Da ser det nye patentet (Compound and method for vaccination and immunisation) ut til å være innvilget: https://patents.justia.com/patent/10610582
Dette er et annet patent enn det som går på CPIer sammen med TLR som jeg lenket til for en uke siden. Dette patentet handler om, så langt jeg forstår det, utelukkende om infeksjonssykdommer. Som jo er akkuratt det PCIB skrev i meldingen. Så beklager for å ha snakket om galt patent!
Men dette patentet er jo FRYKTELIG mye mer aktuelt i disse tider da
Det er lettere å lese patentet på US Patent and Trademark Office sine egne sider: https://pdfpiw.uspto.gov/.piw?docid=10610582&SectionNum=1&IDKey=4B19FB13FF45&HomeUrl=http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO2%26Sect2=HITOFF%26p=1%26u=%252Fnetahtml%252FPTO%252Fsearch-bool.html%26r=1%26f=G%26l=50%26co1=AND%26d=PTXT%26s1=%2522pci%2Bbiotech%2522%26OS=%2522pci%2Bbiotech%2522%26RS=%2522pci%2Bbiotech%2522
Der finner man sånne fine grafer :
Apropos vaksiner, følgende COVID-19 vaksine kandidat holder jeg en knapp på som en at de mest lovende
Det som er litt interessant er at de tenker i de samme baner som PCI Biotech mtp administrering av vaksinen.
“The researchers also used a novel approach to deliver the drug, called a microneedle array, to increase potency. This array is a fingertip-sized patch of 400 tiny needles that delivers the spike protein pieces into the skin, where the immune reaction is strongest. The patch goes on like a Band-Aid and then the needles—which are made entirely of sugar and the protein pieces—simply dissolve into the skin.”
Altså et slags plaster som gir vaksinen der immunresponsen er best, i huden.
Samtidig trekkes det frem den store fordelen at vaksinene er holdbar ved romtemperatur.
Opplegget er lett skalerbart og “plaster-tilnærmingen” er tydligvis godt egnet for en vaksine som skal ut i hopetal, for en pandemi.
Skulle derfor tro at PCIBs tekniske løsning er god, og at det gjelder nå å spre det glade budskap på fimaVACC.
Jeg vet ikke om dette er lagt ut tidligere, men det er datert februar 2020. Det er mye å lese, som f. eks om pasienter som fikk pci behandling og ble kreftfri.
Limer inn et avsnitt fra dokumentet du lenket til @pingvin
«5.2. PCI for the Delivery of mRNA
The use of mRNA for therapeutic and vaccination approaches has a very great potential [176]. Although the incorporation of modified bases into mRNA molecules have reduced the susceptibility for mRNA inactivation by RNases [177], mRNA stability is still an issue, and the lack of efficient and specific methods for in vivo delivery of mRNA molecules is still a major barrier for the realization of their therapeutic potential. Most mRNA delivery methods depend on endocytic uptake, and, given the instability of mRNA, it is very important to be able to release the mRNA molecules from endocytic vesicles before they are degraded [178]. PCI is an ideal technology for achieving this, since endosomal release can be induced instantly by illumination shortly after mRNA uptake. The first study reporting PCI-mediated mRNA delivery in vitro was published by Bøe et al. [179], using PEI as a delivery vehicle for the mRNA. Later experiments by the same group showed efficient PCI-induced mRNA delivery also with a poly-L-arginine delivery vehicle. Since this vehicle has no endosomolytic properties in itself, in this case PCI could be used for turning mRNA expression on, against a background of virtually no expression without PCI. PCI-mediated mRNA delivery was also investigated with various PAMAM-based formulations, but while such formulations were effective for PCI-mediated siRNA delivery, they did not work with mRNA [167]. In vivo, PCI-mediated mRNA delivery using delivery vehicles have so far largely been unsuccessful, but very promising results have recently been obtained with PCI-mediated delivery of various types of “naked” mRNA molecules (Høgset et al., manuscript in preparation).
