Bitcoin 60.000
5 Likes
“Late stage can get even later stage” 
SP500 over 4000 poeng.
1 Like
Det tok ca 2 uker mer enn jeg trodde. Jeg trodde dette skulle skje når folk fikk stimulus-sjekkene sine i USA.
Spennende hvor det går herfra, har en følelse av at april kan være måneden for blow-off top.
4 Likes
Har ikke det vært teorien din hele veien?
Jeg er rimelig bull til selskapene jeg sitter tungt i, dvs nekkar og komplett, men har redusert litt nå fordi påsken med lavt volum er en typisk pump.
Edit må forresten takke @Hocki som har trodd på s&p i 4000 siden i høst. Hadde aldri holdt på såpass uten i hvert fall en pålitelig sjel som var bullish. 
3 Likes
Sell in May osv…?
Vanskelig å vite veien med stimuli og mulig infrastruktur-pakke i USA. Et oljefond er snart lommerusk å regne. 
1 Like
Teorien min en stund er at alt går bra så lenge vi har lockdowns og epidemi og vi har en krise gående. Da kan alle tiltak fra sentralbanker og regjeringer forsvares, og det er ingen begrensninger på hva som er “fornuftige” tiltak. Spesielt gjelder det å holde andre kriser på avstand; ja, det skrives artikler om at klima er viktig og at det er synd på flyktninger, men det er ingen prioritet for tiden. Dette vil endre seg med en gang pandemien er over.
I tillegg er det slik jeg ser det ingenting annet enn gambling og casino å bruke penger på - dvs, poker, pengespill, børs, osv. Etter ett år med pandemi er folk ferdige med de fleste oppussingsprosjektene sine, og sparer penger som aldri før. Mye dyttes inn i aksjemarkedet uansett om folk gambler på enkeltaksjer eller kjøper indeksfond. Alt dytter markedet oppover.
Jeg har da en teori om at penger vil tas ut av aksjemarkedet og brukes på andre ting når økonomien åpner opp, vi er ferdige med lockdowns, folk skal kjøpe seg dyre ferier og opplevelser, investere i forskjellige ting, osv. Og viktigst - det ikke lenger komme stimulussjekker til folk en gang i kvartalet i USA.
I tillegg så ser jeg for meg at denne sommeren vil gi en flyktningekrise og økt sosial uro, da situasjonen mange steder i verden har blitt verre under pandemien og spesielt for de fattigste.
En ting som kan endre på dette bildet for min del er selvsagt enda mer stimulus, enda mer økonomiske tiltak, og at man ikke blir ferdig med pandemien. Alt som forlenger krisen er i mine øyne bull for markedet.
Det som vil fjerne min negativitet er hvis det viser seg lettere for Joe Biden i USA, og EU totalt, å vedta større stimuluspakker for å “få hjulene i gang” osv, godt støttet av sentralbanker som holder renten lav. Da anser jeg sjansen for at børsene skal falle som minimal, og sjansen for at vi får raskere økning av inflasjon som høy. Men jeg er inntil videre kanskje unødvendig skeptisk, og har litt vondt for å tro at det blir så lett å banke gjennom nye støttetiltak osv etter at pandemien roer seg og folk begynner å tro at pandemien er (nesten) over og ufarliggjort.
Det er nok min teori i år, men åpen for å skifte mening hvis det politiske bildet utvikler seg annerledes enn jeg tror.
7 Likes
Jeg har, og har hatt samme tankegang som deg en stund nå JPC. Men spesielt følgende setning ønsker jeg å utdype litt mer.
infrastrukturpakken
Det har vært mye snakk om infrastruktur-pakken til demokratene den siste tiden. Vanligvis trenger man at alle demokratene stemmer på forslaget + 10 republikanere. Med tanke på at det nåværende forslaget foreslår å øke skattene betraktelig har man sitt at Mitch McConnell (replublikanerne sin leder) har sagt at han kommer til å gjøre alt i sin makt for å kjempe mot infrastrukturpakken.
Hvis vi antar at demokratene ikke klarer å få nok republikanere over til sin side må de kjøre samme strategi som de gjorde med forrige stimulansepakke; «Reconciliation bill». Slike «bills» kan man bare kjøre en gang i budsjettåret.
Midterm
Etter en president har blitt valgt så har vedkommende sitt parti mistet flere representanter i «huset» i påfølgende midterm avstemning.
