For å regne kjapt på min siste post.
550 millioner delt på 44 tusen somaliere i Norge = 12.500 kroner for hver enkelt person på et år
Runde ned til 12 tusen, så har man en tusenlapp pr måned, pr person.
Hva er snittfamilie? Si 6 personer 
1000 kr per pers x 6 personer = 6000 kroner ut av landet, pr familie i snitt pr måned.
72.000 kroner cash ut av landet, pr familie på 6, i snitt.
Shit, hvordan senke fattigdommen her til lands.
Shit shit shit, hadde vi bare hatt noen konkrete svar…
Det er vel strengt opp til de fattige å ta valg som gir høyere inntekt.
Staten kan ikke tvinge folk rikere. Men legge til rette for et samfunn der utsettelse av nytelse, og å ta langsiktige valg belønnes.
Per idag insentiverer stat og kommune relativ fattigdom, via velferdsstaten og delvis innvandring. Ironisk nok. Klassisk cobra-effekt.
Takk, lærte noe nytt i dag også 
slight_smile:
Nå er vel lønnen din høyst regulert av staten her til lands, så at staten ikke er ansvarlig for mye av fattigdommen er feil.
Delvis uenig. Men det går fint. Det er jo kompliserte problemstillinger.
Prøv å doble alle statlige lønninger, og se hva som skjer med fattigdommen.
Den forsvinner neppe.
Edit: vi har den beste økonomiske mobiliteten i verden, nesten. Utrolig nok.
Edit2: vi snakker vel litt forbi hverandre her. Staten har selvsagt påvirkningskraft på fattigdom, ettersom staten lager spillereglene. Men jeg mener lønnsregulering i veldig liten grad er noe som skaper fattigdom. Presterer man godt, produserer mye verdi og forhandler på lønn, så skaper man sin egen skjebne. Staten kan ikke tvinge folk til å ta bedre valg, men må legge til rette og insentivere dette. Det motsatt mener jeg gjøres idag.
Du misforstår meg.
Jeg mener ikke at fattigdom kan forminskes med økte skatter, men tvert imot det motsatte.
Er det noe som er fordyrende så er det statlige ansatte, og i hvert fall dersom de skal kvotere inn mindre effektive ansatte for å forvrenge virkeligheten og tilpasse den til deres eget statusbehov og image hvor de skal fremstå som kunnskapsrike og hjertegode politikere som kjemper for fellesskapet.
Ja, da er vi egentlig helt enige, såvidt jeg kan se.
Det at det slås mye politisk mynt på allokering av kapital til fattige, og at disse summene må økes for å utrydde fattigdom, er utrolig intellektuelt uærlig. Alternativet blir, av venstresiden ansett som umoralsk. Her burde høyresiden sette skapet på plass, men virker ikke som om de tørr.
Jeg er helt enig i at et forsøk på løsning går motsatt vei. Slankere stat, mer ansvar hos individet, etc. Utrolig at dette blir sett på som underlegent moralsk blant den gemene hop.
Edit: kort oppsummert ønsker jeg å lære fattige å fiske, mens politikere gjerne vil gi fattige en fisk… Slik at de for alltid er helt avhengige av staten. Slik kommer man ikke ut av fattigdom dessverre:(
“Fattigdom” er komplisert. Den store forskjellen i Norge er mellom de som er i arbeid og de som ikke er det, men som kun er avhengig av offentlige ytelser som trygder og ulike stønader. For disse er skattelette lite relevant
Den relative fattigdommen, som husholdninger med barn med vedvarende lav inntekt, kan man ikke fjerne med enkle grep.
For å ta et eksempel. Om alle husholdninger i Norge doblet sin disponible inntekt, ville fordelingskurven sett noenlunde lik ut, og dermed den norske barnefattigdommen likeså.
Grunnen er at den internasjonalt defineres som lavere enn 40 eller 50 prosent av medianinntekten til alle husholdninger i landet. Uavhengig av de respektive lands levekår.
Statistikken jeg viste deg took utgangspunkt i de med 60% lavere inntekt eller mer i forhold til medianinntekten, da sitter man ikke igjen med en skit. Man er lutfattig! Disse menneskene har mangel på arbeidsplasser som vil gi de nok arbeid og dugende lønn, og de betaler like mye skatt på varer og tjenester som du og jeg.
