Mine vurderinger på hvorfor vi fremstår så lite attraktive i markedet:
Vi har ett (!) meglerhus som dekker PCIB, nemlig Arctic Securities. Hovedsponsoren til Magnus Carlsen tviholder imidlertid på analysen (til internt bruk, det vil si egne kunder). Jeg har ikke sett den siste utgaven, og jeg er «blodfan» av PCIB. At kursmålet er på høyt 50 tall har jeg lest meg opp til her inne på TI. Med andre ord er det ikke noe hjelp å få av et norsk analysekorps, siden dette er informasjon som ikke akkurat blir proklamert noe særlig!
Selskapet opptrer ryddig på kvartalsgjennomganger og leverer solide forskningsdata. De ser i bunn og grunn meget solide ut! Men, de fremstår ikke akkurat som et ekspresstog! Selv enkle ting som å oppdatere nettsider, melde om utvidelser av samarbeid, etc. fremstår som avansert kvantefysikk basert på tidsbruken. Jeg har trodd i lengre tid at her må jeg skyndte meg å akkumulere, men sitter nå litt «dazed and confused» og ser at egne vurderinger er stikk i strid med markedet. Det er frustrerende å lese om alle disse «glupingene» (positivt ment) som fikk kastet ut kortene på 50 og 60 tallet og som posisjonerer seg igjen nå (godt under emisjonskurs). Men de (meg selv inkludert) som har akkumulert «all the way to the top» samt tatt alt (pluss litt til) i emisjonen føler seg nok litt sviktet av selskapet! Jeg gjør i alle fall det! Da tenker jeg på hvor lite ledelse/styre har gjort i denne fasen for å forhindre kursmassakren. Det var tross alt PCIB som inviterte Nyenburgh til bords – og sistnevnte har griset til hele måltidet! Forsinkede meldinger, dumping av aksjer, utilfredsstillende guiding har bidratt til å forsterke nedgangen! Mye unødvendig har skjedd på veien som definitivt ikke har vært aksjonærvennlig – og jeg er 100 % innforstått med at selskapet ønsker å fremstå aksjonærvennlige! Men da må man skjønne hvordan børsen virker, og det er jeg ikke helt overbevist om at de gjør. Vi har en liten organisasjon og lider naturligvis som følge av det!
Brent barn skyr ilden ! Tror flere etterhvert har fått nok av utvanning, rett og slett fått øynene opp for at denne sektoren er ekstremt kapitalintensiv. Samme hvor pengene har vært plassert (Nano, Targovax, BerGenBio, PCIB) så kommer emisjonene med jevne mellomrom. Og som noen veldig fint påpekte, dersom man har en lav inngang fra mange år tilbake er det neppe fristende å måtte betale i «dyre dommer» for å ivareta sin eierandel! Hvis ikke PCIB eventyret får en lykkelig slutt, vil jeg aldri noensinne trakte til denne sektoren igjen. Da blir det en dyr lærepenge, og så hiver jeg meg over utbyttemaskiner igjen (laksesektor og operatørselskap i oljen). Og når jeg tenker slik, er det nok mange andre som er i samme båt – og derfor er denne bransjen litt skadeskutt akkurat nå (i påvente av en ny Algeta som kan blåse liv i sektoren igjen). Jeg tror PCIB kan overgå Algeta - “toppa heile driden” som man sier i Stavanger! Og er villig til å gi Per & co. den tiden som kreves for å komme i mål. Men, jeg hadde satt ekstremt stor pris på en mer proaktiv tilnærming - det hersker ingen tvil om det.
Jeg tror tålmodigheten vår vil belønnes, og anbefaler ingen å selge! Klaging er en del av pakken, på lik linje med abnormal haussing. Vi trenger litt av begge deler! Ha noen års perspektiv på investeringen så kan dette bli bra. I mellomtiden får man bare håpe og tro at fremtidige lovnader blir overholdt og at forskningen forblir like solid som frem til nå. Da har vi en vinner i neven! 