I 2010 mistet «Obama» 63 plasser i «huset». I 2014 hadde republikanerne allerede huset og de tok også 9 senat seter. Mye av grunnen her ligger i misnøyen befolkningen hadde til «austerity-prosjektet» i perioden 2010-2013 – hvor demokratene tok ned budsjettunderskuddet fra 1,2 trillioner til 400 billions USD. Det var en god periode for obligasjoner og deflajons-aksjene, men ingen god periode for vanlige borgere. Denne gang kommer ikke demokratene til å gjøre samme feilen.
2022
Opp mot midterm i nov 2022 vil demokratene sørge for at økonomien kjører full gass. Dette får de til med å kjøre en infrastrukturpakke via en «Reconciliation bill» i Q4 2021. Disse pengene vil da komme ut i økonomien godt inne i Q1 2022 – i god tid før amerikanerne skal avgi stemme for hvem de ønsker å ha i «huset» og senatet.
2021
Det er ingen tvil om at vi har noen spennende måneder foran oss nå. Inflasjonsveksten og GDP veksten Y/Y kommer til å være helt ville framover. Min base case er at disse kommer til å dra opp markedene en stund nå før den veksten antar, eller at forventningene om at den avtar slår til i markedet. Dette skjer kanskje rundt sommeren.
Juni, juli, august og september blir da måneder med frykt for deflasjon igjen. Det er i disse månedene jeg forventer at tech vil outperforme. Men muligheten for et stort krakk i denne perioden er også noe jeg har i tankene. Mot slutten av året igjen derimot forventer jeg mer optimisme pga infrastrukturpakken (avstemming “Reconciliation bill”) som drar med seg positiviteten inn i 2022.
1 Like
Korrekt, og de kan kjøre det en gang til i 2021. Min forståelse er at de kan gjøre det når som helst i år, og at de ikke trenger å vente til desember. Jeg bør kanskje legge til at det selvsagt er høyrisiko å bruke opp dette så tidlig i året, men det er kanskje beste muligheten man har til å få noe gjort.
Men det viktigste her er hvordan det vil gå hvis det oppstår kriser som krever ekstrabevilgninger, eller støttepakker videre.
Får man flertall for en “corona blue state relief bill” i september hvis arbeidsledigheten er høy, det er sosial uro, flyktningekrise, osv? Jeg tviler veldig, veldig sterkt.
Men de kan fint få gjennom infrastrukturpakken før den tid. Egentlig, alt som kan vedtas nå mens det fortsatt er pandemi er bra for Biden og demokratene siden jeg tror det er mye lettere å få ting gjort nå enn etter pandemien.
Angående reconciliation bill for 2022 tror jeg de kan kjøre det i 1H 2021, og dermed sørge for full stimulus i økonomien fram mot mellomvalget.
2 Likes
De kan gjennomføre reconciliation bill en gang per budsjettår (fiscal year -FY). Dette går fra 1. oktober til 30. september. FY22 starter 1. oktober 2021. De har benyttet reconcilliation bill i FY 21 (krisepakken) og må derfor vente til etter 1. oktober før de kan gjøre det igjen.
Da blir det nok infrastrukturpakke, skolepakke, helsepakke, skattepakke, miljøpakke med mer i ett gigantisk push… tenker 5-6ish trillioner USD minus det man tar inn i økte skatter.
1 Like
Ah, ok, jeg har misforstått noe jeg har lest da. Jeg trodde de kunne vedta en til i år (korrekt), men ikke at de måtte vente til etter 1. oktober med å gjøre det.
Jeg har litt vondt for å se for meg at Biden får 60 stemmer i senatet for politikken sin, uansett hvor dumt eller smart det er, så store motsetningene er der borte, så det blir interessant å se hvordan det skal argumenteres.
Blir litt gjetning, men jeg tenker det heller blir at huset vedtar noe i sommer, og så haler man ut tiden i senatet og vedtar det som en del av budsjettpakken mot slutten av året i stedet da.
1 Like
Ikke umulig
1 Like
Tror på børsfall, men først til høsten, bull!
2 Likes
Så en interessant video med en kar som mente at det var altfor mange negative stemmer til at det skulle bli et børskrakk.
Det blir ikke børskrakk før de aller fleste tror at faren er over, mente han.
1 Like
Stemningen kan fort snu litt men er litt vanskelig å tro at det skal krakke neste uke:
Eller “investing” over siste 5 år:
Eller “aksjer” i Norge siste 5 år:
Retail har klart begynt å miste interessen / troen på at det bare er å hive penger inn i meme stonks og så bli rik umiddelbart. Avtagende interesse, helt klart. Men fortsatt over interessen før epidemien. Og inntil pandemien er over og man er ferdig med tiltak ser jeg ikke at interessen skal forsvinne helt selv om den er dalende. Folk sparer fortsatt en vesentlig andel av inntekten sin - og mye av dette plasseres i aksjer (enten gjennom gambling på enkeltaksjer eller fondssparing).
