Det er sikkert forskjell på snittmannen i Oslo og på bøgda, men… slike stereotypier er kun nyttige for å slippe å ta innover seg nyanser. Hva er en «feministmann? Jeg tror mannsrollen har utviklet seg i positiv retning de siste 40 årene. Forståelse for følelser og validering av dem er for eksempel et ess i ermet i alle relasjoner. Mer tid med barna og mer deltakelse i tradisjonelle kvinneoppaver er bra for både barn og mann og kvinne. Det å la seg påvirke av sine nærmeste betyr ikke at man slutter å tenke eller slutter å sette grenser. Kan hende jeg fullstendig bommer med eksemplene, men mitt hovedpoeng er; mange menn har godt av å bli mer «feminine» på noen områder. Blir ikke mindre mann av det 
Og alt med måte. Jeg tror at hvert kjønn har noen funksjoner som mest naturlig kan fylles av hvert respektive kjønn, og at vi på gruppenivå tiltrekkes de «klassiske» maskuline og feminine erke-egenskapene. Men en «moderne» mann kan ikke bare være tøff og hard og kompromissløs, heldigvis.
For å prøve å forklare litt hvorfor jeg steiler sånn over din nedlatende beskrivelse av «feministmenn/cafe latte menn»: Du har sikkert hørt uttrykket «store gutter gråter ikke». Variasjoner over dette temaet har mange gutter/menn fått høre i oppveksten. Spol frem til en scene fra et ekteskap; konen gråter og mannen skal trøste. Det kan være en fordel å ha internalisert en holdning om at grining ikke er farlig, hvis målet er å være der for henne. Eller spol frem til en scene i mannens liv hvor noe vondt skjer, og mannen forsøker å holde det på avstand eller bagatellisere det. Det kan gå bra, ofte gjør det det, og av og til er det helt riktig å prøve å ta litt perspektiv og «skjerpe seg». Men ofte er det like riktig å gå inn i smerten, grine litt og til og med sette ord på det, og være sårbar. «Forståelse må komme før rådgivning» kan være en fin leveregel i en del situasjoner. Veien til forståelse går sjeldent gjennom skråsikkerhet eller kamp, men gjennom nysgjerrighet på andres perspektiver og deretter en validering av deres subjektive følelser. Det må ikke forveksles med ryggradsmangel; tydelighet og grenser kan fint kombineres med en slik inntoning.
Det at en ekte mann står opp for det han mener selv om det fører til konflikt er din påstand. Min påstand er at det fins meninger som er verdt en konflikt og at det fins meninger som ikke er verdt en konflikt. Så kanskje en «ekte» mann velger sine kamper, og spiller de rundt seg gode gjennom å tilpasse seg innenfor egen integritets grenser? Gjerne etter å ha tenkt seg om to ganger.
Det kan hende at du tenker at testo-mannen ikke er så langt unna det bilder jeg tegner opp, i så fall føles sikkert hele denne ranten malplassert, men begrepene du bruker gi meg noen assosiasjoner som vekket pennen i meg
