Det er erstatning saka som er kun 5%.
Om produksjon: QEU betaler 10 brønner og så får dei 50% etter det.
2 Likes
Det stemmer. 
1 Like
Hvilket av aksjene har dere ?
Qgas, bedre eksponert mot eventuell erstatning og får likevel 50% av inntektene ved utvinning.
Edit : QGas får 95% av en eventuell erstatning, så QGas er et rent bet på Quebec som var årsaken til at jeg kjøpte QEC i utgangspunktet for en del år siden, var vel like etter krigen brøt ut i Ukraina. Det som skjer i Midtøsten og handelskrigen med USA er også en positiv driver.
Edit 2: Er verdt og merke seg hvilke erstatningsbeløp det snakkes om og hva som vil skje ved eventuell utvinning, her snakker vi eventuelt store beløp.
1 Like
Deloitte-rapporten ble laget før QGAS-spin-offen, så rapporten fordeler ikke verdiene mellom dagens QEC og QGAS.
Men den viser størrelsesordenen på verdiene Questerre mente Québec-ressursene representerte.
Og det er viktig å skille mellom to ting:
-
Erstatning:
Dette er scenarioet Deloitte primært beregner. Det høyeste scenarioet er C$4,8 mrd. -
Utvinning:
Hvis Québec i stedet åpner for kommersiell utvikling, er det ikke Deloitte-beløpet på C$4,8 mrd. som skal deles. Da snakker vi om den økonomiske verdien av selve Utica-prosjektet, som potensielt kan være betydelig større.
Questerre har selv sagt at de mener Deloitte-estimatene for tap er vesentlig lavere enn den økonomiske verdien av funnet dersom det får utvikles.
2 Likes
Edit :
Det viser at en kanadisk provins som har hatt fracking-forbud i over 10 år nå vurderer politikken på nytt.
New Brunswick skal blant annet vurdere teknologi, miljø, økonomiske gevinster og folkelig støtte.
1 Like
Status update summary
15 Jul, 2026
1 Like
2 Likes
Hva betyr meldingen ?
Innterrresen for aksjen falt momentant
MB 1430
Lenge ansett som politisk begravd i Quebec, ser skifergass ut til å gjenvinne en viss aksept når den presenteres ikke bare som en ressurs som skal utnyttes, men som en måte å redusere Quebecs energiavhengighet av USA på.
En ny Synopsis-La Presse-undersøkelse , gjennomført blant 1 000 quebecere fra 10. til 13. september, viser en befolkning som praktisk talt er delt i to i saken: 38 % av respondentene sier de er for «utnyttelse av skifergassreserver i Quebec», sammenlignet med 37 % som er imot det.
En fjerdedel av respondentene er fortsatt usikre.
Men resultatene endrer seg betydelig når saken settes i sammenheng med energisikkerhet.
I et annet spørsmål ble respondentene informert om at mye av naturgassen som konsumeres i Quebec passerer gjennom USA, og at Donald Trump hadde tatt opp muligheten for å kutte gassleveransen til Ontario — og dermed Quebec — som svar på kanadiske trusler om å stanse elektrisitetseksporten.
Da de ble spurt om de ville være for å utnytte Quebecs skifergass for å «øke dens energiautonomi», svarte 56 % positivt, sammenlignet med bare 25 % som var imot. Andelen ubesluttsomme velgere faller til 19 %.
Dette argumentet endrer betydelig sektorens erklærte akseptabilitet: mellom de to spørsmålene økte støtten fra 38 % til 56 %, mens motstanden falt fra 37 % til 25 %.
“Det er stor følsomhet for energisuverenitet,” bemerker Youri Rivest, partner i Synopsis, i La Presse .
Et flertall til og med blant PQ
Resultatene etter politisk tilhørighet er kanskje enda mer avslørende.
Uten konteksten av energiautonomi er utvikling av skifergass mer populært blant konservative velgere, med 62 prosent, og CAQ-velgere, med 48 prosent. Liberale velgere er helt delte, med 38 % for og 38 % imot, mens opposisjonen dominerer blant PQ- og Solidaire-velgere.
Når spørsmålet om energiautonomi introduseres, endrer bildet seg.
Skifergassutvikling fikk 77 prosent støtte blant konservative velgere, 64 prosent blant CAQ-velgere, 64 prosent blant liberale og 51 prosent blant PQ-velgere.
Québec solidaire er det eneste av hovedpartiene hvis velgere ikke overstiger 50 %.
