Vet akkurat hva du mener.
Jeg har litt problemer med å bruke på meg selv. Gikk lenge å vurderte å kjøpe meg ny telefon da den gamle holdt på å ta kveld. Men syns det var litt “råflott” å bruke 10 000 kr på meg selv.
Men på den andre siden har jeg ingen problemer å bruke penger på samboer og barn når dem trenger noe. Bilen som samboer disponerer var dårlig for en liten stund siden. Skaffet ny/brukt bil, kun gått 65 000km. Guttungen trenger klær/sko whatever. Da kjøper jeg kvalitet slik at det holder.
Samboer hadde knust telefon, ingen problem, det ordner vi.
Men når jeg selv skal ha noe… En lang tankeprosess før jeg trekker på avtrekkeren. Helt merkelig.
Edit: I tillegg er jeg veldig nøye med å ha det finansielle i orden før jeg kjører på med prosjekter. Vi har ikke mye lån på huset, men jeg vil heller ikke ha noe mer. Gir oss et muligheter, og lite bekymringer ved renteoppgangen.
Har lønnskonto, sparekonto, aksjekonto, felles-konto osv. Men lite kryssning av midlene. Ting går inn på sparekonto og aksje, men så og si aldri ut. Ergo så kan jeg fint dekke større prosjekt med å ta fra sparekonto, men setter heller av midler på en “fleksibel” konto for å betale oppussing, verksted, bytte av hvitevarer hvis det dukker opp osv.