Ta en kikk på denne linken. Det er skrevet av en som kaller seg litenvannmelom og baserer seg på Ray Dalios prinsipper. Det er interssant lesning.
https://litenvannmelon.medium.com/all-weather-portfolio-in-norway-advanced-779800e1c490
1 Like
Nå sier du at enkeltaksjer ikke er et alternativ, men sånn som kriteriene ellers er satt opp ville jeg ha valgt en DGI-strategi. Dvs utbyttearistokrater som kan vise til en høy vekstrate for utbyttebetalinger over svært lang tid. Da kan du hente ut cash fra utbyttene hvis du ønsker det, eller reinvestere. Dersom kursene kollapser pga makrostøy får du bare desto flere aksjer når du reinvesterer. Dette er den enkleste måten å slå indeksen på uten å bruke masse tid på aksjer, men så kan man heller ikke regne med dobling over natta.
2 Likes
Er ikke det litt defensivt da? Når du kan få 10%+ i high yield. Hvis rentedelen gir 10% og man sitter 50/50 så skal aksjedelen gå ganske dårlig om man ikke slår bank totalt sett.
I High yield så var snittet i fjor ca 10% men de beste forvalterne klarte over 17% takket være gode deals. Så det er grunn til å håpe på kanskje 12-14% i år hvis man sitter i de beste fondene. Min personlige favoritt Heimdal Høyrente er forøvrig opp hele 1,78% YTD!
3 Likes
Der toucher du inn på det som har vært tanken min fra starten @investor.
Så lenge vi nå har et alternativ til aksjer (les: renter og obligasjoner), som faktisk kan generere en relativt stabil og god avkastning, så ser jeg ingen grunn til å ha hastverk med å få midlene plassert i et aksjemarked som er historisk høyt priset. High yield-fond vil generere bra med avkastning helt til de begynner å falle, men da faller også aksjemarkedet enda mer. Når aksjemarkedet faller vil renten komme ned og obligasjonsfondene som til nå har gitt dårligst avkastning, vil stige pga bedret kurs på de lange obligasjonene. Dette gir gode muligheter for rebalansering.
Hadde dette vært i 2021 og rentefond ga 1% avkastning, så ville det selvsagt vært annerledes. Og om aksjemarkedet fortsetter oppover i samme tempo som i 2023, så blir dette selvsagt alt for defensivt. Jeg har bare litt vondt for å se at dette bare går opp, opp, opp.
1 Like
Et alternativ er jo å inkludere ETFer. Du finner en ETF for det meste og de er oftest billigere enn fond
4 Likes
Å ha noen av verdens største selskaper i til felles i porteføljene gjør ikke at de to blir like i oppbygging, eksponering eller strategi.
Oljefondet er ca 70% aksjer, 28% renter og 2% eiendom. Krons løsning har sju varianter med ulik “risiko” , hvor den de kaller “medium risiko” er nærmest oljefondet med 74% aksjer pg 26% renter og ingen eiendom (men 6% i et aksjefond som er eiendomsfokusert).
Forskjellene i aksjesammensetningen er nødvendigvis kompleks, siden de har tusenvis av selskaper med forskjellig metode. Sammenlignet med oljefondet er Krons nokså nær på region, men noen prosent overvekt Europa, undervekt Asia, overvekt Latin Amerika, Afrika og Midt-Østen. På sektor, faktor etc så er Kron indeksnær pluss en stor bit Storebrand Global Multifaktor, mens oljefondet kjører indeksnær pluss fundamentalanalyse.
På obligasjonene har oljefondet en blanding av statlige og selskapsobligasjoner, mens Kron har en stor bit KLP Obligasjoner Global som er selskapsobligasjoner og en liten bit Nordea 1 US High Yield. KLP Obligasjoner Global er i tillegg valutasikret.
På eiendom så har oljefondet 2% unoterte eiendommer i et par storbyer, mens Kron har 6% i et eiendomsfokusert fond som har fokus på yield ( iShares Developed Markets Property Yield).
Så totalt sett så synes jeg de to er ganske forskjellige. At Kron ikke har noen variant med samme askjeandel, og heller ikke har utenlandske statsobligasjoner mener jeg er betydelig, og det hadde det vært enkelt å fikse! Da er det mer vanskelig med de “aktive” investeringene og eiendomsdelen, som Floppen helt riktig påpekte er vanskelig å kopiere. Men Kron kunne ha laget et 70-30 fond med samme valutaeksponering som oljefondet, og de kunne tatt halve prisen og fremdeles skummet godt med fløte, men det gjør de ikke, de selger Storebrand Global Multifaktor og KLP Obligasjon Global i en ny wrapper til 0.75% kostnad!
