Jeg har valgt å børste støv av bedriftslaget PCIB fimaNAc, som spiller fotball i ligaen Oslo Cancer Cluster. Det har tross alt skjedd saker og ting i kulissene mens Covid-19 har herjet landet. Er ellers inspirert av Statsmedisteren sine fortellinger og bygger bittelitt videre på de 
Først og fremst har laget vært aktive på overgangsfronten, både inn og ut. Det viste seg at to av lagets «stjernesigneringer», henholdsvis Hans Olivecrona og Gaël L’Hévéder, var over middagshøyden og man så seg nødt til å gjøre noen taktiske grep. Førstnevnte fikk endret sin posisjon fra å være fast på laget til å bli en «ringe-vikar» - en leiespiller a la Jon Stark (for de som er så «gamle» at de husker ham). Stark var vel å anse som «matchvinner til leie» i de gode gamle Boing klubben bladene. Vår franske venn der imot, L’Hévéder, spilte en drøss med kamper uten å få nettkjenning og ble derfor vraket. Gaël hadde egentlig et greit rykk (alltid først fremme når opsjoner skulle utdeles samt på lønningsdagen) og var flink til å drible seg inn i motstandernes 16 meter, men klarte liksom aldri å få sentret den forløsende pasningen eller score det nødvendige målet for å gi laget en vitamininnsprøytning. Han ble derfor skjøvet ut av mannskapet og har nå funnet nye «jaktmarker» på et lavere nivå i Frankrike.
På datoene 31. mars 2020 og 30. april 2020 kom de endelige gjennombruddene på transfermarkedet. Etter å ha spilt med 9,5 mann over en lengre periode kan laget endelig mønstre en fullverdig ellever fra og med sommeren. Førstemann inn Amir Snapir, en ekstremt hurtig herremann som har kliniske avslutninger som varemerke. Han er så nøyaktig at etternavnet hans minner om «sniper» - og de som har sett sin dose med krigsfilmer vet hvordan disse treffer med kirurgisk presisjon. Selskapets «guiding» vil antageligvis bli ekstremt mye mer korrekt fra og med andre halvdel dette året når Amir har gitt sin velsignelse til datoene. Måneden etter kom Ludovic Robin inn fra Euronext ligaen, fra et lag som heter Advicenne. Dette er en notorisk målscorer som har en ekstremt allsidig bakgrunn. Brassespark, skorpionspark, rabona, volley – teknikken hans mestrer alt! Han passer dermed som hånd i hanske til PCI Biotech teknologien som har tilsvarende egenskaper. Robin, skal i likhet med sin navnebror, Robin Hood, «stjele fra de rike og gi til de fattige». Styresmaktene/ skatteinnkreveren er AstraZeneca i dette tilfellet og folkemassene/ de svake er PCI Biotech.
Som seg hør og bør har høyreving Hans Peter Bøhn den sedvanlige runden med peptalk i forkant av kampen. Mantraet «vi vil lykkes» gjentas såpass mange ganger at en supporter, Jubel , er i ekstase lenge før dommeren blåser i fløyta si. Denne ihuga supporteren har vært standhaftig gjennom hele turbulensen til mannskapet og han har gjentatte ganger proklamert at laget er verdensklasse (selv om enkelte spillere har trengt hjelp til å knytte skolissene i denne perioden).
Ronny Skuggedal, som ankom kampen på scooter, sammen med May-Ling, grafset til seg draktnummer 69. Når man som den eneste CFO’en i verden klarer å få et biotekselskap uten inntekter til å gå i pluss skal man velge nummer først var hans krasse beskjed til draktansvarlig, Olivecrona (innleid for dagen til å ta seg av draktene samt XL1 blandingen)! May-Ling nikket enig med et lurt smil rundt munnen.
Stjernen på laget, nr. 10, Per Walday hostet og harket før kampstart. «Er visst blitt litt forkjølet» måtte han innrømme til sine lagkamerater. Kapteinen, Anders Høgset, repliserte: «Er vel ikke noe farlig virus»? «Nei, det er noe kroniske greier dette her» svarte Per. «Pleier heldigvis å løsne opp før kvartalspresentasjoner så det er neppe noen som får det med seg på webcasten» fortsatte han. «Allright, få Hans til å komme over med XL1en sånn at vi får skylt ned slimet til Per» utbasunerte Ronny. «Jeg trenger for øvrig kanskje en liten munnfull selv, denne La Paz Batchoyen som May-Ling serverte til lunsj var såpass spicy at jeg er brennhet, og da tenker jeg i betydning varm i kjeften, og ikke «hot» på Oslo Børs.» humret økonomisjefen.
Jonas Einarsson, pipeblåser for dagen, fikk omsider blåst kampen i gang. Solo , en av de mest ihuga supporterne, hadde betalt flere tusen kroner på svartebørsen for sin billett (dette til tross for at det var flust med ledige plasser). Han likte store tall og ville helst ikke betale lite hvis man kunne betale mye! Og hvilken valuta for pengene han skulle få! Snapir og Robin var ekstremt spillesugne og kombinerte frekt og freidig flere ganger innledningsvis i kampen. Før omgangen var ferdigspilt hadde begge to scoret hattrick. De skapte så mye rabalder at motstanderlagets trener, Pascal Soriot, kastet inn det hvite håndkleet før Jonas fikk blåst for pause!
TV bildene snappet opp at han sa følgende på vei mot garderoben: «If you can’t beat them – buy them»
Dette burde kanskje være børsmeldt, men siden CFO feiret langt inn i nattetimene antas denne meldingen å bli litt forsinket. Snapir har fremdeles ikke fått sett over guidingen og derfor kan man fremdeles forvente forsinkelser frem mot månedsslutt. Men ordet imminent har fått en ny betydning med anskaffelsen av Amir. Vi gleder oss veldig mye til at Ronny får snekret ferdig børsmeldingen (kan komme når som helst i løpet av juni, kanskje til og med i starten av juli)? Får bare håpe at han ikke setter tvillingbroren til jobben – han er forhåpentligvis fremdeles travelt opptatt med kabalen?
Jeg er forsiktig av natur og ønsker ikke bidra til urealistiske forventninger. Caset vil bli kraftig de-risket om AstraZeneca setter sitt “kvalitetsstempel” på det! Ingen som helst tvil om det.
!