Resultatet antyder derfor at debatten om naturgass ikke lenger overlapper perfekt med de vanlige partilinjene når spørsmålet formuleres i lys av forsyningssikkerhet.
Denne utviklingen skjer samtidig som skifergass har kommet tilbake til valgkampen i Quebec.
Christine Fréchette, som hadde åpnet døren for saken igjen under CAQ-ledervalget, reagerte på valget lørdag med å si at hun oppfatter mer åpenhet blant quebecere.
CAQ-lederen har imidlertid ikke forpliktet seg til å gjenopplive operasjonen. Hun sier at hun ønsker å måle sosial aksept før hun går videre, og indikerte lørdag at hun ennå ikke er på det punktet hvor hun konkluderer med at det er nødvendig å gå videre.
Éric Duhaime går mye lenger. Det konservative partiet i Quebec foreslår å oppheve det nåværende forbudet og tillate utnyttelse av naturgass fra Utica-formasjonen, under visse betingelser for sosial aksept og lokale fordeler.
En bransje som har vært forbudt siden 2022
En gjenoppliving ville kreve en betydelig lovendring.
I 2022 vedtok Legault-regjeringen loven, hovedsakelig for å sette en stopper for leting og produksjon av hydrokarboner. Siden 23. august samme år har det vært forbudt å lete etter eller produsere olje og naturgass i hele Quebec.
Regjeringen i Quebec påpeker selv at den har blitt den første delstaten i Nord-Amerika som forbyr leting og produksjon av hydrokarboner.
Loven hadde også hatt en svært bred enighet i nasjonalforsamlingen: den ble vedtatt 12. april 2022 med 96 stemmer mot ingen, med 10 avholdende.
Fire år senere er imidlertid den politiske og geopolitiske konteksten ikke lenger helt den samme.
Handelskonflikten med USA har brakt sårbarheten til grenseoverskridende forsyningskjeder tilbake i forgrunnen, på et tidspunkt hvor Quebec fortsatt forbruker naturgass uten å produsere den på sitt territorium.
Synopsis-La Presse-undersøkelsen viser ikke at det nå finnes enighet om å oppheve forbudet fra 2022. Når det gjelder det generelle spørsmålet, forblir quebecere nesten helt delt.
Men det viser noe politisk betydningsfullt: så snart Quebec-gass presenteres som et verktøy for energiautonomi i møte med USA, skifter balansen og et flertall av respondentene støtter utnyttelsen av den.
Noen uker før valget har en sektor som Quebec lovlig fordømte for bare fire år siden, nettopp gjenvunnet en plass i energidebatten i Quebec.
3 Likes
Skal heller ikke se bort fra at det kan være en større sammenheng mellom Canada, EU og det som nå skjer rundt gassen i Quebec.
Teorien min er at dersom Ottawa ønsker å bygge Canada opp som en viktigere energileverandør til Europa, kan det etter hvert bli interessant å få løst konflikten rundt Utica-gassen i Quebec. Canada har allerede flere LNG-prosjekter, men en løsning i Quebec kan potensielt gi tilgang til store lokale gassressurser og en østlig eksportmulighet mot Europa.
Det er selvfølgelig ikke dokumentert at Ottawa legger press på Quebec. Men tidslinjen er interessant:
29.–30. juni møttes Canada og EU i Montréal om energisikkerhet, LNG og energileveranser til Europa.
- september gikk Questerre, Utica og Quebec inn i en konfidensiell mekling om gassressursene, med minst 120 dager.
14.–15. september ble Quebec-prosjektet Kino Aski LNG presentert på Canada Investment Summit, med Europa som mulig eksportmarked.
16.–17. september møtte Carney EU-ledelsen og snakket konkret om at Canada kan levere LNG til Europa i stor skala, blant annet gjennom ny infrastruktur på østkysten.
29.–30. oktober kommer Canada–EU-toppmøtet i Montréal, hvor det er varslet konkrete leveranser innen energisamarbeidet.
Det kan selvfølgelig være tilfeldig timing, og Canada har andre alternativer enn Quebec. Men hvis Ottawa ønsker å tilby Europa mer energi fra østkysten, blir spørsmålet om Quebecs store Utica-ressurser plutselig mer strategisk enn de har vært på lenge.
Det er derfor jeg synes det blir spennende å følge hva som skjer med meklingen frem mot oktober og om Quebec/Utica dukker opp i kommunikasjonen mellom Canada og EU.
Hvis det faktisk ligger føderalt press bak kulissene, er det ikke sikkert vi får vite det før en eventuell avtale foreligger.
1 Like