Ikke at det er vesentlig, men det vil si at med lipo fungerer ikke med PCI teknologien? Det er med naked mRNA PCI er overlegent? @polygon
Kan vi tolke den som at f.eks sirna levert med PEI vil kunne leveres mer optimalt ved å benytte NAC?
Det korte svaret er ja.
Tar denne hit til fundamentaltråden:
Vi vet ikke om oppfinnelser som har kommet ut av samarbeidet med AZ det er søkt patent på. En del tror at mRNA patentet som har prioritetdato 24. januar 2018, og ble publisert 1. august 2019 (som et WO-patent, som står for World Intellectual Property Organization, og er første skritt i et patentløp) er et resultat av samarbeidet, men jeg tror det er PCIB sin oppfinnelse fra ende til annen. Det tar lang tid å skrive en søknad, så vi snakker om at forsøkene som ligger til grunn for oppfinnelsen er utført senest en gang i midten av 2017, og kanskje vesentlig før. Og forsøkene kan man via detaljer i patentet konkludere med at ble utført på Radiumhospitalet, og ikke f.eks. i Gøteborg.
Oppfinnelser er beskyttet fra prioritetsdato på patentet dersom patentet blir godkjent. Prinsippielt vil et patent blir godkjent dersom det er en ny oppfinnelse. Kompliserte patenter tar veldig mange år med dialog og justeringer fram og tilbake mellom patentkontor, patentadvokater og oppfinner før man kommer i mål med et godkjent patent, men oppfinnelsen er altså beskyttet fra prioritetsdato. Så i dette tilfellet er metoden for naked delivery av mRNA ved hjelp av PCI allerede beskyttet, slik at AZ ikke vil se en grunn til å vente på en endelig godkjenning av patentet før de ser verdien av det knyttet til vårt selskap. Men det er min oppfatning at man i den første søknaden går man gjerne “litt bredt ut” i hva man søker å beskytte. I dette tilfellet så inkluderer f.eks. beskyttelsen bruk av en generisk photosensitizer, og ikke bare PCIB sine egne to photosenzitisere. Og det er det ikke sikkert at de nasjonale myndighetene vil godkjenne at inkluderes blant endelige ‘claims’. Men essensen i oppfinnelsen er altså allerede godt beskyttet.
Det aktuelle patentet:
https://patentscope.wipo.int/search/en/detail.jsf?docId=WO2019145419&tab=PCTBIBLIO
Naked er overlegent der det kan brukes, men som det står i oversikten som @Chrkni la ut, så har man også fått til levering med veichles (og det trenger man i visse applikasjoner). Og i tilfellet mRNA, PEI, som er en polymer-basert innkapsling, som Anette Bak og hennes forskere i AZ publiserte et paper om i fjor høst er en type carriers som mer eller mindre er overlegne lipid-baserte uansett.
Takk for info, jeg er litt usikker hvor jeg har denne koblingen fra. Mulig det bare er spekulasjoner.
Generell praksis for teknologiutviklingsavtaler er at den parten som bringer teknologien inn besitter eierskapet , det vil være meget spesielt om AZ tar patent på PCIB sin teknologi Platform - i såfall vil det medføre at AZ blir veldig lite attraktiv mhp samarbeid om slikt blir kjent.
Det er vel ingen som mistenker at AZ skal stjele PCIB sin teknologi?
Selvsagt ikke, det gode samarbeidet har vært beskrevet flere ganger.
Per har også beskrevet at det var lå en detaljert avtale bak når AZ fikk teste FimaNac på andre ting enn onkologi i november/desember. De leker ikke butikk
Mener Jonas ved tidligere spørsmål rundt teknologi/patenter og AZ, har han fortalt at PCIB kontrollerer og eier alt.
En fersk aksjonærliste for PCIB er tilgjengelig for Insider-medlemmer. Ikke Insider? Les mer og prøv gratis
Løfter tråden med denne
(https://soundcloud.com/user-972208711/episode-125)
Hør og nyt - Ny uke, nye muligheter