Sakset fra FA:
Med hvite frakker, vernebriller og et dosimeter festet i brystlommen er vi på vei mot det aller helligste, men innerst i lokalet er likevel døren lukket og låst. En advarsel om radioaktivitet henviser fotografen til å ta bilder gjennom et vindu, for på innsiden står ansatte iført heldekkende verneutstyr og med hendene i hanskebokser der de lager Radspherin. Selskapet heter Oncoinvent, og gründerne bak er Roy Larsen og Øyvind Bruland. Med kapital og selvtillit etter salget av Algeta, bygget de dette laboratoriet og produksjonslokalet i Nydalen i Oslo basert på en idé om bruk av alfastråling som kreftbehandling. Algeta ble solgt for 17,6 milliarder kroner til Bayer. De to gründerne står også bak selskapene Artbio og Nordic Nanovector.
– Roy og Øyvind er uredde. De bare gjør det, beskriver Gro Hjellum, driftsdirektør i Oncoinvent, mens hun viser vei i de rundt 700 kvadratmeter store lokalene. I desember 2017 var den første delen ferdig. I mai 2020 startet prøveproduksjonen.
– Her gjør vi alt, fra forskning og utvikling til produksjon. Det er ganske unikt, sier Øystein Soug, daglig leder i Oncoinvent.
Iført en stram frakk og raske vernebriller er han også med ned til produksjonslokalet, men vanligvis sitter han etasjen leng
RADIOAKTIVITET: I hanskebokser blir radium-224 og kalsiumkarbonat mikropartikler satt sammen for å lage Radspherin.
Alfastrålen er veldig potent, men også veldig kort. Den må derfor injiseres rett inn på kreftcellen, og har så kort rekkevidde at den ikke klarer å trenge gjennom membranen til organene som ligger i bukhulen. Oncoinvent har i første omgang spisset seg inn på pasienter som har fått spredning av kreft fra eggstokker og tykktarm til bukhulen.
– Det finnes svært få behandlingsalternativer for disse pasientene, sier Soug.
Alle pasientene må gjennom en kirurgisk operasjon der kreftcellene rett og slett skrapes vekk, men problemet er at det blir liggende igjen mikroskopiske grupper av kreftceller som fører til at kreften kommer tilbake, ofte innen et år. Det er disse restene av kreftceller Radspherinen skal drepe.
Hvis alt går etter planen kan vi søke om en tidlig markedsføringsgodkjennelse i 2030-2031, tidligst
Øystein Soug, Oncoinvent
Lovende resultater
Oncoinvent publiserte nylig de endelige resultatene av to fase en-studier. I den ene studien fikk ti pasienter behandling, og én fikk tilbakefall etter to år. I den andre studien der 36 pasienter fikk behandling, fikk 28 prosent tilbakefall etter 18 måneder.
– Andre studier viser tilbakefall på 50-60 prosent, så vi har laget noe som ser ut til å virke, mener Soug.
Han mener også det er en styrke for Radspherin-behandlingen at den kan gjøres på sykehuset der pasienten allerede er. Personalet trenger ikke ekstra beskyttelse. Injiseringen tar to til fire minutter, og det er kun én behandling som skjer to dager etter operasjonen uten å forlenge sykehusoppholdet. I fase to-studien skal 96 pasienter være med fra tolv sykehus rundt om i verden. To tredjedeler får behandling. En tredjedel får ikke.
– Neste år kommer de første dataene, sier Soug.
Verdsettelsen faller
På eiersiden sitter svenske Linc, Hadean Venture, John Fredriksen, gründer Larsen og Stein Erik Hagen. Gjennom ulike kapitalinnhentinger har markedsverdien sunket for hver gang. I 2021 hentet Oncoinvent penger til en aksjekurs på 52 kroner, som verdsatte radiofarmasiselskapet til 744 millioner kroner. Ved neste korsvei var emisjonskursen droppet til 13,75 kroner. I 2024 hentet Oncoinvent 71 millioner kroner til en prising på 10 kroner aksjen. Senere samme år var prisingen kuttet til to kroner aksjen, som verdsatte selskapet til 55 millioner kroner før penger.
– Norske investorer har tjent mye penger på risikable investeringer som olje, fisk og shipping. Når det er høy risikovillighet merker vi at det også er mye penger tilgjengelig for biotek, mener Soug.
– Sommeren 2015 kunne biotekselskaper stikke hånda ut av vinduet og få finansiering. Det samme våren 2021, men nå er det annerledes. Etter covid har vi merket at investorene prioriterer å følge opp eksisterende investeringer. Sånn har det vært for oss også, det er i stor grad eksisterende investorer som har bidratt i emisjonene.
Nå kan vi unngå ytterligere finansiering før de første tallene kommer
Øystein Soug, Oncoinvent
Bergenbio
Rett før børsnoteringen i desember i fjor ble det gjort en ny emisjon til to kroner aksjen. Etter noteringen på Euronext Growth har kursen falt 60 prosent. I sommer ble det klart at selskapet går sammen med Bergenbio, som kollapset da fase to-studien viste dårlige resultater. Fusjonen er godkjent i begge selskapene og kun formaliteter skal gjenstå.
