Although the combination of cisplatin and gemcitabine (GEM) is considered the standard first-line chemotherapy against unresectable hilar cholangiocarcinoma (HC), its efficacy is discouraging.
Kanskje dette burde vært benchmark studiet for Pcib?
Eneste studie så langt som kun har Pcibs målgruppe?
Oj da, du kanskje har rett. Er på mobilen så skal sjekke når jeg kommer hjem. Kult i så fall.
Tror kanskje du har rett, dårlig formulert i artikkelen i ingressen, med mulighet til å misforstå.
Og synes 3,7 mnd virker fryktelig lite, selv om disse pasientene dør først og fremt av obstruksjon av gallegangen.
Ut fra det vi vet om obstruksjon og dataene til PCIB med tumorstørrelse og det hele virker 6 mnd som et veldig godt estimat. Alternativet er å ikke justere med kunnskap og bruke 8 mnd fra ABC02 helt blindt.
PFS på 3.7 mnd er jo helt vannvittig lavt!
Her vil det renne inn med events allerede mot slutten av 2019 og IDMC vil få indikasjoner på hvor dette bærer allerede til sommeren 2020. De vil selvsagt se en del events før de stopper men synes stopp i des. 2020 ble mer sannsynlig nå!
Tror 6 mnd er det aller beste estimatet å holde seg til, virker som et aller best guess ut fra det vi pt vet.
Men som sagt PFS er et veldig smart endepunkt fordi det fanger opp alle SDer som ikke fanges opp av mDOR så vidt jeg kan skjønne, og vi vet at overlevelsedata på PCI SD-pasienter er svært gode.
Tror nok dessverre at armen er behandlet med Gemcitabin i monoterapi 
Likevel interessant.
I introduksjonsstykket fra artikkelen kan man lese følgende da artikkelforfatteren omtaler ABC-02 studiet:
Jeg synes det var litt interessant at artikkelforfatteren påpeker at GemCis har ‘‘discouraging results’’ i subtypen inoperabel perihilær cholangiocarcinom.
Edit: Jeg ser at @Investor har påpekt den samme setningen lengre oppe, beklager
Recent video from Mayo Clinic about bile duct
videos from asia pacific conference published 05/06 can be found here:
https://www.youtube.com/channel/UCv5SNNuqLs93B0aZzGgTnNg/videos
This is interesting to watch,
Angående studien diskutert litt lenger opp med GEM+S1 så sier dr Valle i videoen at forskjellene er små til GEM+CIS, men at “you don’t require the hydration that you need for cisplatin; that it might be a more convenient regimen”. Dermed var de fornøyd med å vise at den komboen ikke var dårligere enn GEM+CIS.
Veldig interessant foredrag av Juan Valle du har lagt ut der StockDZ.
Noe jeg fant spesielt interessant var fokuset på targeted therapy, eller biomarkører. Hører man fra rett før 17 minutter til rett etter 17 minutter blir følgende sagt av Juan Valle:
"This is their paper and they were only focusing on intrahepatic cholangiocarcinoma. They were able to identify that up to 70% of the patients had an actual mutation, most of them IDH1, IDH2 as well as FGFR fusions. And it will not surprise you to hear that these are the main trust of clinical trials going forward as potential targets has been identified”
Med andre ord, brorparten av clinical trials som foregår innen gallegangskreft skjer innen intrahepatic cancer.
Dette til tross for at intrahepatic cholangiocarcinoma står for kun ca 10-20% av tilfellene, mens 60-70% er perihilar gallegangskreft (extrahepatic) som jo er PCIBs sin indikasjon, og 20-30% er distal (extrahepatic).
Distal er en klar kandidat for PCI-bruk, og det vil ganske trolig kunne brukes direkte, uten eget studie i en indikasjonsutvidelse eller via off label use.
Uansett, selv om det ikke er allverden av kliniske studier som foregår i cholangiocarcinoma er gjøres tydeligvis de fleste inne segmentet PCI ikke konkurrerer om pasienter, nemlig intrahepatic GGK, pga biomarkører selskapene har tro på.
Litt enkelt sagt virker det å være at 60-90% av kliniske studier kjemper om 10-20% av pasientene, mens en mindre del 10-40% “kjemper” om 60-70% av pasientene (perihilar GGK).
Synes dette er informasjon som gjør meg optimistisk mtp på rekruttering av pasienter, skal gå minst holde plan.