Når Norge skal tilpasse seg fraværet av oljeinntektene blir vi nødt i hive folk ut av landet for at ikke skatten skal gå til 70-80%.
Ja jøss. Hvor skjer det? Noe kilder eller konkrete eksempler?
Vil tro de fleste innvandrere først finner seg jobb i lavtlønnsyrker der det ikke “trenges” stor kompetanse og de enkelt kan læres opp og språket ikke er så viktig i første omgang. At de er mindre effektive i den type jobber tviler jeg sterkt på.
Jeg tror uansett det er rimelig ulogisk og langt i fra sannheten at innvandrere blir kvotert inn eller ansatt fremfor nordmenn med samme kompetanse.
Det med at enkelte jobbstillinger oppfordrer søkere med annen landbakgrunn å søke er ikke ensbetydende med at de blir ansatt.
Med skattelette så regner jeg også inn at man deregulerer samfunnet.
Hvorfor skal man gå 4 år på høyskole for å passe barn i barnehager? Høres jo ut som en fin førstejobb for de som dropper ut av skolen etter ungdomskolen, i stedet så går disse og føler seg som outcasts i samfunnet da de ikke har fulgt normen med skole på mer skole. Disse ender i stedet opp på NAV…i hvert fall en god del av dem. Og psykiske problemer florere blant disse.
Hvor lutfattig man måtte være, er avhengig av nivået på landets medianinntekt.
For å ta et eksempel fra SSB:
Medianinntekten for en husholdning for et par der yngste barn er mellom 0 og 6 år ETTER SKATT var i 2018 kr. 787.700.
Dvs. at 50 prosent av medianinntekten etter skatt da var nær 400.000 kroner. Lutfattig blir et veldig relativt begrep.
Får krysse fingrene.
Vi kan begynne med å sende hjem igjen flyktninger som kommer fra land som er trygge, da behovet for beskyttelse er borte hos de.
Jeg forklarte deg at i følge statistikken så var det tatt utgangspunkt i de som tjente 60% eller mindre enn median. Dette blir 315.000 kr eller mindre i året fordelt på to voksne og barna deres.
Da er man lutfattig, bom basta 
Du trenger en treårig bachelor for å jobbe som barnehagelærer eller pedagogisk leder. Det blir også ansatt barn og ungdomsarbeidere som har gått videregående, hvert lærlinger og bestått fagbrev. Så har du assistenter som ikke nødvendigvis trenger å ha noe relevant kompetanse, men det er nok uansett de med relevant arbeid med barn som blir ansatt.
Grunnen til at en trenger utdanning og kompetanse med barn er fordi det finnes en barnehagelov og en rammeplan som barnehager må jobbe etter. Det kreves et pedagogisk innhold.
Noen kan nok fint klare å jobbe i barnehage og lære seg det som kreves etter å ha droppet ungdomskolen, ellers er denne påstanden utrolig kunnskapsløs, beklager!
Det kreves personlighet og sunn fornuft. Man trenger ikke mer enn å følge de biologiske innstinktene sine for å skjønne hva et barn trenger. Personlig husker jeg nesten ingenting fra barnehagen, kun at det var krangel om å få tak i den beste trehjulssykkelen.
Du om det. Jeg vet ikke når du gikk i barnehage, men mye har endret seg bare siste ti år. Ikke minst hva som kreves av innhold, både fra politikere som setter rammene og av foreldre.
Ja det er sikkert derfor ingen mislykkes som foreldre og det bare finnes glade familier.
Poenget var at man på mange steder i arbeidslivet ikke sitter igjen med merverdi eller avkastning når staten skal detaljstyre arbeidslivene og hverdagen våres.
10,5% uføre er ny rekord for Norge AS.
Ikke så galt tall dette med en arbeidsstokk på 100% 
Dvs 90 % av arbeidsfør alder er frisk
Noen land som har friskere befolkning?
Vi har vel blant de sykeste befolkningene i verden? Dobbelt så høyt sykefravær sammenliknet med Sverige blant annet?
Og hvor stor andel av arbeidsstyrken er i jobb i Norge?
Takket være de herlige statlige insentivene:) Eller kanskje vi bare er mye sykere enn våre naboer. Hvem vet.