Edit: Skjermbildet fra Moenet er fra en annen risikoklasse som avviker enda mer. Beklager digresjonen Capaz.
2 Likes
No worries, interessant lesning for min del i hvert fall 
1 Like
Tilbake til det tråden egentlig handler om. 
Her er jeg enig. Nå som renter faktisk gir litt tilbake har jeg noe i korte renter (KLP Likviditet og KLP FRN) som jeg synes er en akseptabel avkastning tatt i betraktning at risiko er svært lav. Jeg har også noe i high yield, men der er det forskjell på fondene, jeg har Alfred Berg Nordic High Yield, som har 13.7% (i NOK) sist år.
Hva er bakgrunnen for at du vil ha utbyttefokus på aksjene dine?
1 Like
Hovedmotivasjonen min er at jeg vil ha en portefølje som er så “kjedelig” at den bare går av seg selv, med litt rebalansering innimellom, f.eks. 1 gang per år.
Jeg kan gjerne ta stor risiko i enkeltaksjer, men ikke med denne porteføljen. Det vil jeg ha ved siden av. Denne porteføljen skal bare dure og gå, og da har jeg lyst til å eie store, solide selskaper som tjener godt med penger og som tåler å gå gjennom en storm uten å knekke.
Jeg var innom tanken om å sette sammen en portefølje av utbytteaksjer selv her, men har slått det fra meg. Jeg orker ikke bruke så mye tid på det, og jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det bedre enn fondsforvalterne her.
EDIT: Så har jeg fått gode innspill på dette med Norge vs. Globalt, og jeg ser det at så lenge jeg kan komme inn på greie nivåer, så er jeg ikke fremmed for å investere en del globalt. Jeg er bare skeptisk til prisingen i øyeblikket, og da spesielt konsentrasjonen rundt de store amerikanske, som nevnt tidligere.
1 Like
Store, solide selskaper som tjener godt og tåler en støyt beskriver kvalitetsfaktoren. Problemet er at slike selskaper ofte er dyrt priset. Men de holder også ofte prisen godt. Dette er ikke en anbefaling, ville bare nevne at beskrivelsen ligner. Litt avhengig av faktorfilteret så kan kvalitetsfaktorfond også ha mye av de store 7, selv om dette jo ikke er de du sikter etter når du kommer med den beskrivelsen.
Det går fint an å starte i obligasjoner og fase inn i indeks over tid, eller når du ikke lenger får høydeskrekk av prisingen.
1 Like
Ja, tror faktisk det blir en tilnærmet ren obligasjonsportefølje fra starten av, og så faser jeg inn i aksjefond etter hvert, og litt større andel i global indeks enn jeg hadde tenkt før denne tråden. 
Kjører en tredeling mellom likviditetsfond, obligasjonsfond m/lang løpetid og high yield-fond fra start av.
1/3 Arctic Return
1/3 Alfred Berg Nordic IG Long Duration
1/6 Sissener Corporate Bond
1/6 Heimdal Høyrente
Får jeg 6-7% på dette i et år eller to, så er jeg happy og så får vi se hvor aksjemarkedet står etter hvert. Ingenting går i en rett linje rett opp i hvert fall, det er helt sikkert. Så har jeg tørt krutt når det trengs.
2 Likes
Når jeg ser nærmere på ulike globale indeksfond, så er det ganske så store forskjeller i hvordan de ulike er vektet. Har sett på DNB, KLP og Nordnet, og spesielt Nordnet skiller seg veldig fra de to andre. Er dette et “aktivt” valg fra Nordnet, eller er det andre ting som styrer dette?
Noen eksempler på hvordan fondene er ulikt plassert i ulike selskaper:
Apple: DNB/KLP ca. 5% / Nordnet <1,14%
Microsoft: DNB/KLP ca. 4,35% / Nordnet 8,69%
NVIDIA: DNB/KLP ca. 2% / Nordnet ca. 4%
Tesla: DNB/KLP ca. 1,17% / Nordnet 2,32%
Amazon: DNB/KLP ca. 2,32% / Nordnet <1,14%
Alphabet: DNB/KLP ca. 2,5% / Nordnet ca. 5,10%
EDIT: Fant svaret selv. Ser at alle de tre følger ulike indekser, og Nordnet sin referanseindeks er MSCI World ESG Leaders Index. Den skiller seg tydeligvis en del fra de andre, og har enda høyere konsentrasjon i de største selskapene - stikk i strid med hva jeg ønsker i hvert fall. Ser ut som “Storebrand Indeks - Alle markeder” er et indeksfond som har bedre spredning i investeringene.
