Norske offshorerederier har hatt- og har store utfordringer, og mange sliter med stor gjeld i en tid hvor oljesektoren verken er spesielt lønnsom eller populær.
Ingenting er derimot så galt at det ikke er godt for noe for den norske offshoreflåten er det ingenting å utsette på, og den anses som verdens mest verdifulle etter USA. Samtidig er den kanskje verdens mest hensiktsmessige flåte dersom man ser frem mot morgendagens offshoreoppgaver!?
Hva er det så å se frem til, og vil det igjen kunne være mulig å skape god balanse i ordre- og regnskapsbøkene?
Olje:
Dette segmentet kjenner vi jo godt til, og Norske offshorerederier vil nok ta sin rettmessige andel av dette markedet også i fremtiden. Helt hva og hvor mye dette vil bidra i kassen avhenger av klimautviklingen, politiske vinder, oljepris og teknologi og en god del øvrige ukjente faktorer som jeg lar det bli opp til hver enkelt å spekulere i mulighetene for.
Vind:
Klimakrisen og den teknologiske utvikling har aktualisert havvind som energikilde. Havvind kan deles i to hovedsegment, flytende og bunnfaste vindturbiner, hvorpå bunnfaste havvindparker per i dag har en dominerende posisjon sammenlignet med flytende. Begge segmentene preges derimot av en rivende teknologiutvikling knyttet til produksjon av hovedkomponenter (offshore
transformatorer, fundament, tårn, turbiner, blader), til planlegging, ressurser og teknologi for
installasjon, samt løsninger knyttet til drift og vedlikehold (fartøy, sensorer for overvåking, etc.).
Foruten løsninger knyttet til installasjon og forankring er det i realiteten lite som skiller de to
segmentene fra hverandre med tanke på å høste fra samme verdikjede.
Dette ser med andre ord ut som om det er noe som har kommet for å bli, og pipeline synes i så henseende å være svært spennende for en norsk offshorebransje stappfull av subseakompetanse, skip og øvrige ressurser. Her er det naturlig å tenke seg at bunnfaste installasjoner vil lede an i utviklingen, mens det tak noe mer tid før de flytende installasjonene i særlig grad vil prege energiproduksjonen. Begge deler er derimot like aktuelt for offshorerederiene- og en mulig veldig god inntektskilde for her er det en hel del turbinetablering som ligger i pipeline- og som påkrever vedlikehold. NB! Pipeline er nå oppjustert til over 200 GW og er stadig stigende!
Sjømat:
Oppdrett av atlantisk laks, har vært gjenstand for en betydelig teknologisk utvikling de seneste årene
årene. Fra helt enkle anlegg nært land og enkle båter, har ulike teknologiske innovasjoner muliggjort
større og mer hardføre anlegg som kan ligge lenger fra land. Også her vil norske offshorerederier kunne finne grunnlag for et marked- og inntekter.
Mineralutvinning til havs:
Utvinning av mineraler fra havbunnen fremstår som mer og mer attraktivt i et globalt perspektiv,
hvor et økende press på mineralforekomster på land “presser” frem en økende interesse for å
utvinne disse til havs. For denne næringen er særlig kobber, magnesium, aluminium, nikkel, sink,
litium og kobolt, som fremstår som de mest attraktive mineralene. Det antas at norske offshorerederier eventuelt vil kunne bidra og således finne grunnlag for et marked- og tilhørende inntekter.
Karbonfangst- og lagring:
Jeg har ikke nok kunnskap om dette til å kunne mene noe om potensialet, men legger det nå frem som en mulighet for bransjen.
Tråden er laget som arena for gode innspill og diskusjoner om generelle offshorerelaterte forhold på ferden mot det som kan bli et nytt og forhåpentligvis lukrativt eventyr for verdens mest moderne- men kanskje også gjeldsbelastede offshoreflåte- altså den med norsk flagg.