Det chartet jeg mener er viktigst angående retail i USA:
Dette viser % av inntekt privatpersoner sitter igjen med og sparer etter at skatten er betalt (% savings av disposable personal income). Dette er penger retail har brukt til å betale ned gjeld, pusse opp hus og hytte, og hive inn i aksjemarkedet. Og selv om det synker - at folk sparer 10% - 15% av månedsinntekten sin i snitt er superbull for alle markeder.
Og for Norge (tall fra SSB):
Folk i Norge har doblet årlig sparing i snitt - fra 126 918kr til 256 926kr. Og mye av dette går automatisk til fond osv, mens en mindre andel finner veien til gamblingkåte folk som kjeder seg.
Så mens en liten del av befolkningen er fattige, og ikke ha råd til neste husleie, eller betale for daglige utgifter (og denne lille delen har vokst under pandemien), har det store flertallet spart penger som aldri før i livet og blitt rikere - og en vesentlig del av rikdommen har blitt dyttet inn i aksjemarkedet. Noe som nok gradvis endres de neste månedene.
Skal innrømme at min tro på børsfall i mai har falt litt pga de nye lockdown (og stimulus-tiltakene som følge av det) nå i mars/april, men jeg har fortsatt som hovedteori at børsen vil falle når man anser seg som ferdig med pandemien for godt. Og at det vil skje før sommerferien (dvs enten mai eller juni). Men, ny runde med lockdown og stimulus er i gang nå, så sjansen for en skikkelig meltup først har vel økt betraktelig selv om jeg ikke er helt frelst på den teorien enda.
Feilen jeg mener bjørner gjør er å lete etter ett “krasj” konstant - jeg tror ikke på ett krasj, fordi jeg tror det må tvinges fram gjennom en likviditetskrise. Og jeg tror sentralbankene vil sørge for at det ikke skjer før politikerne eventuelt tvinger det gjennom. Men jeg tror på korreksjoner i ett bullmarked drevet av forventninger om inflasjon eller reell inflasjon, inntil min 10 stegs prosess for å forutse markedene slår til (dvs FED setter opp rentene).
7 Likes
Disponibel inntekt 2020: 1576973 - hva betyr det tallet? Samlet netto inntekt per husholdning på 2 mennesker?
Jeg kan ikke tro at gjennomsnittlig sparing per hushold i Norge er en kvart million+?
2 Likes
Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet
Øverste linje viser “husholdningene.” Om SSB har en annen definisjon enn normalen for hva en husholdning er så har jeg misforstått statistikken, helt klart. Jeg googlet meg fram til dette når jeg prøvde å finne tilsvarende statistikk for Norge som den mange henviser til for USA, så hvis noen vet at dette er helt feil og ikke kan sammenlignes setter jeg stor pris på korreksjon.
Min forståelse av “sparing” er ikke penger du har til overs hver måned etter å ha betalt alle utgifter, det er hvor mye penger du bruker på å betale ned gjeld + sparer netto hver måned.
Jeg ser at SSB bruker definisjonen:
Sparing i husholdningene
= Disponibel inntekt + Korreksjon for endring i husholdningenes netto pensjonsfond - Konsum i husholdninger
Jeg er ikke 100% sikker på at min forståelse er lik SSB sin. Det er spesielt det de trekker fram rundt korreksjon og pensjonsfond jeg ikke har noen god forståelse for.
Når jeg ser på denne statistikken:
Så ser det ut som om det er en klar mismatch her ett sted. Men jeg finner ikke " sparerate" noe annet sted hos SSB. Og jeg antar at “sparerate” er SSB sin norske versjon av det internasjonale “saving rate” begrepet, så det i teorien skulle være sammenlignbart (i hvert fall prosentmessig).
Begrensede konsummuligheter samt økt disponibel inntekt førte til en historisk høy sparerate på 15,4 prosent i 2020. Husholdningenes sparing anslås til 257 milliarder kroner, en dobling fra 2019. Redusert konsum bidro med 90 milliarder av økningen, mens økt disponibel inntekt bidro med 49 milliarder.
Ser det er rom for tolkning. “Sparing” i mine øyne er ikke nedbetaling av lån, men ser at mange gjerne tenker slik - og at man naturlig nok opparbeider seg sparekonto i form av gjeldfri bolig.
Hvis en husstand på 2 har disponibel inntekt på 1,5 millioner netto innebærer det jo at begge tjener 1 million i året (og vel så det) - og jeg tror (og håper inderlig) ikke det er “snittet” - selv om det er mye dyre elbiler på veiene.
2 Likes