– Bergenbio startet en prosess der de snakket med 50 selskaper og valgte oss. Det var penger igjen i selskapet som kunne blitt delt ut til aksjonærene, men styret mente de fikk mer verdi for aksjene ved en fusjon med oss, sier Soug.
– For vår del betyr det at vi får pengene, og vi overtar Bergenbios hovedlisting på børs. Det handler om likviditet og en alternativ finansiering.
I november gjennomføres også en fulltegnet rettighetsemisjon til 1,45 kroner aksjen, som sørger for at selskapet er finansiert gjennom første del av fase to-studien.
– Nå kan vi unngå ytterligere finansiering før de første tallene kommer. Det er en kjempefordel.
– Er dere fornøyd med valget om å gå på børs?
– I Norge er det en liten venture-scene for biotek, med i prinsippet kun tre biotek-ventureselskaper som investerer. Det ene har vi allerede på eiersiden i Hadean, mens Aleap Ventures og Sarsia er mer tidligfase-investorer.
– Bedre enn børseiere
Soug forteller at venture ofte finansierer både fase en og to i mange land rundt om i Europa, mens norske selskaper går på børs tidlig.
– Sånn var det for oss også. Vi hadde ikke klare venture-alternativer, foruten Hadean som ikke kan bære alt alene. Da var det et ønske blant aksjonærene om å gå på børs, sier han.
– Ventureeiere er kanskje bedre enn børseiere, men det viktigste er at vi har et legemiddel som fungerer og som vi klarer å bevise at fungerer.
– Det har vært snakk om et totalmarked på seks milliarder kroner?
– Jeg vil ikke kaste rundt meg med tall, men vi er de eneste som tilbyr denne behandlingen. Sannsynligvis kan vi få en god pris.
– Hvilken pris?
– I dag er det tre moderne radio-legemidler på markedet som det er mest naturlig å sammenligne med. De selges for mellom 70 og 220.000 dollar per behandling.
I USA og de fem største landene i EU er det rundt 20.000 personer som får spredning til bukhulen og som kan brukes Oncoinvents legemiddel.
– Senere kan vi gå bredere på krefttyper, men da trengs det også nye studier, sier Soug.
– Når kan legemiddelet være på markedet?
– I ettertid angrer jeg alltid på å komme med sånne årstall, men hvis alt går etter planen kan vi søke om en tidlig markedsføringsgodkjennelse i 2030-2031, tidligst.
Offentlig skittentøyvask
I ledelsen sitter det flere personer med bakgrunn fra Algeta, blant andre både Soug og Hjellum. Larsen gikk av som styreleder i mars i fjor, men ikke uten bråk.
– I et kapitalintensivt marked er det vanlig at gründerne etter hvert mister andeler, og da er det naturlig at de må gi slipp på styringen. Da er det kapitalgiverne som setter agendaen, og det punktet nådde Oncoinvent i fjor, sier Soug.
Finansavisen skrev i november 2023 om en offentlig skittentøyvask mellom Larsen og Hadean Venture-sjef Ingrid Teigland Akay. Etter flere akter endte det med at Larsen ble kastet som styreleder, og Akay ble sittende i styret. Larsen og Bruland har nå roller i et såkalt «advisory board».
– Gründerne er ofte gode på å komme på ideer og styre produksjonen i starten, men å utvikle et legemiddel fra nå og til markedet er noe helt annet, sier Hjellum.
Utvider kapasiteten
Bak de lukkede dørene i produksjonslokalet er de ansatte i ferd med å sette sammen kalsiumkarbonat mikropartikler og radium-224 for å lage Radspherin. Tidligere var én batch én dose, men nå er produksjonen økt til fire doser per batch.
– Vi jobber med å utvide kapasiteten ytterligere, men etter hvert må vi uansett ut av disse lokalene, sier Hjellum.
Hvis en såkalt «drug order» fra et sykehus kommer på en tirsdag, blir radium-22 fremstilt på onsdag, blandet med kalsiumkarbonat mikropartikler torsdag, kvalitetskontrollert, frigitt og sendt ut til bestiller på fredagen.
– Radspherin har en holdbarhet på åtte dager, som er ganske lenge for et radioaktivt legemiddel. Det gjør at vi kan sende et ferdig produkt herfra til EU, Storbtritannia og USA, som legene kan pakke opp og ta i bruk, sier Hjellum.
På vei ut åpner hun døren til et av to ventilasjonsanlegg som sørger for å sirkulere 16.000 kubikkmeter luft i timen for rensing av inn og utluft. Før vi forlater lokalet blir hender og utstyr scannet for mulig stråling. Tallene fra dosimeteret blir sendt til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
– Det er strenge regler, så det er en lang prosess å etablere et produksjonslokale som dette, sier Hjellum.