3 Likes
Bare en liten reminder til de mange forslagene om utenlandske fond/ETF.
Husk å ha et bevisst forhold til valutarisikoen, jeg hadde i hvert fall vært veldig forsiktig med å kjøpe for store verdier i utenlandsk valuta nå vi i dag har en merkelig svak valuta i mine øyne.
Så min anbefaling ville vært å kjøpe et fond med valutahedge eller sikret valutaen selv gjennom bruk av terminer.
EUR/NOK 10-år ukentlige data
USD/NOK 10-år ukentlige data
3 Likes
Støtter den, hadde i utg.pkt ikke lyst til å ta valutarisiko overhode, men ser at da blir kanskje risikoen for stor andre veien, ved å ha for mye eksponering mot Norge.
Et alternativ er jo valutasikrede fond, men er i utg.pkt ikke fan av sånn “sikringsløsninger” heller
3 Likes
De har forskjellige indekser ja. Jeg ser du fant årsaken selv, men jeg kan likevel kjapt oppsummere noen kilder til forskjell.
ESG-filtrering. “Alle” har det i en eller annen grad, men metode og omfang er forskjellig. MSCI ESG-leaders bruker MSCI sin egen ESG rangering, og filtrerer så bort laveste 50% fra hver bransje. Det sier seg selv at det gir betydelig forskjell fra de som bare luker bort på produktbasis (tobakk, klasebomber, kull etc) og selskaper med kjente menneskerettighetsbrudd.
Så har man hvilke regioner som er med. “Global” betyr vanligvis “developed markets”, mens “Verden” vanligvis betyr “all world” altså inkludert fremvoksende markeder (EM). Også avhenger det av indeksleverandør eksakt hvilke markeder som er “developed” f.eks. så er Sør-Korea developed hos FTSE og emerging hos MSCI.
Til slutt så er noen indekser capped, altså at det finnes en maks størrelse på en enkeltposisjon, som kan påvirke andelen av de aller største selskapene.
Valutasikring skal normalt ikke lønne seg over veldig lang tid, men om du er redd for at vi er nær en bunn for krona er det potensielt billig forsikring så lenge krona ikke faller enda mer. Jeg har noe av indekseksponeringen min i valutasikret fond. Jeg tenker det går an å være litt opportunistisk med å gå inn og ut av valutasikring om man over hodet skal bry seg med det. Her er det andre på forumet som har mye mer peiling på valuta enn meg!
1 Like
Jeg deler tanken om at vi går inn i en tidsperiode hvor det kan være smart å ha en mer defensiv sparestrategi. Tangen uttalte nylig i media at han tror børsfesten er over, og at man bør være fornøyd med 3-6% i året.
Hvorfor har du flere av “samme type” aksje og rente fond? Er ikke Landkreditt / Heimdal Høyrente tilnærmet identisk produkt?
Det samme med 1. Fondsfinans Utbytte, 2. Sparebank1 Utbytte. 3. Landkreditt Utbytte. 4. Heimdal Utbytte?
Hva er fordelen med å ha flere like produkter?
Denne likte jeg! Jeg tenker å sette sammen en ligende portefølje og vekte den om hvert kvartal.
Men jeg ønsker å legge til noen utbytte fond eller blue chip aksjer som betaler jevnlig utbytte. Som kan brukes til å dytte inn i “Allværsporteføljen” underveis.
Har dere noen gode tips til en Utbytte ETF/fond som faktisk utbetaler, eller enkelt aksjer som kan holdes i 5-10år?
1 Like
Grunnen til at jeg vurderer flere fond innenfor samme kategori er for å få en best mulig diversifisering.
Vanskelig å vite hvem av de fire utbyttefondene som vil gi de beste resultatene fremover, så om man fordeler litt på hver så får man et snitt av avkastningen fra alle.
For min del er motivasjonen for å gjøre dette at det ville gitt enda mindre incentiv til å hoppe frem og tilbake fra fond til fond fordi det ene går bedre en det andre.
Siste år har feks Heimdal Høyrente gitt ca 17% og Landkreditt Høyrente ca 7,5%. Har man begge så hadde man fått ca 12,5%.
1 Like