorerederier i denne sammenheng. Det skal også erkjennes at jeg har tatt det som for meg er gode og store bet innenfor denne sektoren. Jeg kan derfor helt rettmessig beskyldes for å bedrive haussing av egne interesser. I en tid hvor aksjemarked, analytikere, finansielle institusjoner og andre storinvestorer tilsynelatende ser ut som de skyr bransjen tenker jeg at undertegnede nok likevel ikke kan gjøre særlig stor skade.
For, jeg håper og tror faktisk at bransjen- og bransjens kreditorer kommer til å få rett og at; Fremtiden vil vise at det var svært fornuftig å gi norske offshorerederier overlevelsesevne i tiden frem til morgendagens marked- en tid som kanskje ligger enda nærmere enn mange skulle tro!?
Exxon Mobil er vel selskapet hvor Soff meldte om rammeavtale i januar om jeg ikke husker feil.
Desember, 3 år- Exxons brasilianske datterselskap/avdeling