Det var jeg som sendte inn spørsmålet til podcast:
Hvorfor «Lack of correspondence between in vitro and in vivo results»
Dette ble forklart av Jonas Einarson, som hadde snakket med Per Walday.
Dette gjelder PCI-teknologien generelt, og er en kjent sak. De må flytte forsøkene i musemodeller (in vivo) for å kunne se resultatene. Det er vanskelig å få resultater in vitra (cellesuspensjoner). Ulempen med dette er at det er mye lettere å gjøre det in vitra enn in vivo, men det svekker på ingen måte teknologien. Det er in vivo man ønsker å se effekten. Hadde det vært omvendt, så kunne man vært bekymret.
Det gjør bare screeningundersøkelser litt mer tungvint.
Eller mente Jonas Einarson som PW at dette er svært lovende og gode resultater. Nevner spesielt spennende resultater innenfor den leveringsteknologien som benyttes innen de nye mRNA covid-19 vaksinene.
Alt kan høres i starten av dagens podcast (01:50 - 04:50)