Det andre jeg fant interessant er at disse biomarkørene er tydelig linket til prognose for pasientene.
"Fra 18:40
“And the other thing to note is that in fact the extrahepatic cholangiocarcinoma is clustered in 1 and 2, and intrahepatic cancers tend to cluster in3 and 4. The other thing to noticed is in fact in cluster 4 patients had a better prognosis, and I can quickly show the Kaplan Meier curves which show, and you can see that in cluser 4 that patients have a much better survival than the others.”
Man ser altså at FGFR-fusions og IDH1/2 tilhører cluster 4 som er markør før intrahepatic GGK.
Feks har 11% av intrahepatic cancer pasienter FGFR, mens 20% har IDH.
0% av perihilar GGK har FGFR, mens 0% har IDH, som altså var studiene de fleste studiene innen gallegangskreft tydeligvis dreier seg om .
Konkurransesituasjonen på pasientsiden er nok bedre enn mang er klar over. De fleste investorer går ikke særlig dypt inn i materien.
Det andre viktige poenget her er selvsagt at biomarkører innen intrahepatic cholangiocarcinoma har best overlevelse, og nok en dokumentasjon på at PCI sine resultater er knallsterke.
Fra før har vi altså sterke responsrater på dose-eskaleringsstudien, og senere har vi sett at selv med svært store tumorer, en klar indikasjon på dårlig overlevelse i PCI sin extension-study gir svært sterke survival-resultater.
Thanks @Snoeffelen, what do you think about the statement he is making timeline 7:26 about the following slide
The control groups in the 3 different studies behaved differently with quite a margin … could this be considered as an added risk / uncertainty for the Release study (1:1 randomization)… when it comes to control arm OS data, and how could this affect PFS for interim ?
Det er jo som å høre Per Walday jo! Per har jo gjentatte ganger understreket hvor viktig det er med et randomisert studie siden det er så mange faktorer å vurdere, og derfor viktig å sikre at man sammenligner epler med epler.
For ordens skyld sier altså Juan Valle i klippet du utdraget du referer til:
““I want you to take a quick look at the control arm, when you are comparing across studies, when the control arm is behaving very differently that is telling you that you are dealing with heterogeneity between the clinical studies. And you can see here that overall survival in the control arm is quite different between these 3 studies. So we should be quite cautious about comparing them between the studies. And we very much need to take each study in its on merrit”
Jeg skal være forsiktig med å hevde at single arm studies er crap, men i gullstandarden av et klinisk studie, et randomisert studie, og i tillegg 1:1 ender vi opp med minst mulig spørsmål, og størst sikkerhet i resultat, rett og slett fordi det er så mye å tenke på som påvirker sluttresultatet.
Derfor er det også viktig å vite på veien dit om vårt studie er sterkere eller svakere enn det som det tilsynelatende kan virke som. Sammenligner man direkte med ABC02 som helhet blir det vanskelig med lite utvalg.
Heldigvis så virker mye PCI sine resultater å være svært mye sterkere enn det kan se ut som ved første øyekast, og de er sterke på første øyekast!
I understand from what you said that when you have 1:1 randomized study you are competing against your own study which becomes the reference for your fate, meaning in our case that FDA and EMA will not consider ABC02 as the reference for approval due first to disease segmentation or the tumor location and secondly due to heterogeneity between ABC02 and control arm for release as explained by Vale
Siden pasientpopulasjonen er såpass heterogen, eller på godt norsk forskjellig, sikrer man at at pasientene man undersøker med PCI har samme utgangspunkt som de man har i kontrollgruppen.
ABC02 kunne jo vært en historisk kontroll man kunne brukt hvis man kjørte single arm. Problemet med single arm er jo at hvis man bommer litt på utvalget, og kan det generer en uendelig strøm av spørsmål fra FDA/EMA.
Så man er ikke “competing against your own study”, du sørger for at pasientene i begge grupper er sammenlignbare, garantert.
Og ABC-02 studien hadde aldri blitt akseptert som en benchmark (historisk kontroll) for et singelarm pivotalt studie fordi pasientpopulasjonen som er direkte sammenlikningsbar med Releasepopulasjonen er alt for liten. Disse pasienter skal være behandlingsnaive, inoperable og perihilære, hvilket bare litt over 10 stk. i ABC-02 var.
En så liten populasjon ville selvfølgelig ikke ha tilstrekkelig statistisk styrke som historisk kontroll.
