Disclaimer: Jeg eier aksjer i PCI Biotech og er ikke objektiv!
Innlegget er bare for gøy og underholdning en sommerlørdag, siden selve aksjen er dørgende kjedelig for tiden.
Selve leveringsteknologien er ikke overførbar med eksempelet mitt, siden det egentlig er snakk om opptak i endosomer og deretter frigjøring, endosomal relase, inne i en celle. Ha meg unnskyldt her @FiloD @Bra_Britt @StockDZ @Jubel og alle dere andre med medisinsk kompetanse. Det er prinsippet, og den kommersielle utfordringen jeg ønsker å sette et alternativt fokus på.
Jeg ønsker å skrive for å komme med mitt perspektiv på hvorfor PCI står i «dødens dal». Selskapet virker å stå støtt og lojalt ved sin strategi, noe jeg liker. Likevel; PCI er HØY risiko, det er ikke en sikker aksje å eie. Og kanskje et litt annet perspektiv kan ha en funksjon for lesere.
PCI Biotechs utfordring skrevet med bruk av flyreiser som metafor. For de som fremdeles husker flyreiser.
Se på teknologien som en flytur med bagasje.
Historisk bakgrunnen for levering:
Passasjeren skal ha med seg bagasje på flyet. Dersom det er lite bagasje uten sikkerhetsrisiko og komplikasjoner er dette noe selskapet ønsker at passasjeren tar med seg selv. Dette er inkludert i reisen og selskapet trenger ikke betale eller involvere noen andre i denne servicen. Det var lite sikkerhetsfokus på dette i tidligere tider, både i medisin og flytrafikk.
Dersom passasjeren skulle ha med seg mer bagasje hadde flyselskapene egne bakkeselskaper som sørget for levering til og fra flyet. Dette var inkludert i billettprisen og var en kostnad selskapene tok selv for passasjerene.
Dette er det historiske bakteppet for BP ved levering av medisin.
Moderne tider:
Det kommer opp nye selskaper med andre prismodeller, tjenester og ikke minst teknologi. Det etableres og utfusjoneres egne selskaper som kun leverer bakketjenester og som jobber eksklusivt eller semi-eksklusivt for flyselskapene med levering av bagasje.
Nye lavprisselskap (Moderna ex) tilbyr passasjerer å ta med seg bagasjen selv, og det blir svært populært med «carry-on» bagasje (Nano-lipider). De store selskapene tilbyr litt av det samme, men de må samtidig finne en løsning med større og mer komplisert bagasje. Noen av selskapene håndterer fremdeles levering selv og andre er eiere av bakkeselskaper. Noen tilbyr bagasje inkludert i billettprisen, ulike pakker med hva som er inkludert osv. Selskapene har investert stort i logistikk, teknologi og det er et stort antall mennesker ansatt.
De aller fleste selskapene ser på dette med bagasjelevering som en utgift, en nødvendig utgift, og noe de helst ønsker å få redusert til kostpris eller til og med som inntekt for å håndtere levering for andre.
Fremtiden
Her kommer PCI Biotech inn. De kan levere all bagasje, til og med kasser som egentlig er for store til å gå inn i flykroppen (naked DNA). Levering via PCI innebærer at passasjeren får en MYE enklere flytur, ingen sikkerhetskontroll, ingen brysom håndbagasje med komplikasjoner hvorvidt det er 75 eller 105 ml væske etc. For å gjøre dette må flyselskapet betale for en non eller semi eksklusiv avtale.
Problemet er:
-
De setter bagasjen på rampen inn mot flyet og må lyse kraftig på rampen for at det som skal inn i flyet skal passe inn. Dette er hemmeligheten for at alt passer, og er en teknologi selskapet har patent på.
-
Selskapet er ikke til salgs sånn at et stort flyselskap kan ta denne teknologien bare for seg selv.
-
Når flyet er fremme må passasjeren i hjemmekarantene på grunn av lyset de ble utsatt for ved bagasjeleveringen.
Så hva hindrer umiddelbart adoptasjon av denne løsningen.
- For det første er det ikke all bagasje som trenger spesiallevering. F.eks covid vaksinen. Det meste av forskning/utprøving i partneravtalene vil jeg tro skjer her, hva kan leveres uten belysning. Eller for å bruke metaforen med flyturen; hva kan bringes som carry-on, tannpasta men ikke shampoo? ALT som kan leveres like effektivt uten belysning vil leveres uten belysning. Vi må ikke bli naive og tro at eksterne farmaselskaper vil betale PCI for å benytte leveringsteknologi dersom de kan unngå det.
- For det andre vil nok selskapene (og det har vi sett med AZ) intensivere egen forskning på leveringsteknologi for å finne en egen metode for levering for på den måten å unngå en «brysom» tredjepart.
- For det tredje er det ikke alle som aksepterer en «sollys-karantene», dette er det ihvertfall en tradisjon for å mene. Men dette er kanskje mer en antagelse, hvor vi gjennom karanteneåret har lært at dette er mulig. Vi kan anta at villigheten til en karanteneperiode for å bli «kreftfri» er tilstede.
Hindre som må overvinnes:
Første hinder er: Virker PCI Biotech sin teknologi så bra som indikert og tidlige forskningsresultater tilsier?
Andre hinder er: Klarer farmaselskaper å utvikle egen teknologi som virker enten bedre, like godt eller i det minste tilstrekkelig bra uten å måtte benytte PCI Biotech?
Tredje hinder er: Hva skal selskaper betale til PCI Biotech for å benytte teknologien? Og hvordan skal regnestykket gjøres opp? Vi har antatte regnestykker for fimaChem, men ikke ellers.
Fjerde hinder er: Oppgradering og logistikk knyttet til medikamentene som skal leveres, selve lysingen, overordnete behandlingsmetoder, karantenen ++. Og ikke minst hvem som betaler for dette.
For å komme tilbake til sammenligningen, hvem betaler for utvikling, produksjon, levering og montering av rampen? Og hvor mye? Hvem eier rampen? Er det leverandør av belysningsteknologien, farmaselskapet eller sykehuset?
Betales det for installering og deretter «fri» bruk? Pr indikasjon? Pr levering? Pr suksessfylt levering? Betaler en for utprøving? Off-label use?
Nok av utfordringer og fremdeles mye som må falle på plass. Kanskje noen vet mer om dette? @Forsk @fleksnes @Sorlendingen @Investor
PCI skynder seg langsomt og virker meget sikker på IP, egen metode og plattform. De vet at ved forventete resultater på Release så forsvinner skepsisen og blir erstattet med inntekt. (Derfor er Release så smart som proof-of-concept, noe jeg hyller @Snoeffelen for å poengtere her for åresvis siden).
Jeg tror også farmaselskaper og ikke minst forskningsavdelingene til farmaselskaper består av meeeget oppegående individer. De skjønner dette og de kjenner til PCIs resultater. Når det gjelder de store selskapene er dette store tunge skip som trenger tid til å endre kurs; det er mange ansatte, mange opinionsledere i selskapene, mange meninger som skal overbevises, strategier som skal manifesteres og kanskje til og med redigeres. Det betyr ikke at de er dumme.
Hvis noen er dumme her, så er det vel heller meg og min flyreise
God sommer, og dersom du skal fly så kanskje du tenker på PCI Biotech